Tale: Nordisk skogministermøte

Jeg vil først få lov å hilse fra landbruks- og matministeren som dessverre ble forhindret fra å delta på dette møtet.

Deretter må jeg få lov til å takke for den fantastiske ekskursjonen vi hadde i går. Vakkert vær, vakker og eksotisk natur, hyggelige og dyktige mennesker og utrolig høye ambisjoner når det gjelder å på ny skogkle deler av landet igjen.

Før jeg kom hit ville jeg vært nesten sikker på at slike planer var urealistiske - men vi så i går at det faktisk er i gang - at arbeidet med å hindre sandflukt og bygge nytt vegetasjonsdekke er godt i gang.

Det er som regel møterommene som er vår arena - og da er det spesielt verdifullt og inspirerende å få være med på en slik dag som i går -jeg vil ta med meg dette og glede meg over opplevelsene.

Så til skogpolitikken - jeg setter pris på denne anledningen til å diskutere de viktige utfordringene vi står overfor når det gjelder bærekraftig skogforvaltning i Norden. Det er store naturgitte forskjeller mellom våre land, og vi vil derfor ha ulike prioriteringer med hensyn på hvilke funksjoner skogen skal ha.

Likevel har vi gjennom vårt historiske og kulturelle felleskap de beste forutsetninger for å diskutere prinsipper og felles utfordringer som vi alle møter nå som skogens betydning er blitt svært tydelig i forhold til klimaspørsmålet.

Menneskeskapte klimaendringer er en alvorlig trussel som særlig vil kunne ramme de som allerede er dårligst stilt fra før. Matsikkerheten i den tredje verden vil være særlig sårbar, flommer og uvær vil kunne påføre store menneskelige lidelser og materielle ødeleggelser. Denne typen scenarier vil også følges av økende sosial og politisk uro.

Vi har i den senere tid sett at skogens rolle i klimasammenheng har fått en bred anerkjennelse, og tiltak mot avskoging regnes nå som et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere utslippene. Mot dette bakteppet er det avgjørende at skogforvaltningen innrettes på en måte som kan begrense og demme opp for drivhusgassutslippene, samtidig som skogens øvrige nyttefunksjoner ivaretas på en god måte. Det er videre viktig at vi ikke ser skogen isolert, men også fokuserer på effekten av trebruk - også i en klimasammenheng.

Under denne konferansen har vi igjen fått understreket de enorme utfordringene  klimaendringene vil medføre for skogsektoren, men også de mulighetene skogsektoren har til å bli en sentral medspiller i kampen mot klimaendringene. Siden dette møtet både er en ministerkonferanse og en skoggenetisk konferanse vil jeg særlig understreke viktigheten av at vi arbeider aktivt med sikte på å ha en genetisk sett robust skognatur og at vi arbeider aktivt for å utvikle og bruke treslag og provenienser som vil tåle det endrede klimaet. Jeg vil også understreke at det blir minst like viktig framover å satse på oppbygging av god kompetanse og gode veilednings- og opplæringssystemer for å sikre at vi er forberedt både på å bekjempe klimaendringene og ikke minst å forholde oss til dem.

Norge overtok som kjent formannskapet i det europeiske skogpolitiske samarbeidet MCPFE etter ministerkonferansen i Warszawa i 2007.

Arbeidsprogrammet for perioden fram til neste ministerkonferanse i Oslo ble vedtatt i mai i år. Resolusjonene fra Warszawa og arbeidsprogrammet framover fokuserer på skog og klima og vann. Jeg ser vårt møte og diskusjoner her på Island som en regional oppfølging av hva vi har forpliktet oss til sammen med de fleste skogministrene i Europa.

Som formannskapsland i MCPFE er Norge opptatt av å bringe den skogpolitiske prosessen videre, for å sikre at den beholder politisk relevans, og at vi får resultater i form av en skogforvaltning som ivaretar skogens mange funksjoner. Det er skogforvalterens oppgave å sørge for at skogen kan bidra til å dekke samfunnets behov, men det ligger også et ansvar for å sikre at ny etterspørsel og problemstillinger ikke går på bekostning av bærekraftig skogforvaltning.

Fram mot klima-toppmøtet i København i 2009 er det viktig at skogsektoren aktivt tar del i debatten om hvordan skogene best kan bidra i klimasammenheng. Vår utfordring er å få fram hvilke bidrag skogene kan gi, og hva slags tiltak som kan øke skogenes bidrag. Helhetlig tilnærming til bærekraftig skogbruk må ligge til grunn for de valg som treffes, slik at vi unngår at løsningen på et problem fører til en uønsket utvikling på andre områder.

Utkastet til Selfoss-deklarasjonen trekker opp viktige prioriteringer som er nødvendige for å videreutvikle skogenes bidrag til å løse samfunnsutfordringer. I forhold til det utkastet som foreligger vil jeg understreke behovet for at man fra skogsektoren aktivt deltar i debatten om skogens rolle i klimasammenheng for å sikre en helhetlig tilnærming til bærekraftig forvaltning. Hvis vi ikke klarer dette vil premissene for skogbruket bli lagt i andre fora. Skogreising er et aktuelt tiltak for å øke biomasseproduksjonen, men det er viktig at en i forbindelse med slike tiltak også lykkes i å utvikle omforente retningslinjer. Som den finske forstråd Marja Hilska-Aaltonen understreket i sitt innlegg må både klimaplanting og høsting av bioenergivirke knyttes til de generelle retningslinjene for et bærekraftig skogbruk - vi må ikke lage egne retningslinjer for enkeltprodukter fra et helhetlig og konkurransedyktig skogbruk. Dette er da også en del av det nye arbeidsprogrammet til MCPFE.

Til slutt vil jeg understreke at en sunn økonomisk utvikling i skognæringen er helt nødvendig om skogen skal ha økonomisk styrke til å være en mer aktiv medspiller når det gjelder klimatiltak og god vannforvaltning. Dette betyr at erklæringen må vektlegge dette - ikke bare når det gjelder skogbruk, men også for flere av skogens produkter enn tømmer. I mange skogområder kan for eksempel en næringsmessig utnyttelse av viltressursene og skogen som beiteområder for husdyr være av like stor betydning som trevirke. Jeg kan vanskelig forestille meg noe mer økologisk kjøtt en det som kommer fra dyr som har funnet maten selv i skogen. Dette er bakgrunnen for at Norge rett i forkant av konferansen har spilt inn punkter om det jeg nå har nevnt.