Pressekonferanse - Regjeringens bioenergistrategi

Innledning - honnør til strategien

Strategien representerer et historisk løft for utbygging av bioenergi i Norge

Strategien vil skape er betydelig rom for de som vil satse på bioenergi

• både for de som vil satse på leveranser av råstoff - og biovarme

Satsing på bioenergi gir store muligheter for verdiskaping og sysselsetting i landbruket

Vi får betydelig økt tilgang på fornybar og klimanøytral energi
Slagordet må være: ut med panelovnene og inn med vedovner og pelletsovner!

Vi kan oppnå enorme klimagevinster:

• Anta 10 TWh biovarme erstatter olje – sparer 3 mill tonn CO2
• Anta 4 TWh biovarme erstatter strøm – sparer 4 mill tonn CO2
• Kan alene ta store andeler av Norges reduksjonsforpliktelser i hht Kyoto

Råstoffpotensialet i landbruket

Biomassene finnes – Norge gror igjen - Landbruket kan levere

Skogressurser
Skogen er spesielt viktig - står for det største råstoffpotensialet:
- Teknisk potensial i området 16-25 TWh (Kilde: Inst. for skog og landskap)

Vi må høste mer fra skogen:

1. Stort gap mellom tilvekst og avvirkning. Tilvekst rundt 25 mill. m3 – avvirkning rundt 10 mill. m3
2. Store mengder avfall ligger igjen i skogen etter dagens hogst. Uttaket av greiner og topper (GROT), avkapp, småtrær/rydningsvirke kan økes
3. Det kan tas ut mer lavkvalitets rundtømmer og tynningsvirke
4. Hente mer virke fra kulturlandskap, rydding langs veier, åkerkanter og under kraftledninger – jf. Norge gror igjen

Potensialet kan økes ytterligere med økt veibygging
Også viktig med økt skogkultur og planteforedling

Biomasse fra jordbruket
Kun 3 % dyket jord – derfor skal jordbruksarealene primært brukes til matproduksjon
Men – store uutnyttede ressurser i jordbrukssektoren  - totalt potensial anslått til 5,7 TWh:

• Halm og kornavrens til varmeproduksjon– ca 4,5 TWh
• Husdyrgjødsel til biogass – ca 1,2 TWh

Satsing på bioenergi gir næringsutvikling

Energiproduksjon kan bli det store nye produktet fra landbruket

Erfaringstall fra Sverige viser at vi kan skape 300-400 arbeidsplasser per TWh bioenergi – når vi tar med hele verdikjeden

Dette blir arbeidsplasser i distriktene.
Gir vekst i lokalt næringsliv – lokalt næringsliv får eierskap i hele verdikjeden

Hva gjør vi i dag

Skogbruksvirkemidlene er styrket – omfatter både tilskudd til skogbruk og bioenergi (bl.a. tilskudd til skogplanting, ungskogpleie, veibygging, miljøtiltak).
Et hovedmål er å legge til rette for en generell økning i hogsten - og å vedlikeholde og utvikle skogressursene.

Dette gir resultater:

• I 2007 vekst i hogsten på 12 %. Sammen med en stigning i tømmerprisene ga det en verdiøkning på over 30 %.
• Det er registrert en økning i skogplantingen og skogkulturarbeidet

Bioenergiprogrammet – viktigste virkemidlet i bioenergipolitikken til LMD

• Budsjett på 35 mill. kr – økt med 13 mill. kr med denne regjeringen
• Investeringsstøtte til brenselproduksjon eller produksjon av biovarme
• Støtte til omlegging til bioenergi i landbruket – både bolighus og energikrevende produksjoner
• Veksthus og biogass særlig satsingsområde
• Oppnådd energiproduksjon:
  - 2006:   32 GWh, ca 2,2 kWh per støttekrone
  - 2007:   27 GWh, ca 1,6 kWh per støttekrone
  Dette er resultater på linje med Enovas støtteprogram
• Mål å få etablert anlegg i alle landets fylker

I tillegg: Inntekter fra biobrensel kommer inn under ordningen for jordbruksfradrag. Åpnet for å bruke skogfond til investeringer i anlegg og utstyr knyttet til produksjon av bioenergi.

Nye tiltak - bioenergistrategien

Til nå – utfordring å skape lønnsomhet i bioenergiproduksjon.

Det finnes barrierer i alle ledd i verdikjeden. Derfor denne strategien så viktig. Nå blir det tatt grep for å fjerne hindringer gjennom hele verdikjeden. Særlig viktige tiltak:

• Avvikling av ordningen for utkoblbart forbruk av kraft (rabatt på 15 øre/kWh i snitt)
• Ny støtteordning for fjernvarmeinfrastruktur
• Ny støtteordning for lokale varmesentraler
• Støtte til husholdningene som legger om til pelletsovner 
• Forbud mot installering av oljekjeler i nye bygg – og å erstatte gamle oljekjeler med nye

Lista er lengre – trekker spesielt fram disse fordi dette er særdeles viktige tiltak for å skape økt lønnsomhet for bioenergi i markedet.

Disse tiltakene – kombinert med en god skogpolitikk:

• vil gi et betydelig løft for lønnsomheten og skape et sug etter råstoff til bioenergi.

Tiltak under landbrukssektoren

Pilotprosjekt
Allerede i 2008 sette i gang et pilotprosjekt med mål om å utvikle effektiv logistikk og lønnsomme verdikjeder for uttak av råstoff til biobrensel fra:

• skog
• kulturlandskap
• veikanter

Ønske om å få til samarbeid med samferdselssektoren og turistnæringa. Her har vi felles interesser henholdsvis i å utnytte ressursene til fornybar energi og næringsutvikling, i å skape trafikksikkerhet samt å åpne kulturlandskapet og utsikten for turistene i mange geografiske områder som er viktig i turistsammenheng.  – To fluer i et smekk: - rydde vei for turistene – og øke produksjonen av bioenergi.

Som en del av pilotprosjektet - vurdere andre aktuelle virkemidler for å stimulere til økt uttak av skogsråstoff til biobrensel, først og fremst hogstavfall (GROT) og rydningsvirke/småtrær. I den sammenheng vil det for eksempel være interessant å studere ordninger som er etablert i Finland. Finland har i flere år gitt økonomisk støtte til tidlig tynning, til innsamling og transport av skogsråstoff og til flising.

Til slutt: Skal selvfølgelig også fortsette å videreutvikle eksisterende skogvirkemidler slik at de gir bedre stimulans til økt uttak av biobrensel fra skog

Forskning

Ny kunnskap fra forskning vil være avgjørende for å øke konkurranskrafta til bioenergi - og bidra til at næringen utvikles på en bærekraftig måte.

Det er behov for forskningsbasert kunnskap i hele kjeden fra skauen til ferdig levert varme.

Regjeringen vil trappe opp innsatsen innenfor bioenergiforskning.
I Klimaforliket enighet om å sette av kr 70 millioner i år og kr 300 millioner neste år til forskning på bl.a. fornybar energi.

Viktig med økt nordisk og internasjonalt forskningssamarbeid innenfor bioenergi, spesielt med Sverige og Finland som har en betydelig forsknings-innsats på dette området.

Opptrapping av forskningsinnsatsen stiller store krav til Norges forskningsråd om å ha en målrettet programstruktur - og god intern koordinering av arbeidet mellom ulike programmer. 

Forskningsrådet må stimulere næringsaktører og forskningsmiljøer til å definere kunnskapsbehov på bioenergiområdet, og etablere forskningsprosjekter for å løse disse behovene. 

Avslutning

Nå er det bare for alle aktørene innenfor bioenerginæringa å brette opp armene og sette i gang

Strategien skal sørge for betydelig bedre rammebetingelser for bioenergiproduksjonen

Skogbruket og jordbruket må ta utfordringen med å framskaffe store og stabile mengder råstoff til bioenergi – og bidra i den strategiske utviklingen av denne viktige energiformen.
Den er særdeles viktig i relasjon til utfordringer vi står overfor for å løse klimaproblemet!