Innlegg til årsmøte i Norges Bondelag

Mat på menyen

Gode årsmøte.

Aldri har fortståelsen for landbruket vært så stor, aldri har vinklingen vært så brei i forhold til landbruket.

Det siste året har vært preget av omfattende bevegelser i de internasjonale matvaremarkedene helt annerledes enn vi har sett tidligere:

• I vinter medførte dette sterke økninger i de internasjonale prisene på korn og melk. 
• Kornhandel var vel så interessant som handel med verdipapirer og aksjer. 
• Risprisene er tredoblet siden nyttår i land hvor befolkningen bruker godt over halvparten av inntekta på mat.

For korn har situasjonen roet seg noe ned, men fortsatt er disse problemstillingene på toppen av den internasjonale dagsorden. Dette så vi senest i Roma for 1 uke siden, hvor FNs matvareorganisasjon FAO hadde sitt toppmøte om nettopp mat og matvareproduksjon. Der deltok statsledere og politikere fra nær sagt hele verden og bekymringsnivået var høyt.

Dette er en alvorlig situasjon. Det er verst for de millionene av mennesker som trenger mat for å holde sulten borte.
Det finnes bare ett svar, slik også konklusjonen i Roma var, nemlig å få opp produksjonen av mat.
Dette er viktigst i Afrika, men situasjonen pålegger oss alle et fornyet ansvar for å sikre en nasjonal, bærekraftig matproduksjon.

Når det skapes usikkerhet om hvorvidt mat er tilgjengelig, så blir alle andre spørsmål små.

Ressurs- og jordvern
På toppmøtet i FAO forrige uke, slo FNs generalsekretær fast at matproduksjonen må økes med 50% innen 2030. Det er et formidabelt, men nødvendig mål hvis en skal møte den økte etterspørselen.

Her i Norge vil det blant annet føre til en ny oppmerksomhet om hvordan vi utnytter arealene, og om ressursbruk og ressursgrunnlaget for matproduksjon.

Det aktualiserer behovet for en offensiv og streng jordvernpolitikk:

• Vi trenger nye strategier og virkemidler for å sikre jordvernet, og vi er allerede i gang med det arbeidet. 
• Statens landbruksforvaltning (SLF) er det siste året gitt adgang til innsigelse i forhold til kommunale planer - og i alt 4000 dekar er på dette grunnlag nektet omdisponert. 
• Vi kan ikke fortsette med den omdisponeringstakten som har vært fram til nå. Jeg vil jobbe videre med å forbedre virkemidlene for å ta vare på matjorda.
• I samråd med kommunal- og regionalministeren har jeg nå besluttet at det nå vil bli innført rapporteringsplikt for kommunene i jordvernsaker. Denne meldeplikten vil på en effektiv måte sørge for at vedtak som er stikk i strid med nasjonale føringer i jordvernpolitikken, kan følges opp videre. Dette er et viktig tiltak.

Forventningene til jordbruksoppgjøret
Et tredje kontaktpunkt som den internasjonale situasjonen har hatt med norsk politisk debatt det siste året, er forventningene inn mot årets jordbruksoppgjør.
Det har vært forventninger i år som har vært langt høyere enn hva det har vært de tidligere år. Dette selv om også forventningene de to foregående årene har vært betydelig større enn hva de har vært i år før det.

Disse forventningene skyldes:

• dels prisutvikling på mat i andre land og at vi for eksempel har hatt en situasjon det siste halve året hvor det ikke har vært toll på import av korn til Norge fordi kornprisene i Norge og i andre land har vært tilnærmelsesvis lik. Det skaper en ny situasjon.
• Det skyldes også at 10 år med lav inntektsutvikling fram til 2005 åpenbart har gitt resultater i form av en reelt sett krevende situasjon på mange gårdsbruk. Inntektsutviklingen har vært mye lavere enn hva den har vært for andre grupper. Det har ført til at mange investeringer har blitt lagt på is. Det er en periode hvor mye engasjement har endt opp i avmaktsfølelse.
• Og det skyldes oppfatningen om at den sittende regjering er en landbruksvennlig regjering – hvilket jo er helt sant - og at bøndene således også bør kunne forvente at det merkes i form av økte inntekter i landbruket.

Jordbruksoppgjør og uravstemming

JA er en tillitserklæring
Når vi nå har kommet fram til en enighet om jordbruksavtalen, så er det etter et år - og særlig et halvår - som har vært innholdsrikt og krevende i forhold til den landbrukspolitiske debatten.
Men samtidig hvor konklusjonen også ble veldig tydelig: 82 prosent JA i uravstemningen tolker jeg som et JA til at dette var et godt oppgjør – for bønder kan regne – og en tilslutning og en tillitserklæring til den ansvarlige linja til ledelsen av organisasjonen.

Jeg er helt sikker på at norske bønder gjennom sitt klare ja i uravstemningen, har valgt en framtidsrettet strategi. En strategi som både har gitt norske bønder en god jordbruksavtale i år og et fundament for politisk innflytelse i årene som kommer.
Jeg mener landbrukets styrke over tid har vært å jobbe parallelt

• med å finne de best mulige løsninger innen det politiske handlingsrommet som til enhver tid finnes, 
• samtidig som en har et langsiktig perspektiv for å utvide handlingsrommet.

I år var det åpenbart mulig å se for seg en situasjon hvor landbruket hadde brutt med denne tradisjonen.

Når Norges Bondelag har valgt å bygge videre på en tradisjon som har gitt resultater ved at vi har en annen landbrukspolitikk i Norge enn i noe annet land i hele verden, er det bra. 
Vi har - på tross av betydelige utfordringer - en produksjon som er spredt over hele landet. Vi har en produksjon i år som trolig vil bli høyere enn noen gang.

Landbruket i Norge opererer i et politisk landskap. Det betyr at politisk klokskap og det å kunne operere i dette politisk landskapet vil være en helt avgjørende suksessfaktor for landbruket i framtida.

Tre viktige grep i årets avtale
Jeg vil peke på tre viktige grep i årets jordbruksoppgjør:

Det ene er inntektsutviklingen. Med en prognose på 22.000 kr pr. årsverk for 2009 så er det - med all respekt for bruk av ordet historisk, og den kritikken som ofte kommer for bruk av den terminologi - nettopp et historisk godt jordbruksoppgjør vi har lagt bak oss. Ved å se bakover og se på tallene for de ulike år så er det umulig å konkludere på noe annen måte enn at 2009 bør bli bra.

Så har vi i årets avtale i tillegg håndtert 2008 på en måte som sikrer inntektsutviklingen også i år - som forutsatt i fjor. Utfordringen i år var de ekstremt endrede forutsetningene på kostnadssiden. Mens prognosen i fjor var på 1,5% kostnadsvekst, viser nå de justerte prognosene over 7%. Når vi nå har valgt å gå inn og korrigere for denne kostnadsutviklingen så gir det landbruket en utvikling i 2008 som en ikke ville ha fått hvis en hadde behandlet inneværende avtaleår på samme måte som det har blitt gjort tidligere. Det gjør at inntektsutviklingen i 2008 ender i tråd med forutsetningene for inntektsvekst i avtalen fra 2007.

Så har vi ved årets oppgjør forholdt oss til usikkerheten vedrørende kostnadene på de to store postene gjødsel og kraftfôr. Fortsetter de å øke, så skal jordbruksavtalen for 2009 tas opp igjen i form av justeringsforhandlinger i november/desember 2008. Det er også med på å gi landbruket en trygghet for at forutsetningene blir oppfylt. Det er klart definerte rammer for hva som skal til for å åpne justeringsforhandlinger.

Det grasbaserte husdyrholdet
Jeg har ved nær sagt enhver anledning sagt at vi har ekstra utfordringer knyttet til det grasbaserte husdyrholdet.
Vi valgte i fjor å prioritere sauen.
Det har vi fulgt opp i år og vi har nå en forventning for 3 års perioden fra 2007-2009 om et pluss på saueholdet på 83.000kr. pr. årsverk. Det er å prioritere!
En prioritering som innebærer at inntektssiden i norsk sauehold ikke er til å kjenne igjen ved utgangen av 2009 i forhold til hvor det var i 2005.

Avtalen i år gir et skikkelig incitament til de som kombinerer - eller ønsker å kombinere - melk og storkjøtt. Dette skjer ved å åpne for å gi flere driftstillegg på samme bruk og å gi eget husdyrtilskudd til ammekyr.
Jeg utfordrer landets melkebønder til å bidra til at vi får en rask økning i storfekjøttproduksjon, så vi kan dekke det innlandske forbruket raskt! Vi har forbedret lønnsomheten betydelig for denne ammekuproduksjonen. Vi trenger mer storfekjøtt raskt.

Distrikts- og strukturprofil
Med så betydelige kostnadsøkninger som vi ser nå, var det helt naturlig å kompensere for dette gjennom økt produktpris.
Derfor var det riktig at en betydelig del av rammen i år ble finansiert gjennom markedet. Jeg mener også at landbruksnæringa er offensiv når den er med på å si at når kostnadene øker, må markedet dekke disse kostnadsøkningene.

Samtidig har avtalen en klar struktur- og distriktsprofil. Budsjettmidlene er i stor grad brukt ”i bånn”.
Innenfor rammen har vi i tillegg omfordelt midler til de minste brukene og de mest sårbare områdene. Avtalepartene har i betydelig grad bidratt til en god profil.
Jeg er glad for at det er stor enighet mellom Regjeringen og landbruket om innretningen på politikken. 

Oppsummering
Nå begynner vi å se resultatene av tre år med rødgrønn landbrukspolitikk.
2007 ble bra, og årets jordbruksavtale legger grunnlaget for at også 2008 og 2009 bør bli gode.
Jordbruksavtalene legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kr/årsverk.
Jeg er vel kjent med at prosentregning ikke er særlig populært i forsamlinger som denne. Men 40% inntektsøkning i løpet av 3 år, er betydelig - uansett.

Jeg har aldri lagt skjul på at det vil ta tid å snu den negative utviklingen som landbruket var inne i da vi overtok.
Ingen enkeltår eller enkeltsak fikser det alene.
Men jeg står fast på at kursendringen videreføres. Over tid utgjør det en betydelig forskjell.

Alternativet
En forskjell som tydeligst kommer til syne ved å se på det blå alternativet - som har det å avvikle jordbruks¬forhandlingene som en prioritert oppgave. Avvikle den formaliserte dialogen, basert på innflytelse, ansvar og plikter som forhandlingene er. Det er historieløst - og det er å forkaste den norske modellen og sette landbruket og bygdenes utvikling i spill.

De har gjort det klart at de ikke vil forhandle i 2010, så det første de vil gjøre er å si opp Hovedavtalen.
Og så sier FRPs landbrukspolitiske talsmann innsmigrende: ”For bonden vil ikke det føre til store endringer med en gang. Høsten 2010 vil være en fin start på omleggingene å KUTTE to milliarder. I løpet av 2014 vil jordbruksstøtten være halvert.” 
De vil kutte ÅKKE SOM. Økte kostnader til gjødsel, kraftfôr og diesel, eller ikke.

Høyres landbrukspolitiske talsmann forsøker å plassere seg nærmere SP enn FRP, men de foreslo likevel kutt på 1,8 milliarder for 2008.
Så vi snakker om ulike nyanser av mørk blå – som for tiden utgjør godt over 40 prosent av det politiske landskapet.

WTO
Da jeg ble statsråd var WTO sak nr. 1 for meg. Det er det også idag.
De store spørsmålene er fortsatt uavklarte. Det er nok å nevne tolltaket.
Det gjenstår masse arbeid, og det er svært krevende forhandlinger.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har reservert  - og kansellert - rom i Geneve i tilfelle ministermøte siden høsten -05.
Også i år har jeg tatt høyde for at sommerens viktigste begivenhet KAN komme til å skje i Geneve. Ingen vet om det blir i slutten av juni eller i slutten av juli – eller om det blir.
Men fra min side er beredskapen svært høy.
  

I vinter er det jobbet hardt og intenst med nye forslag.
Noe er avklart og Norge har fått gjennomslag for noen løsninger innenfor de sensitive produktene som kan vise seg å bli viktige nok den dagen en eventuell ny avtale skal iverksettes. Jeg vil trekke fram to resultater av vinterens arbeid:

• I juli 2007 ble åpnet for flere sensitive varer for EFTA-landene enn for andre land, etter innspill fra norsk side.
• Og i april 2008 ble det åpnet for, riktignok i klammer, en spesialløsning for Norge ved importkvoter for sensitive varer. Norge vil, mer enn andre land, kunne spre kjøttimport på ulike stykningsdeler. Vi unngår at all import kommer på de mest verdifulle delene av slaktet. Nortura har vært aktive i prosessen med å argumentere for slik kvoteoppdeling.

Samtidig er det verdt å merke seg at det ikke bare er problemer på landbruk. Også på industrivarer, NAMA, er forhandlingssituasjonen fastlåst.  

Reform av markedsordningene for kjøtt og egg
Men også gjeldende WTO-avtale har betydning.
Vi har nå satt i gang et arbeid med sikte på endre på pris- og markedsordningene.
Uten det ville vi ikke hatt mulighet til å øke prisene på det nivået vi nå har gjort.

Jeg forutsetter at vi fra 1. juli neste år har et nytt regime på plass i forhold til markedsordningene på egg og kjøtt. Det er ikke noe ukomplisert prosess.
Jeg oppfordrer derfor bondelaget til en konstruktiv prosess for å finne løsninger som også sikrer behovet for et sikkerhetsnett.
Det å forene det å ivareta sentrale mål i landbrukspolitikken med det å kunne øke prisene innenfor et WTO-system, er en hovedsak framover.

Betjene hjemmemarkedet - og nye næringer

Også etter et godt oppgjør er det utfordringer for næringen.
Det er jordbrukets eget ansvar å ta ut de økte målprisene og sikre en vedvarende høyere produsentpris.
Og det vil fortsatt være krevende å opprettholde et hjemmemarked for norsk produksjon. Betydelige deler av norsk produksjon er helt eller delvis konkurranse¬utsatt. 
Prisutviklingen i verden omkring oss vil ha stor betydning, men gjennom jordbruksavtalen har vil lagt et grunnlag for bedre inntektsutvikling og utvikling på bygdene.

Det vil kreve dyktige bønder som utnytter mulighetene og ser utviklingspotensialer i de tradisjonelle markedene og i nye markeder.

For å si det sånn: Hogstmaskina er på vei inn i fjøset. Eller mer presist: Melkeroboten kommer. Ny teknologi vil effektivisere landbruket ytterligere.
Jeg vil at næringsutvikling på bygdene, med utgangspunkt i landbrukets ressurser, skal bidra til at ”gamle årsverk” fylles med nytt innhold. Endringene kommer. De er like teknologistyrte som politikkstyrte.
Vi snakker blant annet om bioenergi, reiseliv, Inn på tunet og utmarksnæringer.
Men dersom avvikling skal erstattes med utvikling, krever det politiske tiltak som legger til rette og styrer innsatsen og utviklingen.

I regjeringens arbeid for næringsutvikling og bosetting på bygdene, er jordbruksoppgjøret en del av mange virkemidler.

Denne vinteren og våren har Regjeringen også fattet mange andre beslutninger som vil ha betydning for landbruket og distriktene i mange, mange år framover. Jeg er i ferd med å endre mye i landbruks- og matpolitikken, for å sikre utvikling. For eksempel:

- Veterinærhøyskolen skal slås sammen med UMB på Ås og bli et nyskapende, faglig sterkt og ledende forskningsmiljø på den grønne sektoren

- nye rovdyrtiltak og en tredobling i bevilgningene vil forhåpentligvis sørge for at færre beitedyr blir drept av rovdyr på beite. Vi er midt i beiteslipp-perioden for sau, og mange med meg er spente og bekymra for tap. Mitt håp er at den kraftige økningen i innsatsen og nye løsninger, vil bidra til en forbedring i situasjonen.

- vi har lagt fram en ny dyrevelferdslov. Der innfører vi blant annet varslingsplikt for dyretragedier. Bak enhver dyretragedie skjuler det seg alltid en menneskelig tragedie. Mer samarbeid mellom myndigheter, næring og folk i nærmiljøet, kan forhindre slike tragiske hendelser.

- vi skal målrette og styrke bo- og driveplikten gjennom til dels omfattende endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Jeg er opptatt av at landbrukseiendommene skal kobles de som vil bo fast i bygdene og utvikle eiendommene. Et mer målrettet lovverk rundt eiendomssalg- og overdragelser, er en viktig grunnplanke i landbruks- og distriktspolitikken.

- Jeg har fremmet forslag til endringer i Omsetningsloven som på den ene siden sikrer næringens ansvar og innflytelse (på dette viktige området) og for det andre vil gi en enklere forvaltning og et mer effektivt Omsetningsråd.

- vi har hatt en egen gruppe som har foreslått å utsette kravet til løsdrift med 10 år. Det demper investeringspresset i melkeproduksjonen med 1-1.5 mrd kroner og øker valgmulighetene for de melkebruka det gjelder.

- som første land i verden, har vi bidratt til et internasjonalt såfrøfond med et beløp tilsvarende 0,1% av omsatt såfrø i Norge. Det skal gå til å sikre lokale bønder i u-land muligheten til å bruke eget såfrø, og ikke måtte være avhengig av internasjonale storkonserner. Det er en del av  arbeidet vårt for å bevare verdens genressurser. Åpningen av frølagret på Svalbard i vinter var også et langsiktig, enestående tiltak i denne sammenheng.

Jeg skal fremme St.meld. om klimatiltak innen landbrukssektoren
Ingen er mer opptatt av været, enn bøndene. Og det er ikke uten grunn.
Været avgjør om kornet spirer, om det blir nok fôr, om erosjonen ødelegger jordene, om flom drukner avlingene, om hagleskuren ødelegger årets fruktavling, om innhøstingsforholdene er gode. Bare snakk med deres kollegaer i Australia. De legger om fra hvete til vindruer. De merker på kroppen hva 7 års tørke betyr.

Derfor har landbruket et særskilt ansvar for å gå foran når det gjelder å redusere klimautslipp og øke CO2-bindingen i jord, skog og planter. Landbruket er en del av problemet. Men landbrukets sitter også på mange av løsningene i det som er nødt til å bli framtidens karbonnøytrale samfunn.

Jeg har en klart mål om at landbruket skal utvikle seg i retning av å bli et lavkarbon-landbruk. Hvordan det blir, vet vi ikke nok om. Men det blir annerledes enn i dag. Ingen matprodusenter kan fortsette akkurat som før. Kanskje innebærer det

• At plogen må byttes helt ut med andre typer jordbearbeidingsredskap?
• At møkkasprederen må sprøyte gjødsla ned og ikke opp? 
• At myrjord ikke lenger kan dyrkes opp? 
• At traktoren bør finne driftstoffet sitt i skogen og ikke i Nordsjøen?
• At det blir helt naturlig å gjøre låvetaket til solfanger og gjødseltanken minikraftverk?

Heldigvis har tilpasningene til lavkarbonlandbruket for lengst begynt:

• Veksthusene skal fyres med bioenergi 
• Skogens rolle når det gjelder å binde CO2, og tømmerets verdi som råstoff for bioenergi, er tatt på alvor både nasjonalt og internasjonalt.
• Næringsmiddelindustrien er i gang med ambisiøse planer for energiomlegging og –effektivisering. 
• I årets jordbruksavtale ble klimaprogrammet styrket betydelig.

Klimaendrningene får også konsekvenser direkte på landbrukets produksjonsmuligheter.
De kan få betydelige effekter på vekstvilkårene.
Dette omfatter helt sikkert både positive og negative konsekvenser, - men dette mener jeg det er svært viktig at vi skaffer oss bedre oversikt over.

Vi mangler mye kunnskap. Vi mangler kunnskap om CO2-binding i jord og om helhetlige sammenhenger mellom jord, planter, dyr og matforbruk.

Klimaendringene er vår største utfordring.

Derfor vil jeg legge fram en egen stortingsmelding om klimatiltak i landbruks- og matsektoren neste vår. Jeg setter mye ressurser inn på å forske på sammenhenger og framskaffe et godt beslutningsgrunnlag for den framtidige landbruks- og matpolitikken.

Meldingen vil dekke noen hovedområder:

• Binding av karbon gjennom bærekraftig skogbruk - og økt bruk av tre
• Utslipp og binding av klimagasser fra jordbruket - og i matsektoren
• Økt satsing på bioenergi, og ikke minst:
• Konsekvenser for landbruket av klimaendringene, og tiltak for tilpassing til endringer i klimaet

Godtfolk;
Jeg har et stort ønske om å bidra til en forskjell når det gjelder klimapolitikken innenfor landbrukssektoren.
Og jeg utfordrer landbruket til å være en medspiller i dette arbeidet. 
Jeg er sikker på at en klimamelding for landbruket vil danne grunnlaget for en framtidig landbrukspolitikk - som legger et nytt innhold i målsettingene om effektivitet, miljø og landbrukets samfunnsansvar.

Landbruket har jobbet lenge og bredt med miljøspørsmål. Gjennom denne stortingsmeldingen, vil vi sikre at miljøsaker fortsatt står høyt på sakskartet for landbruket!