Landbrukssamvirkets temakonferanse 2008

Situasjonen

Gode forsamling. Temakonferansen i 2008 arrangeres i en situasjon som vi ikke har sett maken til for jordbruket. 

Den gjør det nødvendig å løfte blikket og vurdere hva dette ER og hva det BETYR for den norske landbrukssektoren.

Alexander Müller har gitt oss en grundig og svært interessant innblikk i hvordan FAO vurderer det som nå skjer. Og jeg skal gå inn i hvordan dette ser ut fra mitt ståsted og for det norske jordbruket.

Det er fristende å bruke gjennomgangsordet fra demokratenes nominasjonsvalgkamp i USA: CHANGE. 

Verdensmarkedet for mat er i endring. Og for å sitere the Economist fra desember: Cheap no more.

Og det er grunn til å tenke grundig igjennom hvor dette fører oss, og hva vi kan og må gjøre i situasjonen, for å realisere visjonen vi har for det norske landbruket, matproduksjonen og utviklingen i bygdene – ja hele det norske samfunnet.

For det er flere ting ved situasjonen – både internasjonalt og nasjonalt som vil gjøre det tydeligere hvilke sentrale oppgaver landbruket har i samfunnet.

• Det ene er klimakrisa, som vil gi også landbruket betydelige utfordringer. Men den gir også betydelige muligheter, fordi vi etter en lang periode med stort forbruk av fossilt brensel, er på vei over i en situasjon hvor behovet for fornybar energi og biobrensel vil øke sterkt. Og der sitter landbruket på ressursene. Landbruket er en del av problemet og skal bli en betydelig del av løsningen.
• Det andre er den sterke prisøkningen på verdensmarkedet for mat. Det er en situasjon vi ikke har sett maken til siden mat- og oljekrisa tidlig på 70-tallet. Endringen drives fram av flere forhold, men flere og flere analytikere mener det er en varig økning vi er vitne til. At det er slutt på tiår med reduksjon i internasjonale matpriser. Cheap no more.
• Det tredje er WTO-forhandlingene, hvor det foregår relativt intens møtevirksomhet i et forsøk på å lande Doha-runden.
• Og det fjerde punktet jeg vil peke på innledningsvis, er at vi delvis har underdekning med norsk råvare. Produksjonsvolumene øker – men etterspørselen øker mer. Og vi skal dekke innenlands etterspørsel.

Internasjonale råvarepriser

Det som skjer med de internasjonale råvareprisene, vil endre den landbrukspolitiske debatten framover. 

Verdensmarkedsprisene stiger til dels voldsomt på korn- og melkeprodukter. 

• Delvis skyldes det økt etterspørsel, som følge av betydelig økonomisk vekst i store utviklingsland som India og Kina.
• Delvis skyldes prisveksten det temporære forhold som vær og klima¬katastrofer og økt konkurranse om jordbruksarealene for produksjon av bioenergi, bl.a. bioetanolprogrammet i USA. 
• Det er usikkert hvordan responsen på tilbudssiden vil være over tid. Selvsagt kan betydelige prisøkninger utløse ny produksjon i områder med betydelig potensial. Og det vil like selvsagt isolert bidra til lavere priser.
• Analytikere og observatører legger vekt på ulike elementer, men det synes å være enighet om at dette antagelig er et mer varig skift enn tidligere økninger har vært. CHEAP NO MORE.
• Samtidig skal vi være forsiktige med å spå på dette området. Det er bare å se ett år tilbake, og spørre om noen spådde den situasjonen vi har nå.

Hva betyr det for oss

Vi vet ikke helt konkret hvor dette fører oss, men det KAN få betydning for:

• debatten om landbrukspolitikken - ikke minst forsyningssikkerheten eller matvareberedskapen som ikke har vært et like bejublet argument for den norske landbrukspolitikken de siste 10-15 årene.
• det kan få betydning for landbrukets produksjonsmuligheter, fordi konkurransekraften i forhold til omverdenen styrkes
• det kan få betydning for oppslutningen om vern av landbrukets produksjonsressurser
• det kan få betydning for prisen på mat og folks holdning til den

Mat er selvsagt grunnleggende i alle land. Og produksjonen foregår først for egen befolkning. 

En rekke land har møtt den nye situasjonen med å innføre prisreguleringer nasjonalt og innføre eksportavgifter eller eksportbegrensninger – eller begge deler.

Vi har på mange måter vendt oss til at mat er billig – og mye billigere ute.

Selv om det tar tid fra prisene stiger på råvarer og innsatsvarer i matproduksjonen, til det gir seg utslag i matprisene, har det i flere land vært bråk omkring prisvekst på kornvarer (bl.a. Italia og Mexico).

I Danmark og Sverige steg forbrukerprisene på mat samlet med henholdsvis 5 ½ og 3 prosent i andre halvår i fjor. 

I Norge var de stabile. Vårt prisnivå er beskyttet mot omverdenen med tollsatser på de viktigste varene.

Men ute på gårdene begynner bonden å merke endringene. Kraftfôret blir dyrere, siden en del råvarer importeres. Forløpige anslag tyder på opp mot 100 mill. kroner i kostnadsvekst.

Det betyr selvsagt større utfordringer med å gi bøndene den inntektsøkningen som både er rimelig, og nødvendig for å sikre råvaretilgangen for industrien.

Vi har hatt en god prisøkning i de to foregående jordbruksoppgjørene. Jeg har sagt at kursen i regjeringens landbrukspolitikk skal videreføres også i det neste jordbruksoppgjøret.

Prisnivået framover er sjølsagt viktig for å øke produksjonen. Men jeg vil også legge til:

MEN - Alle vi som er her, vet at det finnes begrensninger for hvor mye målprisene kan heves til våren. Stikkordet her er AMS og våre forpliktelser i den sammenheng.

Etterspørselsvekst – en MULIGHET

Den internasjonale situasjonen har også bidratt til den pågående debatten om delvis underdekning med norsk produksjon her hjemme, og at målprisene oppnås fullt ut.

Men vi må skille klart mellom markedssituasjonen for tiden og produksjons¬utviklingen. Delvis brukes underdekningen til å male et krisebilde for utviklingen i jordbruket. 

Men produksjonen er gjennomgående økende. For 2008 er det prognosert en produksjonsøkning i husdyrsektoren som har en bruttoverdi på en halv milliard kroner på målprispunktet. 

Og produksjonsøkning i husdyrsektoren øker kornmarkedet.

Men etterspørselen øker MER enn produksjonen. 

Denne etterspørselsveksten må jordbruket se på som det det ER; EN STOR MULIGHET. En mulighet til å vokse og øke inntektene. 

Etterspørselsveksten fra 2006 til prognosen for 2008 har en verdi på 1,3 milliarder kroner på målprispunktet.

Det er tryggere enn på lenge å øke produksjonen, faren for pristap er mindre. Og konkurransekraften i forhold til omverdenen er bedret, på grunn av prisutviklingen ute.

Storfe og sau og melk

Det er spesielt på storfe og sau produksjonsutviklingen er et mer grunnleggende problem.

Denne situasjonen tar jeg svært alvorlig. Det var derfor disse sektorene er så høyt prioritert i inneværende jordbruksavtale. 

Vi SKAL dekke innenlands etterspørsel med varer som kan produseres i Norge. 

Og å lykkes også i de grovfôrkrevende produksjonene er avgjørende for meg i distriktspolitisk sammenheng.

De to siste årenes vekst i engrossalget, gir alene plass til omtrent 30.000 flere ammekyr og 30.000 flere vinterfôra sauer.

Forutsatt en tilsvarende vekst de to kommende årene, må vi øke produksjonen like mye for å dekke opp etterspørselsveksten. 

Hvordan skal denne produksjonsveksten skje: 30.000 sauer betyr enten to sauer ekstra på hvert sauebruk eller 200 nye bruk med 150 vinterfôra sauer.

Det er en åpen diskusjon, uansett er det store verdier og muligheter for næringsutvikling.

Vi gjorde tilpasninger i kvotene for melk i høst for å tilpasse produksjonen til behovet. Og jeg er glad for at vi nå registrerer at responsen minst er det partene la til grunn.

Det har ikke vært noen underskuddssituasjon på melk. Det er produksjons¬kapasitet og produksjonsvilje ute. Og både 2007, (som ble litt ekstraordinært for å bygge opp lagre) og foreløpig meldte behov for 2008, tilsier at reduksjonen i forbruk har stoppet, og viser tegn til å ha snudd.

Og det er bra også for storfekjøttmarkedet – siden det da blir behov for flere mordyr enn ellers.

Og jeg er innstilt på å treffe tiltak for å få opp kjøttproduksjonen på melkebruk og på bruk som har kapasitet og kompetanse på storfehold.

Derfor er jeg innstilt på å løse praktiske problemer ved å gjøre ammeku til en egen dyregruppe i husdyrtilskuddet.

Det har jeg bedt om et regleverk for – for mye henger sammen i produksjonstilskuddsregelverket, bl.a. bestemmelsene om driftssamarbeid. 

Fleksibilitet i kvoteordningen - likebehandle enkeltbruk og samdrifter

Jeg er også innstilt på å ta en diskusjon på hvordan vi kan øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk, styrke enkeltbrukene og øke likebehandlingen av enkeltbruk i melkeproduksjonen med samdriftene.

Økt fleksibilitet og bedre muligheter vil redusere behovet for å inngå fiktive samdrifter, når forholdene ikke ligger til rette for samdriftsetablering. Dette er det gode grunner til å se nærmere på.

Dette må vi gå en grundig runde på både politisk og med næringa. Men jeg synes dette er interessante ideer å drøfte.

Salgsvekst og økte inntekter - omsetningsavgiften

Den økte etterspørselen gir også mindre behov for midler til markedsregulering.

Dermed kan omsetningsavgiftene reduseres – og det gir også økte priser til bøndene.

Et helt års produksjon til de avgiftene som nå gjelder, gir bøndene en inntektsøkning på om lag 300 mill. kroner i forhold til det avgiftsnivået vi regnet med for 2007 under jordbruksforhandlingene i fjor.

Det er 300 mill. kroner i økte prisinntekter for bonden - i tillegg til vissheten om at det er markedsmessig rom for å øke produksjonen. 

Så få vi sammen fram mot jordbruks¬oppgjøret vurdere ulike tiltak for å sikre råvaretilgangen til industrien, inntektsutviklingen i jordbruket og en fortsatt desentralisert og spredt produksjon. 

Da har vi også har et samlet bilde av inntekts- og kostnadsutviklingen.

Status i WTO

I en tid med store endringer er det likevel noe som har stått fast i hele min tid som minister: Det pågår forhandlinger i WTO.  

Møteaktiviteten i Genéve har vært meget stor i hele høst og fortsatte med nye møter allerede 2. januar i forsøket på å finne en forhandlingsløsning. 

De siste månedene har en rekke mer tekniske spørsmål knyttet til blant annet sensitive produkter og importkvoter vært diskutert – også de av stor viktighet for Norge.   

Det er akkurat nå en pause i forhandlingene fram til månedsskiftet januar/februar. Da legger sannsynligvis formannen for jordbruks-forhandlingene - Crawford Falconer - fram samlede forslag for en avtale på jordbruk.  

Og det er så langt vi vet akkurat nå. 

Hele forhandlingsbildet er komplisert. Landbruksforhandlingene henger sammen med andre forhandlingsområder som NAMA (industrivarer), tjenester og regelverk.    

Det er ulik vilje blant medlemslandene til kompromisse seg fram til en løsning.  EU er svært kompromissvillige.

For eksempel er Indonesia, som leder G-33 gruppen av utviklingsland, et land som stiller klare krav til en forhandlingsløsning. Og det er begrunnet med argumenter som vi kjenner godt – de aksepterer ikke en avtale som er en trussel mot eget landbruk og sjølvforsyning.      

Våre forhandlere står på for våre interesser ned i minste detalj i ulike spørsmål som diskuteres. Vi arbeider fortsatt tett sammen med vår samarbeidsgruppe G10, for å få til best mulig løsninger på jordbruk.

Klima, bioenergi og skogbruk

Klimaforlik i Stortinget i natt. Innebærer blant annet:

• Norge skal være klimanøytralt innen 2030
• Reduksjon med 15-17 mill tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 når skog er inkludert. Skogen blir altså viktig i tiden framover i det norske klimaarbeidet.
• Regjeringen setter av 70 mkr ekstra i år til forskning på fornybar energi og CO2-. Dette økes til 300 mkr ekstra i 2009 og til 600 mkr økt satsing i 2010.
• 150 mkr til demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller
• Regjeringen har også forbedret skattebetingelsene for småkraft som har søkt før 5. oktober. Dette er et løft for mange som har laget planer om småkraft og venter på godkjennelse. 
• Regjeringen skal lage en handlingsplan for overgang til fossile til fornybare energikilder til oppvarming. Forbud for olje i offentlige bygninger og i store næringsbygg fra 2009.
• Det er enighet om Regjeringens satsing på 3 mrd til tiltak mot avskoging.
• Forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater tas opp igjen.

Skogen i klimasammenheng

For landbruket som helhet har skogens inntogsmarsj i klimakampen det siste året vært svært gledelig. Skogen er nå en avgjørende del av løsningen og ikke en del av problemet, reint bortsett fra:

Avskoging står for 20 prosent av de globale utslippene av CO2. 

FNs klimapanel har trukket fram skogforvaltning som ett av hovedtiltakene i arbeidet for å unngå farlige, menneskeskapte klimaendringer. 

I Norge derimot, er avvirkningen bare på en tredjedel av tilveksten. Vi kan øke avvirkningen med 50 prosent - fra rundt 10 millioner kubikkmeter de seneste årene  opp til 15 millioner kubikkmeter innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Og vi er på vei. Bare i fjor økte hogsten med 13 prosent.

Landbruksnæringen, bioenergi og klima

Biogass er ett eksempel der et problem i jordbruket kan bli en del av løsningen. Vi har noen prosjekter på gang.

Utfordringen er å gjøre energiproduksjon på biogass bedriftsøkonomisk lønnsom. 

Jeg er derfor spesielt opptatt av teknologisk utvikling som bidrar til å redusere investeringskostnadene i småskala biogassanlegg. Her vet jeg at det er spennende forskning og utvikling på gang.

Jordbruket har også uunyttede bioenergiressurser i halm og kornavrens. Dette må også tas med, og har et potensial i energisammenheng.

Næringsmiddelindustrien har store mengder overskuddsvarme og avfall. 

Dette er ressurser som kan og bør brukes til bioenergiproduksjon i bedriftene. 

For å få fortgang i dette arbeidet på tvers av bedrifter og sektorer har jeg tatt initiativ til en prosess for å lage en plan for dette. 

Vi hadde et oppstartsmøte i desember. Industrien er positiv og jeg ser fram til det videre samarbeidet vi skal ha om dette viktige temaet framover!

Jeg vil trekke fram ambisjonene til Nortura som har sagt at de skal halvere sine klimautslipp innen 2020.

Jordvern

Biodrivstoff øker sterkt på verdensbasis, men det er ikke helt uproblematisk, slik Müller allerede har beskrevet. Min holdning er at matjord skal brukes til å produsere mat.

Jordbruksjord til energiformål er ikke aktuelt i Norge. Dette er et etisk og moralsk standpunkt. 

For norsk landbruk ligger det store næringsutviklingspotensialet i utviklingen av andre generasjons biodrivstoff basert på cellulose, og dette er derfor et felt jeg prioriterer sterkt innen klimaforskning, slik at dette kan bli en konkurransedyktig vare. 

Jeg merker at det siste årets hendelser gjør at folk har fått en større respekt for all biologisk produksjon, både jordbruk og skogbruk, og behovet for langsiktig tenking. Det er ikke tilfeldig at dere har invitert Alexander Müller hit akkurat i år.

Jordvernet er også en del av dette. Klimakrisen kan bli en matvarekrise. 

I forrige uke fikk jeg overlevert en rapport fra en arbeidsgruppe som har vurdert nye virkemidler for et sterkt jordvern.

Gruppen konkluderer blant annet med at det bør utarbeides en hjemmel for vern av jordressurser, og gis nye rikspolitiske retningslinjer for jordvern. 

Regjeringen vil styrke jordvernet. 

Jeg har allerede styrket innsigelsesretten. Vi har alt reddet 3000 dekar med dette ene grepet.

Men det er ikke nok og Regjeringen vil arbeide videre med hvordan vi skal følge opp arbeidsgruppens konklusjoner. 

Klimautslipp og jordbruksproduksjon

Det har vært mye oppmerksomhet omkring klimagassutslipp i kjøttproduksjonen.

Det er forholdsvis liten forskjell på hvor i verden kjøttet produseres. Intensive produksjoner gir gjerne mer lystgassutslipp og mindre metan, mens det gjerne er omvendt for ekstensive produksjoner. 

Det betyr også at det ikke blir bedre klima i verden av at vi produserer mindre i Norge for å redusere norske utslipp. 

Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe:

• Vi skal redusere utslippet fra landbruket.
• Utfordringene er knyttet til: 
• Metan – (husdyrutslipp)
• Lystgass (gjødselrelatert)
• Karbon i jord (jordarbeiding)

Binding av karbon i jord er også et stort potensial for jordbruket. Dette gjør at jordarbeiding kan bli et viktig tema – også i en klimasammenheng. Jeg er klar til å sende ut mitt forslag til et nytt arealtilskudd for dem som tar i bruk metoder som reduserer nitrogentapet ved spredning av husdyrgjødsel.

Metanutslipp fra drøvtyggerne gjør at mange henger ut kua og sauen som de store klimasynderne, riktig nok uten å ta med i betraktningen at kua først og fremst produserer melk, og at sauen på sin side også produserer ull.

I slike regnestykker sies det lite om hvorvidt det faktisk går an å dyrke andre ting enn gras på de aktuelle arealene, - eller hvilke miljøutfordringer vi får dersom vi skulle ha et langt større åpenåkerareal. 

Vi kommer ikke utenom dette: Folk må ha mat. Og det vil uansett medføre utslipp. Noe av dette er en del av naturens eget kretsløp. 

Jeg må innrømme at jeg er overrasket over hvor kort forskningen har kommet i forhold til å besvare jordbrukets utfordringer relatert til klimagassutslipp. Her må vi lære av skogsektoren som i mine øyne har kommet lengre med å finne svar på utfordringene. 

Fra Landbruks- og matdepartementets side er vi i ferd med å ta nødvendige grep her. Vi skal øke forskningsinnsatsen på disse temaene. Jeg utfordrer de forskningsfaglige miljøene og industrien å kjenne sin besøkelsestid. 

Når det er sagt, så vet vi noe, og vi starter derfra. MEN, det er viktig at de grep vi gjør i forhold til klima er basert på gode forskningsfaglige råd.

Jeg mener også at Regjeringens vedtak om å flytte NVH og VI til UMB på Ås også er et bidrag for å styrke klimarelatert husdyrforskning.

Klima og matmerking

Klimamerking av mat er et aktuelt tema om dagen. Forbrukerne blir mer opptatt av at maten er produsert miljø- og klimavennlig. Jeg er opptatt av at forbrukerne skal ha best mulig informasjon for å gjøre sine valg.

Såkalt ”carbon footprint” eller ”karbon fotavtrykk” som mange snakker om kan være en noe snever inngang til å vurdere matproduksjon og miljø. Her bør vi få noe på plass som er et ordentlig kvalitetssystem, slik at det blir Veiledning og ikke Villedning. 

Jeg støtter derfor min statsrådskollega Manuela Ramin-Osmundsen her. Men det er begrenset nytte av et eget norsk system. 

Jeg ser snarere et behov for at dette gjøres internasjonalt. Derfor har jeg i mine samtaler med Alexander Müller oppfordret FAO til å ta en internasjonal lederrolle, slik at vi kan få et internasjonalt rammmeverk for klimamerking og aller helst miljømerking av mat. 

I et system for klimamerking er det mange ting som må avklares:

Hvordan skal man sammenligne sauekjøtt og isbergsalat i et utslippsregnskap?

Er det kilogram, kalorier, eller noe helt annet som bør være måleenheten?

Hva med andre miljøfaktorer som næringssaltavrenning, biologisk mangfold, plantevernmiddelbruk osv.

Min klare tilrådning her er at man snarest må begynne å omtale matens klimapåvirkning i forhold til næringsinnhold. Altså CO2 utslipp pr KCAL. 

Vi kan ikke leve på bare salat.

Hva gjør vi i Landbruks og matdepartementet?

1 Vi har nå en god dialog med forskningsrådet for å få i gang prosjekter på jordbruk og klima.

• I tillegg har vi fondsmidler fra forskningsavgiften for matvarer og forskningsmidler over jordbruksavtalen. 
• Gjennom fondet har næringen og industrien gode muligheter for å være med på klimarelatert forskning i tiden framover.

2 Vi har startet et Utviklingsprogram for klimatiltak. Vi har akkurat blitt enig med Bondelaget og Småbrukarlaget om den tematiske satsingen.

3 Utviklingsprogrammet er på totalt 20 millioner kroner og blir en viktig link mellom forskningen og praktisk aktivitet på norske gårdsbruk.

FAOs rolle

1. For i klimasammenheng holder det ikke kun å være god på hjemmebane.
2. Utfordringene knyttet til klima, ressurser og matsikkerhet er internasjonale og krever internasjonale løsninger. 
3. Klimagassene kjenner ingen grenser.
4. Jeg mener Aleksander Müller og hans folk i FAO har en viktig rolle å spille i dette arbeidet som internasjonal kompetanseinstitusjon innen området matsikkerhet og landbruk  
5. Et nytt FAO er i støpeskjeen etter en omfattende gjennomgang av hele organisasjonen med dens styrker og svakheter. 
6. Jeg har engasjert meg sterkt i at FAO må ta fatt i de nye utfordringene og la disse stå sentralt i oppbyggingen av et nytt FAO.       

Til slutt

Det skiftet vi har sett i verdensmarkedet for jordbruksvarer har utvilsomt løftet landbruk og landbrukspolitikk høyere opp på dagsorden både her hjemme og ikke minst internasjonalt. Cheap no more er mer enn et billig ordspill fra en fiks desk i The Economist. 

Dere som sitter her kjenner utfordringene vi har her hjemme bare med å skaffe matindustrien norske råvarer. 

• Vi vet at mange bønder alvorlig vurderer hvorvidt eller hvordan de eller deres eiendom kan være med videre.
• De fleste av oss er kjent med bekymringen knyttet til nødvendig rekruttering til næringa. 
• Vi har alle møtt dem som mener det ikke er nødvendig finansielt grunnlag for å investere i utvikling av egen eiendom.

Jeg avviser ikke disse problemstillingene. Men en ting vet jeg: Det er lenge siden framtida for det jordbruket vi driver her i Norge, har sett bedre ut enn de gjør nå. 

Det er et større næringspotensial i norsk landbruk - og dermed i norske bygder - enn på lenge. Det potensialet vil jeg arbeide for å hente ut. Jeg er sikker på at alle dere som sitter i salen er opptatt av det samme.