Tale: Hvilket potensiale har norsk lam i framtiden og hva skal til for å komme dit?

Innledning

Takk for invitasjonen og takk for initiativet til et toppmøte om norsk sau/lam. Norsk produksjon av sau/lam er vel verdt et slikt ”toppmøte” som vi skal ha i dag! 

Produksjonen står for overfor utfordringer, men også gode muligheter. Jeg har nå bare 15 minutter til innlegg, og må derfor være kort. Men jeg vil komme tilbake til flere aktuelle forhold under debatten.

Distriktspolitikken, inkl. landbrukets rolle

• Regjeringen legger stor vekt på en best mulig distrikts- og regionalpolitikk.
• Regjeringen har bl.a. tilført kommuneøkonomien mye midler og satser på landbruket gjennom økte rammer ved de siste tre årenes jordbruksoppgjør. 
• Hvorfor gjør vi dette? Jo, fordi landbruket en bærebjelke i mange lokalsamfunn i distriktene, som ressurs for sysselsetting og bosetting og ved produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder.

Regjeringens mål for norsk landbruk

• Ha en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt og variert landbruk over hele landet. 
• Selvforsynt med jordbruksvarer som vi har et naturlig grunnlag for å produsere i Norge, som grovfôrbaserte husdyrproduksjoner.
• Aktivt landbruk over hele landet som grunnlag for levende bygder.
• Bevare kulturlandskapetBidra til næringsutvikling basert på miljø og bærekraft
• Trygg mat
• Satsing på økologisk produksjon
• Tiltak for å redusere rovviltproblemene.

Klimakrise:

• Vi arbeider med en stortingsmelding om landbruk og klima som blir lagt fram neste år. Der vil vi gjennomgå all forskningen som er gjort på området per i dag, og vurdere om vi skal gjøre tiltak.
• Som alle drøvtyggere bidrar sauen også til klimautslipp gjennom utslipp av metan fra fordøyelsen og utslipp av lystgass fra produksjon av fôr. Som for alle andre sektorer i samfunnet, er klimaspørsmålet derfor også en utfordring for sauenæringa.
• Men i Norge må vi utnytte de naturressursene vi har, slik som for eksempel utmarksbeiter. Norsk landbruk skal produsere det som forbrukerne vil ha og som kostholdsrådgiverne anbefaler oss å spise. Deriblant sauekjøtt.
• Selv om klimaspørsmålet er utfordrende for oss i landbruket, representerer det ikke noen grunnleggende trussel mot produksjonen som sådan. Vi må imidlertid sette oss ned å vurdere om vi kan sette i verk tiltak som gjør produksjonen mer klimavennlig. Dette vil vi komme tilbake til i stortingsmeldingen.

Internasjonale råvarepriser økt

• Verdensmarkedsprisene har økt, særlig for korn- og melke-produkter. Relativt liten endring for kjøtt.
• Landbrukets produksjonsmuligheter styrkes, fordi konkurranse-kraften styrkes 
• Legitimiteten for norsk jordbruk: det kan få betydning for prisen på mat og folks holdning til den.

På gårdene begynner bonden å merke endringene. Kraftfôret og gjødsel dyrere. Budsjettnemnda for jordbruket vil nå vurdere prisøkningene, og det kan gå mot justeringsforhandlinger nå i høst.

Produksjon sau/lam:

• Markedssituasjonen for kjøtt er spesiell i 2008 fordi vi samtidig har underskudd av både sau/lam, storfe og gris. 
• For sau har vi i 2008 en underdekning på 2.900 tonn i følge siste prognoser fra markedsregulator Nortura. (3.800 tonn er importert, slik at vi har nå et import-overskudd på +900 tonn.)
• Jeg vil legge vekt på september-prognosene fra Nortura som viser at vi i 2008 vil produsere om lag 23.100 tonn kjøtt av sau/lam i Norge, som er +1 % i forhold til 2007. Dette viser at vi har lykkes med å stoppe en trend med redusert produksjon av sau/lam!
• I tillegg til endringer i produksjonen må vi også se på utviklingen i norsk kjøttforbruk. For sau/lam forventer vi en økning på 3 % i år.
• Utvikling i både produksjon og forbruk av kjøtt. Forbruket øker mer enn produksjonen.
• Men dette er ikke et problem, men en mulighet og et potensiale for norsk sauehold ! Prognosene for 2009 viser også økning i produksjon på 1 %. Håper næringen satser for å nå en økning ut over dette !
• Tall fra i vår viser at etterspørselsveksten fra 2006 til 2008 (mars-prognosen), har en verdi på 1,3 milliarder kroner på målprispunktet.
• Oppnår målpris.
• Med delvis underdekning, målprisene kan oppnås fullt ut og med lave omsetningsavgifter.
• Kvalitet: Mye skryt av norsk lammekjøtt på Bocuse d’ Or-arrangementet i Stavanger. Jeg synes det norske lammekjøttet har en svært god kvalitet, og at det er et produkt norsk landbruk kan være stolt av! De norske forbrukerne viser dette gjennom økt omsetning av norsk sau/lam!
• Lokal matproduksjon viktig! Matspesialiteter som Varangerlam og mange andre, gir mulighet for å oppnå gode priser i markedet og til å ivareta norsk mattradisjon og matkultur!

Nærmere om sau 

• Vi SKAL dekke innenlands etterspørsel med varer som kan produseres i Norge, som sauekjøtt 
• Spesielt for storfe og sau at vi har problem med markedsbalansen.
• Denne situasjonen tar vi svært alvorlig. Det var derfor grovfôrbasert husdyrhold er så høyt prioritert i inneværende jordbruksavtale. 
• Sett over 3 år (2007-2009) gir regjeringens tre jordbruksoppgjør en mulighet for en økning i inntektene for store deler av saueholdet med i snitt på 85 000 kroner per årsverk.
• Det har vært 10 magre år for landbruket. Det snur vi ikke på en dag. 
• Har nå hatt tre jordbruksoppgjør med betydelig rammeøkning. 
• Med økte målpriser, mer støtte over statsbudsjettet, jordbruks-fradraget og volumøkning i produksjonen, så mener jeg klart at regjeringens tiltak har hatt en god positiv effekt for norsk landbruk.

Rovvilt

• Rovvilt i beiteområdene er en stor utfordring for mange produsenter av lammekjøtt. 
• Den sterke satsingen på å redusere rovviltkonflikten, viser at regjeringen erkjenner omfanget av utfordringene og gjør noe med det.
• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak økes til totalt 91 mill. kroner (økning på 40 mill. i 2009, hvorav 20 mill. i RNB 2008).

Kulturlandskap:

• Sauen uvurderlig når det gjelder å ivareta kulturlandskapet, både innmark og utmark.
• Vi har derfor videreført satsingen med økt beitetilskudd.

Struktur:

• For å få nødvendig volum-økning i produksjonen er det nødvendig både i saue- og storfeholdet med tiltak for bruk med større besetninger.
• Samtidig gjennomfører vi tiltak for å styrke de mindre enhetene, med  økt husdyrtilskudd i de laveste intervallene, redusert bunnfradrag og i 2007 redusert omsetningsgrense for å få produksjonstilskudd .
• Hvordan gjennomføre nødvendig produksjonsvekst på 30.000 sauer ? Det innebærer enten økning på +2 sauer pr. sauebruk eller 200 nye bruk med 150 vinterfôra sauer.
• Spørsmål til næringa: Hvordan mener organisasjonene som deltar her i dag at vi bør prioritere mhp. struktur ?

Samarbeid:

• Produksjonssamarbeid om f.eks. foredling av spesialprodukter er viktig.
• Samarbeid i primærproduksjonen er ikke ulovlig. Men en kan ikke forvente å få samme tilskudd for 1 stor enhet hvor flere samarbeider om saueholdet, som for samme driftsomfang spredt på flere små enheter. 
• Norsk Sau og Geit: Stor betydning som avlsorganisasjon og med ansvar for mange viktige faglige tiltak.

Økologisk produksjon:

Vektlegger satsing på økologisk drift. Spydspiss i utviklingen av miljøvennlig landbruk. De grovfôrbaserte husdyrproduksjonene viktigst for å oppnå målene om 15 % andel produksjon og forbruk. Satsingen på økologisk produksjon er viktig både for miljøet inkl. produksjonsgrunnlaget og i markedssammenheng.

Faglig dyktighet / Kostnader i produksjonen

• Nivå produksjonskostnadene, som f.eks. ved behov for investeringer i nye fjøs – reduserte kostnader gjennom modeller som ”Folkefjøset”.

Avslutning

• Sist, men absolutt ikke minst, vil jeg understreke det arbeidet som leddene etter primærprodusent gjør. 
• Markedsaktørene, Nortura og bedriftene i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) gjør en stor innsats for å utvikle og produsere varer forbrukerne vil ha.
• Bedriftenes satsing på kvalitet er svært viktig!
• Opplysningskontoret for kjøtt: Viktig arbeid for at forbrukerne skal ha oppmerksomhet rettet mot norsk sau/lam !
• En effektiv varekjede gir mulighet for et prisuttak i markedet i samsvar med myndighetenes forutsetninger.

Viktig at alle ledd i verdikjeden for sau/lam trekker i lag for å oppnå et best mulig resultat for både produsentene og forbrukerne!