Historisk arkiv

Tale: Potetens betydning i Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

"Potetballet" - Oppaker gård

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Potet og matforsyning (i dag og i morgen)

Poteten har vært en meget viktig grunnstamme for norsk matsikkerhet, og den er i dag betydningsfull for en god utvikling av norsk kosthold og gastronomi. 

Poteten ga utgangspunkt for vår velferd da den kom for 250 år siden fordi den litt etter litt ble spist av alle. Mette mager for både fattig og rik er som kjent nødvendig for annen utvikling, noe FAO poengter. 

Globalt sett vil det bli mange flere av oss på jorden, særlig i utviklingsland. Mat må vi alle ha. Og poteten er tilpasningsdyktig, mangfoldig og den kan gi mat til fattige uten for store investeringer. I tillegg kan det meste av poteten benyttes som mat (ca. 85 % mot 50 % for hvete).

Til de av dere som fremdeles er usikker på om en bli ”tykk, dum og deilig” av potet har jeg følgende å si: Helsedirektoratet er entydige på sine råd, potet hører med til fem om dagen, så lenge den er kokt eller bakt .

Mangfold av poteter (sorter, smak, brukbarhet)

Jeg vil at et mangfold av poteter i butikkene, hos grossistene og på spisestedene skal gi stor valgmulighet både for forbruker og for industrien. Vi har tidligere i dag hørt om sortsutvikling mer tilpasset forbrukernes krav, og det er bra.

Det er viktig å lære opp folk til å se og smake ulike potettyper og ulike retter. Potetmat gir spennende matopplevelse. 

Der har dere matjournalister en meget viktig rolle å spille. Gjerne sammen med de kokker og kjøkkensjefer på alle typer spisesteder. 

Potetåret har synliggjort aktivitet og engasjement rundt poteter som er imponerende. Det kan jo hende at folk fra en annen kulinarisk tradisjon også har noe å lære oss om bruken av potet. Hvem tar denne utfordringen?.  

Produksjon av økologiske poteter er i vekst i Norge, selv om det er en utfordring å holde tørråte og annet i sjakk. Forskning er også viktig i denne sammenheng for å finne frem til sorter som er mer motstandsdyktige mot sykdom og da bedre tilpasset produksjon uten kjemisk sprøyting.

Det er plass i det norske markedet til spesialprodukter også innenfor kategorien poteter og potetprodukter. Disse kan ta høyere pris og har sitt publikum. Det er mange av oss som har en historie rundt poteter.

Min er følgende: potetslang, Troll som favoritt…..

Vi har tre sorter poteter med beskyttet betegnelse som det er noe spesielt med (Ringerikspotet fra Ringerike, Gulløye fra Nord-Norge og Fjellmandel fra Oppdal). Dette er noe folk vil ha.

Vi har også i dag lovbeskyttelse via EØS avtalen for Norsk akevitt og Norsk vodka. Spriten må være brent av poteter.

For å sikre nok råvaretilgang til bl.a. slik produksjon legger jeg neste måned frem en ny forskrift. Både potetprodusenter og industri aktører vil med dette øke forpliktelsene til å levere og motta poteter. Samtidig legger regjeringen opp til en økning i produksjon av potetsprit basert på norske avrenspoteter. Endringene som kommer har bakgrunn i vedtatte avtaler i årets jordbruksoppgjør.

Markedsinformasjon fra Statens landbruksforvaltning tidlig i september var følgende: ”Kvaliteten på poteten er god, og salget går lett.” Så her er det bare å spise.

Takk for oppmerksomheten!