Tale: Aktiv skogkultur - et virkemiddel for økt virkesproduksjon og binding av klimagasser

Kjære forsamling, takk for invitasjonen og muligheten til å snakke om regjeringens satsing og forventning til en aktiv skogkultur.

Det dere driver med i denne salen er like viktig nå som i Axel Heibergs glansdager under skogreisingen for 100 år siden.

Dette stadfestes i regjeringens klimamelding fra 2007, og vil bli ytterligere understreket i landbrukets klimamelding som kommer nå i vår.

Skogbruksnæringen har gitt enormt viktige bidrag til den lokale velferdsutviklingen. Det er avvirket mer enn én milliard kubikkmeter tømmer fra norske skoger fra 1900 og fram til i dag.

Samtidig har de norske skogene i samme periode utviklet seg fra rundt 350 millioner m3 omkring 1900 og til over 700 millioner m3 i dag. Dette er et resultat av en aktiv innsats over flere tiår for å utnytte og bygge opp skogressursene. Den samlede verdien dette har tilført norske bygder ligger opp mot 500 milliarder kroner i dagens kroneverdi - verdier som har vært svært avgjørende for de bygdesamfunn vi har i dag.

Skogen har også utviklet seg til å bli vår mest virksomme oppsamler av karbondioksid. Skogene i Norge tar nå opp over 40 millioner tonn CO2, og hvert år binder skogene rundt 30 millioner tonn CO2 når vi trekker fra hogst og trær som dør. Det årlige netto opptaket tilsvarer mer enn halvparten av de totale norske utslippene av klimagasser slik dette framgår av SFTs klimagassregnskap.

Tiltak for å øke produksjonen på eksisterende skogarealer (etablering av tettere og mer vekstkraftig skogbestand og valg av treslag) har også ført til en betydelig økning i opptak av CO2 og lagring av karbon i norsk skog.
Det har i tillegg vært en bevisst satsing på å etablere skog på nye arealer i deler av landet. Denne skogen må ses på som en betydelig rikdom og ressurs i forhold til om den ikke hadde eksistert.

Denne skogen har bidratt til betydelig økt opptak og lagring av karbon og den gir nå etter hvert et vesentlig forsterket grunnlag for lokal bioenergiproduksjon og lokal produksjon av trevirke til bygninger, konstruksjoner og annet. Jeg oppfordrer dere til å ta disse ressursene i bruk og utvikle dem videre!

Det er viktig å få til verdiskaping og aktivitet lokalt. Dette er en utfordring både for skogbruket selv og kommunene, og vårt mål er at kommunene skal støtte opp om skogbruket og være pådrivere i arbeidet med foryngelse, hogst, skogkultur, næringsutvikling.

Store skogressurser er bygd opp i kyststrøkene - staten har vært og vil fortsatt være en sterk støttespiller. Dette er LMDs oppfølging:

• Det er gitt økonomisk støtte til Kystskogprosjektet
• Kystfylkene har lenge fått større tilskudd enn objektive kriterier (aktivitet, areal, volum, avvirkning mv) skulle tilsi. Ytterligere forsterket i 2008 og 2009
• Kystfylkene har også fått rentemiddeltilskudd, tilskudd til kompetansetiltak, transportstøtte mv. Hensikten med dette har vært å bidra i utviklingen fram mot økt aktivitet og et sterkere skogbruksmiljø.
• Under Jordbruksforhandlingene 2007 ble det etablert en ny tilskuddsordning til kystskogbruket og fjorårets satsing på Kystskogbruket over LUF ble doblet fra 5 til 10 millioner kroner. Dette vil sammen med de ordinære tilskuddsordningene bidra til økt aktivitet og bærekraftig utnyttelse av skogressursene i kyststrøk.

Det er selvfølgelig at en slik kraftig satsing fra regjeringens side må henge sammen med miljøhensyn. Vi må aldri glemme at arbeidet for økt hogst, økt vegbygging og økt aktivitet i skogbruket generelt vil stille strenge krav til våkenhet omkring miljøspørsmål - foryngelsesplikt etter hogst, bærekraftforskriften, miljøregistreringer i skog og Levende skog-standarder.

Tida er nå kommet for å høste av det som er sådd - men også utvikle og bygge videre for fremtidige generasjoner. Dette stiller krav til egnede arter og egnet plantematerial.

Skogfondsordningen er det viktigste virkemidlet vi har i norsk skogbruk. Etter de siste endringene er ordningen ytterligere forbedret og forsterket.

Skogfondsordningen er imidlertid fortsatt for lite kjent blant våre små og store skogeiere, kanskje spesielt de små. Dette er et arbeid vi alle må ta alvorlig, slik at ordningen blir utnyttet i mye større grad enn den blir i dag.

Av øvrige virkemidler vil jeg trekke frem tilskudd til nærings- og miljøtiltak, hvor formålet er å stimulere til aktiv ressursforvaltning og økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir tatt vare på og videreutviklet. Midlene er sentrale i en helhetlig satsing på næringsvirksomhet i skogbruket, og kan benyttes til tiltak innenfor skogkultur, skogsvegbygging, miljøtiltak og ulike andre tiltak i skogbruket.

Skogkultur omfatter flere tiltak som er viktige for å få høy kvalitet på skogen. Dette gjelder blant annet planting, såing, markberedning og stell av ungskog. Regjeringen tar et medansvar for de langsiktige investeringene i skogbruket. Jeg har også merket meg det løftet som Skogeiersamvirket har lagt opp til gjennom ”Tid for skog”. Til sammen bør dette gi gode muligheter for å styrke skogkulturarbeidet, og et godt grunnlag for økt avvirkning. I denne forbindelse er det nødvendig med god kommunikasjon mellom plantetilbydere og kjøpere, slik at plantene blir produsert og omsatt i riktig mengde til riktig tid og til riktig pris. Dette er også et av temaene for denne dagen, og en direkte oppfølging av møtet i landbruks- og matdepartementet i juli i fjor. Vi har med andre ord, alle et ansvar for en god utvikling av skogplantematerialet. Jeg har selvfølgelig fått med meg at det ikke er for stor aktivitet i byggenæringen om dagen, og at dette påvirker avvirkningen, men et aktivt skogbruk planlegger for fremtiden, det har skogbruket lange tradisjoner for.

I budsjettet for 2009 øker bevilgningene til skog- og energiformål med totalt 14 millioner kroner, til 246 millioner kroner. Pengene skal brukes på ordninger som blant annet skal stimulere til økt produksjon av skogsflis til energiformål og til skogkultur. Regjeringens politikk vil styrke lønnsomheten i hele verdikjeden. I tiltakspakken som ble lagt fram i januar styrker regjeringen denne satsingen ytterligere med 50 millioner kroner til bioenergiformål og 20 millioner kroner til Treprogrammet som forvaltes av Innovasjon Norge.

Når det gjelder juletrenæringen forgår det mye spennende om dagen. Vi opplever ei næring i kraftig vekst og departementet følger opp gjennom å styrke arbeidet med å utvikle Norges nye flaggskip, fjelledelgran. Eksporten av norske trær har økt dramatisk de siste to årene og det er motiverende når markedsandelen for norske juletrær øker. Produksjonen av trær i Europa har sunket mye de siste tiden og norske trær er på nye arenaer i det internasjonale markedet.

Slik jeg ser det har norskprodusert fjelledelgran mange konkurransefortrinn. Det benyttes ikke hormonpreparater for å minske toppskuddveksten på norske juletrær. Norge satser på å fremavle pene trær med naturlige virkemidler. I tillegg er Norge en av fire produksjonsregioner i Europa som har spesielt gode vekstvilkår for fjelledelgran. Det er derfor med glede jeg registrerer det taktskiftet vi nå er vitne til mot en økende profesjonalisering av produksjonen, særlig i Rogaland.

Jeg vil at vi gjennom felles satsing er sikre på at det plantematerialet vi benytter er av en slik kvalitet at trærne er rustet for et klima som er villere, våtere og varmere. Jeg vil dermed oppfordre næringen til en fortsatt offensiv satsing på forskning og en økt anvendelse av foredlet plantemateriale.

Landbruks- og matdepartementet har satt av to millioner kroner til planteforedling på årets statsbudsjett, dette vitner om at vi tar vår del av jobben alvorlig, og at vi ønsker å bidra til fremtidsrettede skogbestand som både tåler et mer krevende klima, har større volumtilvekst og som kan bidra positivt til økt lagring av CO2.

Som et synlig bevis for vårt ønske om en fortsatt offensiv, ønsker jeg å bevilge noen kroner til Fagrådet for planteskolene, slik at rådet fortsatt kan gi god veiledning til sine medlemmer og drive aktivt pådriverarbeid for å øke skogplantingen.  (80 000 fra skogkulturposten - planteforedling)

Takk for oppmerksomheten!