Tale: Åpning av konferansen ”Samarbeid lønner seg”

Innledning

Det er en glede å være her i dag og få åpne den første konferansen for produsentsamarbeid- og sammenslutninger!

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk lanserte denne konferanse på Stiftelsen KSL Matmerk sin Fagdag for norsk mat høsten 2008.   

Han brukte da følgende ord:

Regionale produsentsammenslutninger, som for eksempel: Hallingkost, Lofotmat og Rørosmat, bidrar til at små produsenter blir sterke samme.
 Jeg mener at det er viktig at vi bidrar til å styrke disse nettverkene, blant annet er det viktig å få til gode logistikkløsninger.  Vi vil undersøke interessen for en felles fagdag for produsentnettverk der bl a logistikk er tema.

Konferansen i dag heter da også ”Samarbeid er lønnsomt”, og hovedtema kan defineres som ”inn og ut av butikk”, og alle de utfordringer det førere med seg.

For å få en god start på dagen vil jeg aller først si litt om det vi i regjeringen mener er grunnlaget for at vi, her i dag, kan samle så mange produsentsammenslutninger. 

Det betyr at jeg vil si litt om den overordnede landbrukspolitikken.

Overordnet politikk 

Det er stortingsvalg til høsten. Et valg som er viktig for alle som er opptatt av å beholde matproduksjon i Norge. 

For oss som er samlet her i dag, og for alle andre som er opptatt av mat med lokal identitet, er utfallet av valget spesielt viktig. Dette fordi det er åpenbart at vi, dersom vi skal lykkes i å ta vare på produksjon av matspesialiteter og dermed norsk matkultur, trenger et landbruk i hele landet.

Volumproduksjonen og et aktivt produksjonsmiljø i hele landet er grunnlaget for at noen, og stadig flere, satser på produksjon av ulike former for matspesialiteter. Det blir ikke Økologisk tjukkmjølk fra Røros eller Gulløye fra Nord-Norge dersom vi satser på en mest mulig effektiv produksjon i sentrale områder og et ”museumslandbruk” i fjorder og dalstrøk. 

De siste fire årene har regjeringen derfor jobbet aktivt for å få til en god inntektsutvikling for næringsaktørene i landbruket. 

• Fra 2009 til 2010 budsjetteres det med en inntektsøkning på 11,5 prosent. 
• Vi har, for en fireårsperiode, lagt opp til en inntektsøkning på 73 000 kroner for et gjennomsnittsbruk.
• Det har også vært en tydelig distriktsprofil på de jordbruksavtalene regjeringen har fremforhandlet.

Jordbruksoppgjørene under denne regjeringen har, med andre ord, gitt en helt annen og mer positiv inntektsutvikling i jordbruket. 

Vi er fornøyde med inntektsutviklingen, men vi er ikke fornøyde med inntektsnivået! Derfor har vi en jobb å gjøre de neste fire årene!

Det er også utfordringer innenfor hele verdikjeden for matproduksjon. Dårlig lønnsomhet og omstillinger, slik vi ser i Nortura, og underproduksjon av kjøtt fra storfe og sau, er noen eksempler.

Dette viser at utvikling og ulike former for omstillingsprosesser er avgjørende for å lykkes i markedet over tid. En annen måte å illustrere dette på er norsk landbruk sin enorme utvikling de siste 60 årene.  

Matproduksjon er noe alle er oppatt av, 

• du har ikke et likegyldig forhold til hva du spiser - alle trenger mat 
• alle har også en mening om hvorvidt man skal støtte norsk landbruk og matproduksjon eller ikke

I den sammenheng mener jeg at det er viktig å kommunisere følgende budskap: ”FNs matvareorganisasjon har slått fast at alle land har rett og plikt til å sikre at innbyggerne kan brødfø seg selv” 

Jeg mener at dette påvirker de valgene vi gjør som forbruker, som samfunnsborgere og også som politiker.

Det bør bety mye for utvikling av den nasjonale landbruks- og matpolitikken 

Det bør også påvirkere dere som er her i dag som matprodusenter. Det bør inspirere, fordi den jobben dere gjør er så viktig. 

Regjeringen satser på næringsutvikling

I en nasjonal sammenheng betyr matproduksjon verdiskaping i norske bygder og opprettholdelse av bosettingen. 

Det å opprettholde- og skape nye arbeidsplasser basert på landbrukets ressurser er et viktig poeng for regjeringen. 

Landbruket byr på så mange muligheter at det kun er fantasien som setter begrensninger. Allsidighet er stikkordet, jeg kan nevne:

• Gårdsmatproduksjon
• Gårdsmatutsalg
• Reiselivsopplevelser (ubegrensede muligheter…)
• Fritidstilbud til barn og unge
• Omsorgstjenester (IPT)
• Opplæring og utdanning (IPT)
• Utnytte bygninger på nye måter
• Utleievirksomhet av utstyr
• Andre former for tjenesteproduksjon

Vi mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet.  Vi kaller det et ”taktskifte”.

Vi har mange konkurransefortrinn i vår matproduksjon som kan utnyttes for å få til et taktskifte, for å nevne de viktigste:

• En ren natur med fantastiske beitemuligheter
• Et jordsmonn som er i godt drevet – huske at store deler av verdens jordsmonn er forurenset på ulike måter.
• Et klima som er meget godt egnet til å dyrke næringsrik mat som ulike grønnsaker, frukt og bær. 
• En spennende, varierende og unik matkultur.

For å få til dette taktskiftet i produksjonen av matspesialiteter har vi lansert flere satsinger det siste året:

• I Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon har vi etablert en egen vekstsatsing.  Dette for å styrke bedrifter som ønsker å produsere matspesialiteter til et større marked. Vi vil hjelpe produsentene til å bli enda dyktigere, slik at de klarer å produsere et volum som kan leveres til større dagligvarebutikker og til hoteller og restauranter.
• Vi har lagt vekt på å styrke produsentsamarbeid på ulike nivåer. Denne konferansen og en økt satsing på merkeordningen Beskyttede betegnelser er eksempel på dette.
• Vi bidrar til å etablere en egen satsing på mat- og naturbaserte inkubatorer i regi av SIVA og Innovasjon Norge.

På den måten mener vi det er mulig å ta ut verdiskapingspotensialet som ligger i å produsere matspesialiteter - kall det gjerne mat med lokal identitet.

Dette er produkter som har en lokal identitet og tilhørighet, produkter med historie, kort sagt produkter som gir forbrukerne en merverdi de er villige til å betale litt ekstra for. Produktene skaper et større matmangfold, og mange av dem formilder norsk kultur og tradisjon.

Folk setter pris på slik mat. Den gir dem en følelse av identitet og nærhet. Avstanden mellom forbruker og matprodusenten og norsk landbruk blir mindre. Noe som er viktig for norsk matproduksjons sin fremtid.

Produsentsammenslutninger som motor i utvikling av sterke matproduksjonsmiljøer

Vi har en aktiv distriktspolitikk som har bidratt til å opprettholde bosetting i hele landet. Norge har derfor unike muligheter til å ta vare på og utvikle konkurransefortrinn knyttet til produksjon av produkter i regionale særtrekk og mat med lokal identitet.

Jeg mener at etablering av regionale produsentnettverk- og sammenslutninger er noe som kan bidra til at vi i større grad kan utytte konkurransefortrinnene. 

Produsentsammenslutninger kan dannes innenfor alle former for virksomhet. De kan ha ulik grad av forpliktelser fra løsere sammenslutninger til formelle samvirkeselskap eller BAer og de kan ha ulike formål. 

Samvirkene er nok de mest kjente sammenslutningene.  I Norge var det særlig i siste halvdel av 1800-tallet at samvirket ble bygd ut.

Prinsippet er at de som driver produksjonen eller drar nytte av den, også skal lede den, slik at overskuddet ikke tilfaller utenforstående kapitaleiere.

Norsk Landbrukssamvirke er selvsagt et samvirke som har betydd veldig mye for utviklingen av norsk landbruk. 

Det er rom for å etablere mange små produsentsammenslutninger i Norge. Vi trenger disse i tillegg til de store samvirkene. Produsentmiljøer som satser på lokal mat og mattradisjoner kan løfte mange små til å bli større. - flere tenker sammen og man kan lære av hverandre, dette bør være vinn-vinn for alle som deltar og for fellesskapet.

Det er derfor vi har kaldt konferansen vår ”Samarbeid er lønnsomt”.

Det er mange arbeidsoppgaver å samarbeide om. Felles kvalitetsarbeid, merkevarebygging, distribusjon og markedsarbeid er stikkord.

Det er selvsagt frivillig å etablere og delta i produsentsamarbeid. Man gjør ikke det dersom det ikke lønner seg. 

For de som ønsker å satse på vår eksklusive merkeordning Beskyttede betegnelser er det derimot nødvendig å være i et produsentsamarbeid. Det er ulike grunner til det, men det er selvsagt et selvstendig poeng at slike produsentsammenslutninger er bedre rustet til å utnytte konkurransefortrinnene som ligger i å forvalte et slikt merke.  

Beskyttede betegnelser tilsvarer EU sin merkeordning PGI (Protected Geographical Indication), og produsentsamarbeid er også et krav for merkebrukere i EU. 

I en fersk undersøkelse i regi av EU-prosjektet True Food sier 90 prosent av franske, spanske og italienske forbrukere at opprinnelsesmerking gir signaler om en bedre og en spesiell kvalitet. I Norge var ikke tallene like høye, men undersøkelsen viser at potensialet er stort.  

For de store matkulturlandene som Frankriket, Italia og Spania er dette en viktig konkurransestrategi. Jeg mener merkeordningen er en riktig og viktig konkurransestrategi for norsk matproduksjon. Vi trenger derfor en ny mobilisering for å få flere produkter med Beskyttede betegnelser. Jeg er utålmodig på vegne av alle oss som ser at merkeordningen gir positive resultater, og vi har derfor bedt om en ekstra mobilisering for å få flere merkede produkter. 

I Norge har vi 16 godkjente produkter. Sider frå Hardanger, som ble et beskyttet produktnavn for få uker siden, har nå samme status AOC-merket vin fra Frankriket.  

---------

Samarbeid er ofte utfordrende og av og til problematisk. Produsentsammenslutninger støter på mange utfordringer. Det være seg alt fra konkurrenter og andre aktører i markedet til interne forhold, som interessemotsetninger mellom små og store deltager. 

Jeg tror at det er svært viktig at alle bidrar positivt med sin kunnskap og kompetanse - slik lykkes man. Det kan være ressurskrevende, men til syvende og sist er det verd strevet.

Dagens tema - inn og ut av butikk

Vi har politiske ambisjoner om en økning i produksjon- og salg av matspesialiteter.  

Da er det viktig med en aktiv politikk for å stimulere til gode rammebetingelser for produsentene, og ikke minst, også ha en politikk for de siste leddene i verdikjeden for mat.

Det kommer stadig nye undersøkelser og rapporter som viser at forbrukerne både vil ha et større matmangfold, de vil ha norske matspesialiteter og mange vil betale mer for disse produktene.

Samtidig sier omtrent halvparten av forbrukerne at de kjenner få eller ingen lokale eller økologiske matvarer. De fleste mener også at det ofte er vanskelig å finne slike matvarer i butikkene.

Dette sier meg at hele verdikjeden for mat utfordres av forbrukerne!

Derfor er det viktig at vi som har ansvaret for landbruks- og matpolitikken bruker tid på å utvikle god kontakt og samarbeid mot de siste leddene i verdikjeden – markedet (les. Handel og Horeca) og forbrukerne. 

I den sammenheng vil jeg understreke at departementet har god kontakt med de store dagligvarekjedene. Vi formidler både muligheter og utfordringer for norsk matproduksjon. I retur får vi økt innsikt i hva som skal til for å lykkes i dagligvaremarkedet. 

Når det er sagt så har det vært en veldig positiv utvikling på dette området i de senere år. 

Handelen har, både på eget initiativ og samarbeid med blant annet Stiftelsen KSL Matmerk, bidratt til at det har blitt enklere for små produsenter å komme inn i butikker.  

Nå er det imidlertid viktig handelen må gjøre det enda enklere for forbrukerne å velge lokal mat, økologisk mat og sesongvarer. Stikkord er: økt utvalg, prising av matspesialiteter, aktiv markedsføring og kunnskap om produkter.

Samtidig må vi innse at vi, og da mener jeg både matprodusenter og vi som jobber med rammebetingelsene for matproduksjon, har utfordringer med hensyn til å dekke den økte etterspørselen.

For forbrukerne og handelen er det helt vesentlig at matprodusentene leverer produkter av topp kvalitet og et riktig volum.

Vi har mange små næringsmiddelvirksomheter i Norge. Mange produserer til lokale markeder, mange av disse er fornøyd med det. Samtidig vet vi at også mange har ambisjoner om å vokse – øke verdiskapingen og bidra til økt sysselsetting. Da er det viktig å få adgang til butikkhyllene.

Jeg har fulgt utviklingen av selskapet Lokalmat BA over en lengre periode. Et produsentsamarbeid uten kommersielle målsetninger, men med et mål om å løse konkrete oppgaver innenfor logistikk og butikkarbeid til beste for produsentene som er medlemmer.

Dette er et selskap jeg håper kan bidra til at både enkeltprodusenter og produsentsammenslutninger lettere kommer inn og ut av butikk.

Jeg vil oppfordre Lokalmat BA sine medlemmer og potensielt nye medlemmer til å stå på for å nå felles mål.  – Gjøre det letter å komme inn og ut av butikken!  

Avslutning

Til slutt vil jeg avslutte med å oppsummere hovedpunktene i midt budskap til dere.

1. Vi trenger et landbruk i hele landet for å kunne satse på mat med lokal identitet. 
2. Denne regjeringen mener at landbruket er i besittelse av mange uutnyttede muligheter. Disse vil vi bidra til å utløse.
3. Produsentsammenslutninger bidrar til å styrke den enkelte produsent, til å styrke hele lokalsamfunn og til å sikre forbrukerne et større matmangfold
4. For å komme inn i og ut av butikken er det nødvendig å samarbeide.

Jeg vil benytte anledningen til å takke KSL Matmerk som tok utfordringen sammen med oss og fikk på plass denne konferansen.

Dette må vi få til neste år også! Jeg er sikker på at denne forsamlingen har så mange felles interesser at det er grunnlag for det. 

Benytt tiden i dag godt! 

Lykke til med konferansen og et godt samarbeid!