Tale: Mat og Miljø

Kjære matmakt

Tusen takk for invitasjonen. Jeg er svært glad for å få denne anledningen til å møte dere.

Dagligvarehandleren har på flere måter bidratt positivt til satsing på og salg av miljøvennlig og bærekraftig mat. Blant annet har vi gjennom vårt felles arbeid for å øke etterspørselen av økologisk mat fått gode resultater, langt over det vi – og sikker dere - hadde forventet da vi satte i gang. Flere av dere har også glort en viktig jobb for å synliggjøre norske matspesialiterer. Det er bra. Og det er jeg glad for.
Men verden står overfor store utfordringer, derfor må vi videre. Vi har rett og slett ikke råd til å stoppe opp å sole oss i glansen av tidligere bragder. Derfor har jeg med nye utfordringer til dagligvarebransjen i dag.

Krisene
Som jeg sa, så står verden overfor store utfordringer. Som resten av samfunnet vil hele matverdikjeden påvirkes av de store krisene som preger den internasjonale agendaen i dag. Vi har klimakrise, matsikkerhetskrise og det som har fått aller mest fokus de siste ukene: finanskrisen.

Jeg vil presisere at norsk økonomi er i god stand. Vi har penger på bok og større muligheter enn mange andre til å møte eventuelle nye utfordringer. Men samtidig er dagens situasjon en kraftig vekker for dem som har trodd at markedet kan styre seg selv. Det er en nyttig påminnelse om hva manglende politisk styring kan føre med seg. Markedene kan ikke styre seg selv. Forutsetningene for at markedet skal fungere optimalt blir aldri fullt ut oppfylt. Og vi opplever markedssvikt. Samfunnsøkonomiske kostnader som ikke reflekteres i foretaksøkonomien, gir gale beslutninger hos profittjagende aktører. Miljø- og klimaproblemene er gode eksempler.

Politisk styring er nødvendig både for at markedsøkonomien skal gi en god samfunnsutvikling over tid, men også av hensyn til markedet selv og aktørene i det. Markedene trenger stabiliserende hjelp.

For matindustrien kommer finanskrisen på toppen av en pågående matvarekrise. Verden har gått fra en situasjon med nok mat som var urettferdig fordelt, til en enda mer alvorlig situasjon; Det er ikke lengre nok mat å fordele. Samtidig har økonomisk vekst, særlig i Asia, små lagre og økende integrasjon med energimarkedene, skapt økt etterspørsel og høyere priser.

Finanskrisen og matvarekrisen har en fellesnevner: Betydelig ustabilitet. Det er en betydelig vekker for dem som har trodd at markedet kan styre seg selv. Og en nyttig påminnelse om hva manglende politiske styring kan føre med seg.

En tredje krise, som også vil ha betydelig innvirkning på hvordan vi kan - og bør - håndtere de andre utfordringene vi står over for er klimakrisen. Klimaendringene er allerede i gang. Landbruket og matsikkerheten verden over vil stå overfor store utfordringer i møte med villere og våtere vær, mer tørke og flom, temperaturstigning og problemer med vannforsyningen.

Det haster å sette i gang klimatiltak som monner. Noen forståsegpåere fordummer klimadebatten til å handle om tre ting;

Biff, Bil og Bolig
Jeg synes det er både dumdristig og kortsiktig å redusere verdens største utfordring til en moralistisk pekefinger mot folk flest.

Et godt eksempel på hvor mislykket en slik innfallsvinkel til klimaproblemet er en oversikt som VG presenterte i forrige uke. Med hjelp fra noen miljøorganisasjoner hadde de laget en oversikt over hvilken mat man bør og ikke bør spise.

Her står blant annet brunost på lista over mat man ikke skal spise. For det første er det faktisk feil. Brunosten er ikke et miljøproblem. For det andre skyter miljøorganisasjoner som forfekter en slik holdning seg selv i foten. Tror de virkelig at de skal klare å skaffe oppslutning om en offensiv klimapolitikk blant folk flest hvis det har som utgangspunkt at man skal starte med å kutte ut brunosten på brødskiva?

Selvfølelig må vi alle som enkeltpersoner ta vårt ansvar. Men samtidig må vi jobbe for å finne svar på de store utfordringene, løsninger som er tilpasset de store, strukturelle problemene og som vi må, og skal, løfte i fellesskap.

Miljøtiltak i LMD

Vi i Landbruks- og matdepartementet er godt i gang. I dag har vi presentert vår nye miljøstrategi, Den samler og synliggjør hva mitt departement gjør og vil gjøre fremover. Hele vårt miljøansvar belyses, og vi setter klare mål for miljøforbedringer til både jordbruk og skogbruket.

I tillegg til mål for miljøforbedringer, vises hvordan landbruket kan bidra til å løse miljøutfordringer. For å få til dette trengs det samarbeid mellom forvaltning, miljøorganisasjoner, landbruksnæringen og hele matkjeden. Det inviterer jeg til.

Partnerskap er godt utviklet gjennom jordbruksavtalesystemet. Partnerskap med deres bransje vil kunne være å utvikle etiske retningslinjer for matproduksjon og matomsetning.

Men vi stopper selvfølgelig ikke med dette. Akkurat nå arbeider vi med en egen klimamelding for landbrukssektoren. Landbruket har sine utfordringer, men landbruket er også en viktig del av løsningen. I klimameldingen skal vi utrede og foreslå tiltak som vil redusere utslippene fra landbruket. Men vi skal også skaffe fram ny kunnskap om karbonopptaket i skogen og jordsmonnet og hvordan landbruket kan drives for å sikre størst mulig positiv klimaeffekt. Jorda og skogen er en avgjørende del av det store klimakretsløpet. Skal vi finne klimaløsninger som virker, må vi evne å se, utvikle og gjøre helhetlige grep. Det er en del av landbrukets samfunnsansvar.

Landbruk som løsning

Den 24. september i år etterlyste generalsekretæren i FN, Ban Ki-moon, langsiktige investering i landbruk. For første gang innkalte han næringssektoren til møte om næringens oppgave og ansvar for at verden skal nå de mål som er satt for 2015 (Millenimum målene).

Hans tale fokuserte på behov for en bærekraftig matproduksjon der kompetanseutvikling, effektiv ressursbruk og fremtidsrettet innovasjon på mange felt, ble vektlagt.  

”We have to turn from responsibility of buisness into buisness of responsibility ”  var Ki-Moons fynd ord.

I World Development Report 2008 understreker Verdensbanken at landbruk har vist seg å være veldig effektivt for å redusere fattigdom. I sin rapport viser de til at økt satsing på landbruksbistand er helt avgjørende for å redusere fattigdommen i verden og nå FNs tusenårsmål om å halvere antallet som sulter innen 2015. Vi kan bidra gjennom vårt internasjonale engasjement, og vi kan ikke minst bidra med de valgene vi gjør her hjemme. De mulighetene har vi en moralsk plikt til å utnytte.

Ett av de viktigste prinsippene som er slått fast i FNs matvareorganisasjon er at alle land har rett og plikt til å sikre at innbyggerne kan brødfø seg selv. Dette prinsippet må være styrende for de valgene vi gjør. Vi har alle en moralsk plikt til å ivareta norsk landbruksproduksjon. Forventet befolkningsvekst og velstandsutvikling i verden gjør at vi trenger å doble verdens matproduksjon innen 2050. I overskuelig framtid vil det fortsatt være slik at i en tenkt auksjon om verdens knappe matressurser vil vi nordmenn kunne by høyest. Men det ville rett og slett være umoralsk å redusere egen matproduksjon og i enda større grad basere oss på import i en situasjon hvor verden skriker etter mat.

Vi må ta vare på produksjonsressursene innenlands. Usikkerheten som møter oss i form av klimaendringer og matvarekriser skal ikke bli besvart med nedlegging av jordbruksarealer og forvitring av kunnskapen om hvordan vi dyrker jorda.

Med bakgrunn i disse utfordringene er det med høyt hevet hode at jeg forsvarer regjeringens politikk om å opprettholde et landbruk i hele landet. En god inntektsutvikling for næringsaktørene i landbruket er en bærebjelke i vår politikk. Vi har i løpet av tre år utgjort en betydelig forskjell, men det er fortsatt mye som står igjen. Og det vil ta tid før vi igjen dekker innenlandsk etterspørsel etter kjøtt av grasetende dyr. Men mitt mål er en politikk, som gir store nok - og stabile - tilførsler av råvarer av god kvalitet og tilsvarende sterk innenlandsk matindustri og en stor dagligvarehandel.

Utfordringer til bransjen

Med dette bakteppet vil jeg nå legge fram mine utfordringer til dere i dagligvarebransjen. La meg si dette før jeg går i gang. Jeg er en enkel mann fra landet. Jeg har tro på å snakke rett fra levra. Det betyr også at jeg tåler å få klare og tydelige tilbakemeldinger.

Dagligvarehandelen må, som alle andre næringer, ta sitt samfunnsansvar. Og da er det viktig at man har en klar oppfatning av hva begrepet samfunnsansvar betyr. Etter lange diskusjoner opp gjennom 80- og 90-tallet har de aller fleste næringer i Norge tatt inn over seg at en sentral del av samfunnsansvaret består i å ikke påføre sine omgivelser unødig skade.

MEN, og dette er viktig: En moderne forståelse av samfunnsansvar innebærer også å sikre sitt eget ressursgrunnlag. Å ta et aktivt grep for å forbedre eget ressursgrunnlag. For dagligvarebransjen handler dette om to forhold: De må stå opp for det norske landbruket og de må aktivt arbeide for en god klima- og miljøpolitikk, ut over de forhold som bare berører egen virksomhet.

Dette betyr i praksis å jobbe for:

• At vi har nok matjord å produsere på, den kan ikke bygges videre ned
• At det er nok bønder som produserer på denne jorda
• At landbruket finnes i hele landet sånn at man får utnyttet alle ressursene som finnes
• Og sist, men absolutt ikke minst, at vi løser de store miljøproblemene, slik at vi også i framtiden har en sunn natur å høste av.

Matvareindustrien og dagligvare-bransjen sier at de ikke leker butikk. Men vi leker heller ikke politikk og har derfor klare utfordringer til bransjen til å ta et større samfunnsansvar

Jeg mener at det på styrerommene i dagligvarebransjen bør diskuteres:

• Jordvern. Kun 3 prosent av arealene I Norge er dyrket mark. har bedriftene planer om  nybygg på god matjord? 
• Tar næringen ansvar for og hensyn til verdier som kulturminner, biologisk mangfold eller lokalsamfunns overlevelsesevne? Er slike vurderinger med i bedriftens kost - nytte vurderinger? 
• Finnes det planer for minimering og effektivisering av transport. 
• Gjør vi det lett for kundene våre å velge de mest miljøvennlig produktene?

Det er viktig å huske at det er mulig å tjene penger på miljøgrep. Nofima - mat har sett på muligheter for lønnsomme miljøgrep og har trukket fram både emballasjeminimering og bedre kjølesystemer som gode kandidater.  Videre er energiøkonomisering og mindre transport klare muligheter for innsparing. Men i tillegg til den kortsiktige økonomiske dimensjonen må bransjen også huske på at et overveldende flertall av folk foretrekker norsk mat. Hvis dagligvarebransjen skal kunne gjøre sine kunder fornøyde i framtiden må de sikre at det finnes noen som kan produsere denne maten i Norge. Og ikke minst, bransjen må arbeide for å sikre miljøet sånn at det skal være mulig å produsere ren og trygg mat i det store og det hele.

Kommentarer til DLF og HSHs Miljøerklærings dokument

Jeg har hatt mulighet til å lese dokumentet ”Miljøutfordringer - et  bransjeansvar”, som ble presentert like før lunsj før og har noen kommentarer til dette.

1. Matavfallet
Punkt 1 er at det som produseres til mat brukes til mat. Det brukes areal, vann, ulike innsatsfaktorer og energi å få den fra jord og fjord frem til butikk og spisesteder. Vi har ikke lov til å sløse med disse ressursene. Her kan dagligvarehandelen bidra til å gi folk god nok informasjon slik at folk enkelt skal kunne forholde seg til datostemplingen og ikke kaster mat som ikke faktisk er for gammel.

Østfoldforskning har nylig sett på hvor matavfallet kom fra.
Mest mat kastes hjemme. Folk kjøper inn for mye, vet ikke hvordan matrester kan brukes, maten glemmes i kjøleskapet, porsjonene er for store. Det er opplagt mye en kan ta tak i her.

Men bransjen har også sine klare forbedringspunkter som jeg med forventning vil se hvordan dere kan takle.

Det ser ut til at forbrukere kaster mest fra varegruppen bakervarer, friske grønnsaker og frisk frukt. Da må det også bli lettere å få kjøpt den mengden en måtte ønske.

Kan hende vi kan bruke Matportalen til også å informere om bruk av restemat, hjemmekomposteringsmuligheter og god håndtering av matavfall?

2. transportformer
Det er bra at bransjen å forplikte seg til å utrede og utprøve ulike transportformer for å redusere klimagassene.

Rundt hver tiende lastebil på norske veier har frakt som er knyttet til norsk matproduksjon. Det betyr at det er betydelig å spare både av penger og klimagasser på å kjøre færrest mulig kilometer.

Dagligvarebransjen må som alle andre bransjer gå systematisk igjennom alle sine operasjoner og lete etter muligheter for å spare transportkilometer og dermed klimautslipp. Det bør være store gevinster å hente på et samarbeid på tvers av kjedene.  Og dette er ikke konkurransesamarbeid, dette er sunn fornuft!

NILF og SINTEF teknologi og samfunn skal utrede ”Alternative distribusjonssystemer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv”.

3. ”miljøinformasjon i kjøpsøyeblikket”
Det er viktig å gi forbrukerne riktig og lett tilgjengelig miljøinformasjon. Det vil gjøre det enklere å gjøre de riktige miljøvalgene når vi handler.

Men vil dere også gjøre tiltak som helt sikkert vi ha avgjørende effekt for hvilke varer folk velger i en travel hverdag: nemlig å gi den beste hylle plassen til de mest miljøvennlige varene?

Før jeg går mot en avslutning vil jeg også innom de utfordringene som dagligvarebransjen har kommet med til meg:

 
Jeg er blitt utfordret til å få flere bønder over i økologisk produksjon i Norge.

Fra avsetningsproblemer til underdekning på kort tid

• Sårbart marked - endrede utfordringer
• For kort tid tilbake var det betydelig avsetningsproblemer for økologiske varer. Aktørene i næringen, inkludert LMD, har brukt mye ressurser på å utvikle og gjennomføre markedstiltak.
• En gledelig utvikling på markedssiden den siste tiden, virkemidlene har virket! Lite og sårbart marked, nødvendig å se produksjon og marked i sammenheng.

I årets jordbruksavtale har vi en økning på 56 mill kr til støtte for økologisk landbruk. Hoveddelen av dette er økt produksjonsstøtte.

Jeg styrker også tilsynsoppfølgingen av økologisk produksjon for 2009 med 2 millioner kroner.

Veksten i økologisk produksjon er større enn på flere år:

Eksempelvis ble det totalt for 1. halvår 2008 ble det veid inn 582 tonn økologiske egg, en økning på rundt 200 tonn frå året før. På fem år ser vi en nesten dobling av produksjonen av flere produktgrupper. Dette er bra når en vet at det tar 3 år å legge om til økologiskproduksjon.

Et komplisert regelverk kan være en barriere for omlegging. Mattilsynet har begynt på et arbeid med å identifisere behov og vurdere muligheter for forenkling.

Jeg vil avslutte med å forsikre dere om følgende: Dere er ikke de eneste som får utfordringer

På tirsdag var jeg på studietur i Hedmark sammen med sentrale deler av matindustrien for å se på hvilke klima- og miljøtiltak de har satt i gang og hvilke planer som er underveis. Turen er et resultat av en utfordring den forrige landbruksminister ga matindustrien: Den grønne industrien må bli grønnere! Jeg vil følge med på hvordan matindustrien følger opp sitt samfunnsansvar. På samme måte som jeg vil følge opp hvordan dere arbeider med deres utfordringer.  I dag har i intervjuer uttalt at jeg opplever at dagligvarebransjens støtte til det norske landbruket som halvhjertet. Jeg håper at jeg, neste gang vi møtes, ikke trenger å si det samme. Derfor vil jeg igjen understreke de samfunnsansvar-områdene jeg mener dagligvarebransjen må fokusere på:

1. Vil vi se dere arbeidere for å styrke og forsvare det norske landbruket?
   toppene innenfor kjedene må stå opp og si at vi trenger et levende landbruk over hele landet- og at nedleggingen av antall bruk har gått for langt.
2. Vil dere sørge for at deres egen aktivitet ikke fører til nedbygging av matjord?
   Norge har bare 3 prosent dyrka matjord, dagligvarebransjen trengs også i arbeidet for å stoppe nedbyggingen av matjord. 
3. Er dere villig til å finne frem til de mest miljøvennlige løsningene for distribusjon av dagligvarer? 
4. Er dere villig til å gi den mest miljøvennlige maten den beste hylleplassen i butikken? 
5. Vil vi se reduksjon i matavfallet fra bransjen og vil dere hjelpe forbrukerne med å kaste mindre mat?