Tale: Hvorfor satse mer økologisk

Kjære forsamling,

Innledning - generell refleksjon rundt verdensmarkedet

For bare få år siden var økologisk mat noe vi nesten ikke snakket om. Nå er de fleste opptatt av økologisk, og Norgesgruppen har gjort det til hovedtema på sin samling for kunder og leverandører.

Her er representanter for norsk landbruk sine viktigste kunder. Jeg er bonde og har, som dere vet, et sterkt fokus på landbruksnæringas rammevilkår. Vel vitende om at uten dere så er det ikke grunnlag for noe jordbruk i Norge. – Vi er i samme båt….. bokstavlig talt.

Derfor er jeg opptatt av at hele verdikjeden for mat skal ha gode rammebetingelser og være konkurransedyktig. Vi må, sammen, finne ut hvordan. Jeg er glad for anledningen til å kunne innlede med hvorfor vi i regjeringen og politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet er opptatt av å satse på økologisk matproduksjon.

Jeg har lyst til å starte med noen refleksjoner rundt verdens matvaremarked og jordbruksproduksjon. Vi er i en spesiell situasjon.

Verdensmarkedsprisene stiger til dels voldsomt på korn- og melkeprodukter. 

• Delvis skyldes det økt etterspørsel, som følge av betydelig økonomisk vekst i store utviklingsland som India og Kina.
• Delvis skyldes det vær og klima¬katastrofer og økt konkurranse om jordbruksarealene for produksjon av bioenergi.  

Verdensmarkedet for mat med andre ord i endring. Og for å sitere the Economist fra desember: ”Cheap no more”.  

Jeg er selvsagt spesielt opptatt av hva dette har å si for vår visjonen for det norske landbruket, matproduksjonen og utviklingen i bygdene – ja hele det norske samfunnet.

Nå er det nødvendig for alle som jobber med mat, uansett om det er kjøpmannen på hjørnet eller om det er politikere, å tenke igjennom hva dette kan bety for oss.

Økologisk produksjon og global matvaresikkerhet 

Temaet i dag er økologisk produksjon. Regjeringen har som kjent satt seg offensive og ambisiøse mål på dette området: 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015.

Noen av dere har kanskje registrert at det stilles spørsmål ved hvor riktig det er å satse på økologisk produksjon i en situasjon der verden, mer enn noen sinne, trenger mer mat. 

Er økologisk mat et luksusfenomen forbeholdt den rike delen av verden? 

FNs Matevarorganisasjon FAO arrangerte i mai 2007 et seminar om økologisk landbruk og matvaresikkerhet. Konklusjonen derfra var klar:

Omlegging til økologisk produksjon truer ikke verdens matvaresikkerhet. 

I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en tvert imot kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder. Hvorfor det vil mange spørre. Det er et komplisert resonnement og jeg vil nøye meg med å si at forskerne mener at:

• Økologisk produksjon er bedre tilpasset et mer variert klima.
• Metodene har også fordeler med hensynt til vannkvalitet, vannhusholdning, jordkvalitet, biodiversitet og økologisk stabilitet.
• Økologisk landbruk kan også bidra til å sikre sysselsetning på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og bedre ernæring til bønder.

Økologisk, klima og miljø

Oppmerksomheten rundt miljø er større enn noen sinne. Spesielt når det gjelder utfordringene knyttet til klima, men også rundt bærekraftig utvikling og miljøspørsmål generelt. 

For landbruket er det helt sentralt at vi arbeider målbevisst for et stadig mer miljøvennlig landbruk. Landbrukets legitimitet avhenger av det. Et miljøvennlig landbruk er en del av den kontrakten vi har inngått med samfunnet. 

I miljøsammenheng er det klima som uten tvil er det mest sentrale temaet for tiden.  Regjeringen har nettopp inngått et klimaforlik som innebærer at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. For landbruket vil sentrale elementer i klimaarbeidet framover blant annet være knyttet til 

• Skogens rolle som en del av løsningen på problemene
• Bioenergi
• Jordvernets rolle 
• Reduksjoner i klimautslipp fra jordbruksproduksjonen

Økologisk landbruk er et sentralt ledd landbrukets miljøarbeid. Når det gjelder klimaspørsmål spesielt, finnes det foreløpig lite kunnskap om hvilken rolle den økologiske produksjonsformen kan spille. Dette er ett av en hel rekke spørsmål knyttet til klima og landbruk, som det er behov for å forske mer på. 

Klimadebatten må imidlertid ikke bli så altoverskyggende at vi helt glemmer andre viktige miljøutfordringer i landbruket, for eksempel knyttet til forurensning og opprettholdelse av kulturlandskapet. 

Det er helt sentralt at vi opprettholder ”trøkket” på denne delen av miljøarbeidet, og i dette arbeidet ser jeg på økologisk produksjon som en spydspiss. 

Økologisk produksjon er både miljøvennlig i seg selv. Og kunnskapen som genereres brukes til å gjøre det øvrige landbruket mer miljøvennlig. 

Fokuset på miljø og klima i media og samfunnet generelt gjør også at man som forbruker blir mer oppmerksom på, og kritisk til, hva man handler.

Dette ser vi blant annet et utslag gjennom debatter i media om miljømerking og klimamerking av varer, og ikke minst ser vi det på den store økningen i etterspørselen av økologiske matvarer. 

For å oppsummere: Vi satser offensivt på økologiske mat, og mener det er viktig for norske landbruket;

• fordi vet er et godt virkemiddel i arbeidet med å utvikle et så miljøvennlig landbruk som mulig 
• for å sikre norske produsenter får ta del i den etterspørselsøkningen vi opplever på området .

Omsetning

Tre av fire nordmenn sier at de kan tenke seg å øke forbruket av økologisk mat. Og i følge en ny undersøkelse svarer kun én av 10 sier at de ikke handler økologiske matvarer. 

Det betyr at 75 % av norske forbrukere er potensielle forbrukere av økologisk mat 

Tall fra  ACNielsen viser at omsetning av økologiske produkter økte med hele 43 %, eller 200 millioner kroner, fra november 2006 til november 2007. 

Ser vi på veksten innenfor enkeltproduksjoner blir tallene enda mer spennende:

• Nortura har siste år fordoblet sin omsetning av økologiske egg, og har problemer med å fylle etterspørselen
• Omsetningen av økologiske melkeprodukter øker vesentlig hvert år. Etterspørselen etter nye økologiske melkeprodukter er stor. Men Tine strever med å få tak i nok økologisk melk til å drive produktutvikling
• Bama har siste året hatt en omsetningsøkning på økologisk frukt og grønt på hele 96% ! Salget av økologisk gulrot økte med hele 214 % 

Slik kunne jeg holdt på. Omsetning og etterspørsel øker markant innenfor alle produktgrupper. 

Og selv om den økologiske andelen av total omsetning trolig ikke har oversteget 1,5 % enda, vil jeg likevel påstå at veksten vi nå opplever, nesten kan kalles formidabel.

Pris

Økologisk mat koster mer i produksjon, og en del av disse merkostnadene må tas ut i markedet gjennom en høyere pris til fobruker.

Forbrukerne sier de er villig til å betale mer for økologisk mat, men det er selvsagt grenser for hvor mye høyere priser man er villig til å akseptere.  

Økt omsetning og økte produksjonsvolumer har å noe å si for produktprisen. er.  

Aftenposten hadde her om dagen en uhøytidelig måling av kostnadene ved å handle en matkurv med økologisk mat sammenlignet med en kurv med tilsvarende konvensjonelle produkter. Kurven med økologisk mat kostet 28 % mer. Jeg syns ikke det var så avskrekkende, og jeg tror det er innenfor grensene av hva folk er villig til å betale for økologisk mat. 

Jeg tror  -  og håper -  at dette betyr vi nå nærmer oss produksjonsvolumer som gir reduserte håndteringskostnader i mellomleddene. I alle fall innenfor en del varegrupper.

Økt produksjon og tilgang på økologiske produkter

Det er en stor utfordring for det norske landbruket at etterspørselsveksten er så vesentlig som den nå er. 

Vi er klar over at det tidvis er krevende og vanskelig å få tilgang på nok produkter. Og jeg er klar over at enkelte mener dette kan løses med midlertidig økt import. 

Vi ser klart at import av økologisk mat er nødvendig for at stortimentsbredden og valgmulighetene skal bli tilstrekkelige innenfor det økologiske segmentet. 

Et bredt utvalg av produkter gjør den økologiske maten synligere for forbrukeren, og skaper slik grunnlag for et stabilt forbruk. 

Derfor er selvsagt importprodukter inkludert i vår målsetting om 15 % forbruk av økologiske varer. 

Men: la meg samtidig understreke at den politiske ledelsen i Landbruks- og matdepartementet på ingen måte er villig til å gå på akkord med tollvernet for å importere produkter vi har gode forutsetninger for å produsere selv. 

Gjør vi det, vil vi på sikt risikere å undergrave norsk landbruks -  altså norske bønder og foreldingsindustri - sine muligheter til å ta del i forbruksveksten på dette områder. Vi mener det er uklokt. Og det er en sjanse vi ikke er villig til å ta.

Vi er imidlertid klar over at produksjonen av økologisk mat i Norge må øke raskt skal vi henge med på utviklingen. Den maten forbrukeren ønsker å spise, den bør den norske bonde produsere! 

Poltitisk ledelse har som hovedoppgave å legge til rette for at det skal være mulig for norske bønder å gjøre nettopp det. 

Det er gjort en rekke grep for å få dette til. Jeg skal ikke gå i detalj rundt dette, men jeg vil likevel nevne noen sentrale tiltak:

Skal vi få flere til å legge om, må økologiske bønder ha økonomiske rammevilkår som gjør dette mulig.  Vår ambisjon er derfor at det skal være minst like økonomisk lønnsomt å drive økologisk produksjon som det er å drive annen produksjon. 

De to siste årene er avsetningen over jordbruksavtalen til økologisk landbruk økt vesentlig. 

Hoveddelen av denne økningen er brukt til å stimulere økt produksjon, blant annet gjennom høyere tilskuddene til de økologiske bøndene.   

• Tall fra NILF tyder på at vi innenfor for mange produksjoner nå begynner å komme i mål i forhold til økonomi. 
• Vi har også øremerket statlige melkekvoter til salg for økologiske melkeprodusenter. Dette for å få til en raks økning i produksjonen av økologisk melk
• Andre sentrale grep har vært et eget satsingsprogram for økologisk saueproduksjon, etablering av prisnedskrivingstilskudd for økologisk korn og satsing på helkjedeavtaler

Til sammen har dette utvilsomt gitt resultater

• Veksten i økologisk produksjon er større enn på flere år
• Netto tilvekst av nye økologiske bruk i løpet av 2007 er på 111 mot 16 til sammen i 2005 og 2006
• Det økologiske jordbruksarealet økte med 10 % siste år, og vi er nå oppe i 4.7 % av totalt jordbruksareal
• Tilveksten og interessen er større enn noen sinne, og flere og flere bønder ser på økologisk produksjon som et reelt alternativ for seg

Med andre ord: vi er så absolutt på riktig vei. Men vi har en stor jobb igjen å gjøre og min vektlegging av dette området vil ikke bli mindre framover. 

Det naturlige første stopp nå er ved årets jordbruksforhandlinger. Her vil selvsagt dagens virkemiddelbruk bli vurdert nøye i forhold til produksjons og markedsutvikling

I forkant av årets forhandlinger, vil vi dessuten få oversendt et forslag til en handlingsplan på området for perioden fram mot 2015.

Forslaget er utarbeidet av møtearenaen for økologisk produksjon og forbruk, der jeg vet at noen av dere er representert. Handlingsplanen er også sendt ut på en bred høring. Jeg håper mange av dere har benyttet anledningen til å gi innspill, slik at jeg får et godt grunnlag for å fastsette den endelige handlingsplanen.

Tiltak for økt forbruk/etterspørsel

Salg av matspesialiteter generelt er mye omtalt, og mange satser på det. 

I LMD har vi egne virkemidler som Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og merkeordningen Beskyttede betegnelser. Dette er virkemidler som også bidrar til innovasjon i økologisk matproduksjon. 

• Økologisk tjukkmjølk fra Røros var det første produktet som fikk merket Beskyttet Geografisk opprinnelse. 

Vi mener at økologisk mat kan sees på som en matspesialitet. I alle fall i den forstand at dette er produkter det er høyere betalingsvillighet for i markedet og som gir en større verdiskaping for både bonden og for de andre leddene i verdikjeden for mat.

Reiselivet satser mer og mer på å tilby sine kunder matspesialiteter – mat med lokal identitet og lokalmat er spesielt populært. Rica Hotels og Den Norsk Turistforening har utviklet egne satsinger på området, begge i samarbeid med LMD.

Resultatene viser at menyer med lokal mat selger bedre enn de ordinære menyene – selv om prisen er høyere.

Vi mener at reiselivet kan gjøre samme type satsinger økologisk mat. Se gjerne hva som er gjort i de nevnte satsingene. 

• Noen hoteller tilby økologiske produkter til frokost – hvorfor ikke satse mer på ala cart menyer også?
• Vi er klar over at dette er en utfordring siden produksjonsvolumene er så små. Men - det går an å teste dette på ett eller flere hoteller i en startfase – det har Rica hotels gjort i sin satsing på lokalprodusert mat – bare 8 er med fra start.

Offentlig forbruk

Selv om markedet nå ser ut til å utvikle seg uten vesentlig drahjelp fra det offentlige, er det fremdeles behov for tiltak dersom vi skal nå  målet om 15% forbruk. 

Vi mener det offentlig har et særlig ansvar for å øke sitt eget forbruk av økologisk mat. 

Offentlig sektor kjøper hvert år mat for milliarder. En vesentlig større del av dette matforbruket bør basere seg på bruk av økologisk mat. Dette vil kunne bidra til en tryggere basis for avsetning av økte produksjonsvolumer.
Det kan også bidra til en mer effektiv logistikk og til å øke tilgjengelighet og produktutvikling. Slik vil økt offentlig forbruk av økologisk mat kunne drive utviklingen framover. 

Derfor har landbruks- og matministeren, i samarbeid med Kommunal og regional-ministeren tatt initiativet til satsingen ”Økoløft i kommuner”. Alle kommuner er invitert til å søke om å bli foregangskommuner for å utvikle økologisk produksjon og forbruk. 

• Interessen har vært formidabel! Over 100 kommuner meldte sin interesse i første runde. Vi er nå inne i en utvelgelsesfase. 
• Vi har stor tro på at de kommunene som blir valgt ut, vil bidra vesentlig til å bringe utviklingen på området raskt framover

Av litt mindre omfang, må jeg også nevne at vi arbeider med å gjøre mattilbudet Regjeringen og departementenes kantiner mer økologisk. Vi håper erfaringer vi gjør her, vil kunne tas i bruk i andre statlige kantiner.

Markedsføring

Skal forbrukerne øke sitt forbruk av økologisk mat, må de vite hva det er. 

Alle de store matvarekjedene, Helios og SLF har gjort et godt stykke arbeid med å gjøre økologisk mat kjent gjennom kampanjen ”Naturlig bortskjemt mat” 

Tilbakemeldingene har vært at kampanjen har bidratt både til å øke kunnskapen om økologisk mat, og etterspørselen.

Jeg må si at jeg syns det er imponerende at så store konkurrenter har klart å inngå et samarbeid om å utvikle et område på denne måten.  

Informasjonsarbeid om økologisk mat vil være viktig også framover, og Stiftelsen KSL Matmerk har fått ansvar for det offentliges innsats på dette området. 

Stiftelsen har lang erfaring med kvalitetsarbeid, merkebygging og markedsføring av norske matspesialiteter.

• KSL Matmerk har laget et utkast til strategi for dette arbeidet. Dette er en strategi med klare mål om å øke kjennskap til- og etterspørsel etter økologisk mat blant forbrukere, dagligvarehandelen og storhusholdning.
• Vi har forventinger om at det utvikler seg et godt samarbeid mellom KSL Matmerk, Debio, Oikos, dagligvarehandelen, opplysningskontorene og andre sentrale aktører i markedsarbeidet.

Avslutning

Det faktum at dere har valgt å bruke en hel dag på å diskutere økologisk mat, sier noe om betydningen dette området etter hvert har fått. Og kanskje enda mer – hvilken betydning dere tror det vil få framover. 

Vi opplever nå at alle aktører trekker i samme retning. At alle går inn for oppgaven med positivitet og tro på at økologisk mat er noe å satse på. 

For egen del, ser jeg at vi har stor utfordringer foran oss, skal vi nå regjeringens mål på området.

Men viktigere mener jeg det er å se på de mulighetene som utviklingen på området gir oss.  Det er spennende - og jeg har tro på at vi kan komme langt om vi fortsetter det samarbeidet og den dialogen i verdikjeden, som vi allerede har etablert.