Tale: Kommunene som næringsaktører - Landbruksrelatert næringsutvikling

Innledning

Takk for invitasjon, og muligheten til å møte kommune-Norge her på hjemmebane og få løfte fram landbrukets betydning for samfunnet vårt. 

Det er dere som kjenner de lokale utfordringene og mulighetene.

Som gammelordfører og som bonde tror jeg likevel at jeg er godt kjent med både landbrukets betydning og kommunens betydning i forhold til nærings- og samfunnsutviklingen. I min nåværende rolle har jeg fått muligheten til å engasjere meg i de samme områdene, men fra et annet ståsted, uten at problemstillingene og utfordringene er blitt mindre. 

Jeg vil nytte anledningen til også å rette en takk til KS for den fokus dere har satt på landbruket og landbrukets betydning for kommunene. Den samarbeidsavtalen LMD har hatt med KS siden 2004, har løftet fram landbruket på en god måte. Jeg håper dette budskapet også har nådd fram og får betydning for dere som skal forvalte dette ansvaret på kommunenivå. Jeg vil komme tilbake til samarbeidet senere i mitt innlegg.

Som dere ser har jeg valgt en annen overskrift for mitt innlegg enn det som står i programmet. Jeg har ikke tenkt å legge vekt på kravene til kommunene, men heller fokusere på våre klare forventninger til dere.

Hva betyr landbruket for din kommune?

Jeg vet at det er stor variasjon i betydningen av landbruket mellom kommunene. Men ingen kommune kan si seg helt uberørt av det som har med landbruk å gjøre.

Har utviklingen i landbruket og landbrukets betingelser og rammevilkår noe å bety for utviklingen i din kommune?  Eller er det bare noe staten og næringsorganisasjonene steller med? 

Er landbruket en del av den kommunale hverdagen og av det overordnede planverket i din kommune?

Jeg vil hevde at kommuner som prioriterer landbruket blir bedre kommuner å leve i! Dette skal jeg prøve å underbygge i dette foredraget.

Ros til kommunene for nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet

Gjennom mine besøk rundt i landet, tilbakemeldinger i styringsdialogen med fylkesmennene og gjennom mange tilbakemeldinger via media, er mitt inntrykk at mange kommuner er svært aktive og gjør en formidabel innsats som nærings- og samfunnsaktører.   

Men dette betyr ikke at vi kan lene oss tilbake. Nærings- og samfunnsutviklingsarbeid forutsetter kontinuerlig arbeid og oppfølging fra kommunene.

Flere kommuner og bygdesamfunn sliter med å holde oppe sysselsettingen og bosettingen, samt at det kan være en stor utfordring og holde på de unge. Også landbruket som næring blir berørt av dette, samtidig som de også kan være en del av løsningen for lokalsamfunnet generelt. Det er derfor nok å gripe fatt i!

Distriktspolitikken og landbrukets rolle

Distriktspolitikken
Den rød-grønne regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til fortsatt vekst og optimisme i bygde-Norge.

Vi arbeider for at det skal være god tilgang på arbeidsplasser og verdiskapingsmuligheter der folk bor, og gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet. Bygder og tettsteder må være attraktive steder for bosetting, særlig for unge og kvinner. 

Regjeringen har styrket innsatsen på en rekke områder for å nå disse målene. 

Løftet i kommuneøkonomien og gjeninnføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften er viktige tiltak for å gi næringslivet i kommunen stabile rammebetingelser og innbyggerne et bedre og likeverdig tjenestetilbud, men Regjeringen er også tydelige på at dette løftet skal kunne bidra til at kommune i større grad skal drive nærings- og utviklingsarbeid. 

Hvordan kommunene oppfatter og driver sitt utviklingsarbeid vil være forskjellig. Det viktigste er likevel at dere ser mulighetene og utnytter det potensialet som ligger i kommunen for økt verdiskaping og utvikling.

Regjeringens flerårige småsamfunnssatsing for å bidra til en positiv utvikling i områder med sårbar næringsstruktur og vedvarende befolkningsnedgang har så langt resultert i at det er startet opp 38 pilotprosjekter.

Her har en rekke kommuner og regioner i hele landet, tatt tak i utfordringene gjennom bl a mobilisering, lokalsamfunnsutvikling, kompetanseheving, næringsutvikling, merkevarebygging.

Landbrukets rolle i distriktspolitikken
Det som har overrasket mange, ikke minst mine kollegaer i andre departement, er at i svært mange av de nevnte pilotene og prosjektene innen bl.a. småsamfunnssatsingen, er landbruk en sentral del av prosjektene. Her vil jeg nevne eksempler som ”Lårdal liv laga” i Telemark, (til ære for møtelederen), og ”Agro Business Park” i Gloppen i Sogn og Fjordane som arbeider gjennom lokalsamfunnsutvikling og kompetansebygging. 

Fra mitt ståsted og med min erfaring er det ingen overraskelse at landbruket er så sentral i disse utviklingsprosjektene. 

Landbruket utgjør en bærebjelke i mange lokalsamfunn i distriktene, både direkte som ressurs for sysselsetting og bosetting, og ikke minst gjennom produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. 

Jeg er av den oppfatning at den rød-grønne regjeringa på en bedre måte enn tidligere regjeringer har klart å inkludere landbruket i distriktspolitikken. 

Regjeringen er opptatt av å fremme en positiv utvikling for landbruksnæringen og har gjennom de siste års jordbruksoppgjør løftet inntektene til bonden. 

Dagens situasjon i landbruket
Men jeg vet og har registrert at slett ikke alle føler at det er en positiv utvikling i landbruket, ikke minst har bøndene her i fylket ropt høyt om at nå må noe gjøres for landbruket. 

Jeg ser veldig alvorlig på utviklingen og kanskje spesielt innen husdyrproduksjon og andre arbeidsintensive produksjoner hvor for mange har valgt å legge ned denne produksjonen og heller hente annen arbeidsinntekt utenfor garden.

Men med et historisk lett arbeidsmarked og svært gode inntektsmuligheter i andre sektorer, er det en ekstra utfordring å opprettholde landbruket på dagens nivå.

Konsekvensene og ringvirkningene av denne utviklingen er bekymringsfull, og regjeringen arbeider med å finne avbøtende tiltak. 

Regjeringens målsetting for årets jordbruksforhandlinger er å få til et nytt godt oppgjør for næringa. Men det blir en utfordrende forhandlingsrunde fordi det nå også skjer så mye på de internasjonale markedene for landbruksvarer og innsatsvarer (stikkord kornpris og gjødselpris).

Regjeringen jobber hardt for at avgangen av foretak fra det tradisjonelle landbruket må bli minst mulig. Men vi har også ambisjoner om at omstillinga/avgangen i det tradisjonelle landbruket (minst) skal fylles opp med arbeidsplasser i tilknyttede næringer.

Landbruket - et bidrag til samfunnsutviklingen og verdiskapingen i kommunen

Regjeringen er opptatt av at de regionale og lokale ressursene skal utnyttes for å gi et best mulig grunnlag for lokal utvikling. Bønder og næringsutøvere som utnytter disse ressursene og naturgitte fortrinn, er gull verd for kommunene. Disse skaper aktivitet og arbeidsplasser.

I en slik sammenheng vil jeg også understreke at det norske landbruket har en ”kontrakt” med samfunnet og en målsetting om å levere: både nok og trygg mat, levende bygder, miljø og fint kulturlandskap. 

Det bør ikke være noen tvil om at landbruket også framover vil representere et stort potensial og bidrag til verdiskaping og samfunnsutvikling i kommunene og for landet som helhet.

Jeg vil presisere at det er den tradisjonelle landbruksdrifta som står for hoveddelen av inntektene og som skal være basis i verdiskapingen i landbruket også i framtida.

Men som et supplement eller som et alternativ til den tradisjonelle drifta vil utnyttingen av de totale ressursene i tilknytning til gården være viktig - da snakker vi om tilleggsnæringer. For enkelte bruk kan tilleggsnæringene også utvikle seg til å bli hovednæringen.

Når vi snakker om mulighetene innenfor det tradisjonelle landbruket er det ekstra gledelig at tallmaterial viser at vi aldri har produsert så mye mat i Norge som nå og forbruket øker.

Prognosene for 2008 antyder økt produksjon innen for en rekke produksjoner. Samlet sett er det snakk om et mulighetsrom som målt i omsetning utgjør anslagsvis 1,3 mrd kroner Jeg ser det som viktig at bøndene utnytter dette potensialet.

Verdiskapingen av tilleggsnæringene har også kommet opp i store beløp og etterspørsel og muligheter innenfor dette området er økende. 

Det er nettopp dette mulighetsrommet og våre forventninger til dere som møter næringsutøverne i deres nærmiljø som er tema for det vi skal snakke om i dag.

Regjeringens forventninger til kommunesektoren 

I LMD’s budsjett er det nedfelt at ”Kommunene skal være pådrivere innen samfunns og næringsutvikling” (St.prp, 1 2007-2008 for LMD).

Først og fremst er det derfor svært viktig at kommunene ser betydningen av å se landbruk som en integrert del i samfunns- og næringsutviklingen i kommunene.

Landbruket rår, som dere vet, over mange typer ressurser. Dette utgjør et betydelig mulighetsrom med tanke på samfunnsplanlegging lokalt. Det er opp til hver enkelt kommune å se disse mulighetene.

Landbrukspolitikken har ofte vært kjent for å være nasjonal og lite lokalstyrt. Dette har endret seg mye i den senere tid. Kommunene har fått større ansvar for iverksetting av politikken og virkemidlene er i større grad styrt lokalt og regionalt. Også denne endringen representerer et mulighetsrom for kommunene i samfunnsplanleggingen.

Med den betydningen og det potensial som er knyttet opp mot landbruket i kommunene, mener vi at det er berettiget å ha forventninger til kommunenes oppmerksomhet og forvaltning på landbruksområdet. Derfor bør landbruksutviklingen og dens politikk løftes lengre opp på den politiske dagsorden i alle kommunestyrer.

Jeg vil nevne en del områder som departementet knytter forventninger til:

Landbruk skal være integrert i kommunens overordna planverk
Landbruk bør og skal være en naturlig del i all kommunal budsjett - og planverk.

Mange kommuner behandler landbruk i kommuneplanen hvor det settes mål for hvordan landbruket i kommunen skal utvikles videre, hvordan arealressursene bør forvaltes og hvordan arbeidsplasser kan opprettholdes og skapes gjennom landbruksbasert næringsutvikling

Kommunenes ressursbruk og kompetanse
Skal mine forventninger til kommunene innfris, er jeg opptatt av at tilstrekkelige ressurser og kompetanse er på plass til forvaltning av utviklings- og landbruksoppgavene. 

Staten overfører midler gjennom et eget landbrukskriterium i inntektssystemet til kommunene for at de skal utføre et bredt spekter av oppgaver på det landbruksfaglig område. 

Jeg forutsetter at kommunene utfører de oppgavene som dere er pålagt å forvalte både av økonomiske og juridisk virkemidler. Men det forventes også at ressursene og kompetansen kan utnyttes utover de lovpålagte oppgavene slik at det verdiskapingspotensialet som landbruket representerer blir utnyttet.

Sikre god gjennomføring av landbrukspolitikken (Forvaltning)
Kommunene er nærmeste forvaltningsorgan for landbruksnæringen og har et betydelig ansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken på lokalt nivå.

Kommunene skal være vedtaksmyndighet, ha en informasjons- og veilederrolle, en pådriverrolle, en utviklerrolle, og har en viktig kontrollfunksjon i forvaltningen av store overføringer fra staten til næringen.

Kommunenes håndtering av dette ansvaret er viktig for å skape tillit til forvaltningen og for landbrukets legitimitet overfor resten av samfunnet.

Kommunenes innsats er ofte viktig for om det blir skapt optimisme i næringen som igjen gir grunnlag for rekruttering, bruksutbygging og videre drift av gardsbruka.

Sikre god førstelinjetjeneste i næringsutviklingssaker
Kommunene er også en viktig førstelinjetjeneste for saker som gjelder midler fra Innovasjon Norge. Dette er forskriftsbestemt. 

Blir ikke den jobben gjort skikkelig, risikerer bonden å gjøre dårlige investeringsbeslutninger og kan gå glipp av sårt tiltrengte midler som trengs for å opprettholde og videreutvikle gardsdrifta. 

Vi har dessverre eksempler på kommuner som har latt være å behandle slike saker, det er uholdbart!

Samarbeid IN - KS
For å styrke denne førstelinjetjenesten har Innovasjon Norge og KS undertegnet en samarbeidsavtale der Innovasjon Norge inviterer kommunene til et forpliktende og systematisk samarbeid om kompetanseheving innen småskala næringsutvikling. Prosjektet er en oppfølging av prosjektet ”kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling” som ble avsluttet i fjor. 

IN-Trøndelag har de allerede høstet så gode erfaringer med denne måten å arbeide på at de inngått avtaler mellom enkeltkommuner og KS regionalt.  Det skal bli interessesant å følge erfaringene med denne arbeidsmåten videre.

Sikre god arealforvaltning
Kampen om arealene er stor i mange kommuner og utfordringene er i høyeste grad knytt til næringsutviklingen i kommunene.

Kommunene fikk et utvidet ansvar for arealforvaltningen i 2004, det hviler et stort ansvar på kommunepolitikerne for å ta vare på arealer til dagens og framtidas matproduksjon. 

En egen jordverngruppe som var oppnevnt av landbruksministeren avla i januar i år en rapport ”Klimaskifte for jordvernet”.

Her pekes det bl.a. på kommunenes ansvar for å ivareta arealene i planarbeidet.

Rapporten sendes nå på høring til KS, og det vil bli sendt ut invitasjon til alle kommuner om deltakelse på en nasjonal jordvernkonferanse som arrangeres i Moss 22. april.

Sikre sektorovergripende samarbeid
Landbrukets samarbeid med andre sektorer er viktig og bør være en selvfølge. Dette har vært et mål for næringsutviklingen på landbruksområdet helt siden 1994. 

Samarbeid mellom sektorer øker forståelsen for hverandres verdier og gir bedre utnyttelse av ressursene.

Landbruket har mye å bidra med inn på mange sektorer.

Jeg er stolt over og imponert av det samarbeidet som etter hvert har fått til med bl.a. skole- og oppvekstetater og helse- og omsorgsområdet i mange kommuner om ulike former for ”Inn på tunet”-tiltak.

200 kommuner og ca 1500 gardsbruk driver med dette i dag.

Med dette tilbudet får befolkningen nyte godt av landbrukets ressurser utover rollen innen matproduksjon.  

Jeg skal senere i dag besøke en slik virksomhet her i Molde som har tilbud for personer med bl.a. psykiatrirelaterte problemer. Kari Fløystad på Bolsøya er gardbruker og sykepleier med praksis fra denne type arbeid. 

Svært mange av de 1500 gardsbrukene som driver med dette tilbudet etterlyser imidlertid langsiktighet i avtalene med kommunen. 

Det å ha langsiktige avtaler, mener jeg, gir en vinn- vinn situasjon som sikrer en god utvikling av de ulike tilbuden for kommunene, samtidig som bonden har forutsigbarhet for å opprettholde tjenestetilbudet.

Et annet område som vil få større og større oppmerksomhet er miljø- og klimarelaterte problemstillinger.

I den sammenheng er det viktig at dere er bevisst landbrukets betydning i klimaarbeidet, både med tanke på binding av CO2 i skog, men også som produsent av råvarer for ny energi (bioenergi). Jeg er kjent med at det finnes flere gode eksempler på godt samarbeid mellom næringsdrivende og kommunen.

Overbefolka landbruksbyråkrati?
Overfor dette forumet vil jeg også nytte anledningen til gi noen kommentarer til en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB) om landbruksbyråkratiet, som har vært omtalt i media den siste tiden. 

Mediaomtalen gir et inntrykk av at landet nå flyter over av landbruksbyråkrater. Kommunenes andel av disse påstås å være stor.

Kartlegginger som fylkesmennene har gjort i 2007 på vegne av departementet viser imidlertid en helt annen virkeighet. Selv om dette tallmaterialet må sees på som et estimat, og det kan være ulike måter å tolke tallgrunnlaget på, viser materialet at i gjennomsnitt er den ”kommunale landbruksforvaltningen” redusert med ca. 30 % årsverk siden 1994 og utgjør i dag samlet ca. 870 årsverk for hele landet. Det skulle i snitt bli ca. to årsverk per kommune.

Hvor mye ressurser den enkelte kommune skal sette av til landbruksforvaltning er det du som politiker eller rådmann som har ansvaret for – men når denne beslutningen skal fattes er det viktig å tenke at landbruk er mer enn bare landbruk og det verdiskapingspotensialet landbruket representerer i en slik sammenheng.

Samarbeid med KS

Til slutt vil jeg si noen ord om departementets samarbeid med KS.

LMD har vært og er opptatt av at kommunene og de folkevalgte i større grad skulle bevisstgjøres på sin rolle som landbrukspolitisk aktør og se landbruk som en viktig bidragsyter i den store kommunale sammenhengen. 

Vi har i den sammenheng sett det som nyttig og avgjørende å ha et samarbeid med KS for å få satt landbrukets betydning og utfordringer på den politiske dagsorden.

LMD har hatt samarbeidsavtale med KS siden 2004. KS er en viktig samarbeidspartner for gjennomføring av vår landbrukspolitikk og bidrar til å gi politisk legitimitet. Statsråden undertegnet nettopp en revidert samarbeidsavtale for 2 nye år.

Avtalen styrker og underbygger regjeringens satsing på lokal nærings- og samfunnsutvikling og kommunene som landbrukspolitisk aktør. 

Fremover nå ønsker vi også at samarbeidet legger økt vekt på våre felles utfordringer innenfor arealbruk og ulike miljø- og klimaområder. Jeg tror begge parter er opptatt av at kommunene tar et aktivt grep for å drive fram en positiv utvikling innenfor dette feltet. 

Jeg er opptatt av at kommunestyrerepresentantene også skal ha kunnskap om landbruk. Jeg er derfor stolt av at landbruk presenterer seg som et viktig politikkområde i KS sin folkevalgtopplæring, på nettportalen folkevalgt.no. Jeg anbefaler dere å gå inn på dette temaet når dere kommer hjem.

Avslutning

Landbruket vil spille en viktig rolle for utviklingen av mange lokalsamfunn og kommuner også i framtiden.

Jeg håper og tror derfor at dere politikere og administrasjonen i kommunene ser de ressurser og muligheter som ligger i landbrukssektoren og utnytter disse til å gi økt verdiskaping både for næringen selv og for andre næringsdrivende, stolte yrkesutøvere og økt livskvalitet for innbyggerne i kommunene.

Staten ønsker å legge til rette for dette, men det er de som bor og virker i lokalsamfunnene, kommunene og regionene som må utnytte mulighetene. 

Det er dere kommunepolitikere som har ansvar og mulighet til å sette landbruket på den politiske dagsorden i kommunene.

Til å bidra med dette ser vi fram til fortsatt godt samarbeid med KS som har satt samfunnsutvikling og næringsutvikling som en prioritert oppgave de neste fire årene.

Men ikke minst ser vi fram til å se resultatene av utviklingsarbeidet i kommunene.

Dere er avgjørende medspillere i arbeidet for lokalsamfunnsutviklingen. 

Spill på landbruket!