Tale: En framtidsrettet landbrukspolitikk

Regjeringens mål for landbrukspolitikken

”Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet” (Soria-Moria II).

Regjeringen legger stor vekt på distrikts- og regionalpolitikken.

Landbruket er bærebjelken i mange lokalsamfunn i distriktene som ressurs for sysselsetning og bosetting.

Produserer ”fellesgoder” knyttet til kulturlandskapet, miljø og levende bygder.

Jordbruksoppgjørene i forrige regjeringsperiode

Samlet ga jordbruksoppgjørene i Soria Moria I-perioden, 2006-2009, grunnlag for inntektsløft på om lag 73 000 kroner per årsverk.

Tilsvarer nær kronelik utvikling andre grupper ligger an til for perioden 2006-2010.

På landsbasis er det for saueholdet i perioden 2006 til 2010 lagt til rette for en inntektsøkning på over 100.000 kroner pr årsverk.

Jordbruksavtalen for 2009-2010

Inntektsøkning på 28000 kr/årsverk i snitt i forhold til budsjett 2009 før oppgjør

• Tilskuddene til det grasbaserte husdyrholdet økte mer enn den totale bevilgningsøkningen på 560 mill. kroner
• Vel ¾ av tilskuddsøkningen vil komme melkeproduksjonen til gode

Sikre og styrke distrikts- og strukturprofilen i virkemidlene

• satsene i driftstilskuddet til melk ble økt med 16.000 kroner pr. bruk (25%), uavhengig av om bruket har 12 eller 60 kyr. Sterk strukturprofil

Styrke landbrukets miljøprofil, ivareta kulturlandskapet, øke beiting med husdyr og styrke klimatiltaka.

Øke innsatsen for det økologiske jordbruket, med sikte på økt produksjon og forbruk.

Forbedre velferdsordningene for jordbruket.

Ny regjeringsplattform

Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken fra forrige periode.

Offentlig utredning om kjedemakt i dagligvarebransjen.

Redusere konfliktnivået i rovviltpolitikken.

Gjøre landbruket til en del av klimaløsningen.

Øke landbruksbistanden for å styrke global matsikkerhet.

Stimulere til økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og ”inn på tunet”.

Sikre grunn- og videreutdanningen i landbruket og øke konkurranseevnen i hele verdikjeden gjennom økt satsing på kunnskap og forskning.

Ny stortingsmelding - ny politikk?

Viktig arbeid for Landbruks- og matdepartementet.

I startfasen med å utrede grunnlaget for den nye stortingsmeldingen.

En gjennomgang av landbruks- og matpolitikken skal påvise og styrke landbrukets positive samfunnsbidrag, og medvirke til å sette norsk landbruk i stand til å møte globale og nasjonale utfordringer.

Landbrukspolitikken skal legge til rette for produksjon av trygg mat for egen befolkning på en effektiv og bærekraftig måte.

Mange endringer i rammevilkårene for norsk landbruk og i næringa etter Stortingsmelding nr 19 ”Om norsk landbruk og matproduksjon” ble lagt fram i 1999.

Med en ny stortingsmelding, skal ikke hovedkursen for norsk landbrukspolitikk endres – den kursendringen regjeringen startet med i Soria-Moria 1 skal forsterkes og videreutvikles.

Rekruttering

For LMD er det viktig å sikre framtidige yrkesutøvere til landbruket - da dette er en forutsetning for en dynamisk landbruksnæring og levende bygder.

Hvordan følger vi opp dette?

Over statsbudsjettet og jordbruksavtalen.

Statsbudsjettet.

LMD støtter frivillige organisasjoner med 20,7 mill. kroner. Av dette går over 7 mill. kroner til landsdekkende organisasjoner som fremmer grønne verdier blant barn og unge
Fordelt på

• 4H - 6,8 mill. kroner
• Slipp oss til - ungdom inn i landbruket - 200 000
• Ung dyrevelferd - 100 000

Jordbruksavtalen

For å sikre rekrutteringen til landbruket er økonomiske og sosiale forhold viktig - derfor nytter avtalepartene en rekke virkemidler.

Investeringsvirkemidlene.

BU- midlene.

Melkekvoter.

Velferdsordninger.

Utredning om en egen støtteordning for ungdom innenfor det  distriktspolitiske virkeområdet.

Forvaltningsreformen

I sammenheng med forvaltningsreformen får Fylkeskommunene i 2010 20 mill kroner til rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etter- og videreutdanning i landbruket – retningslinjer for bruken av midlene.

Tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor et bredt landbruksbegrep. Det kan også gis støtte til kompetansetiltak som gir voksne med annen videregående opplæring grunnleggen landbruksutdanning.

Prosjekter/tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen.

Arbeid knyttet til likestilling i landbruket.

Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen i de offentlige og private naturbruksskolene.

Midlene kan ikke nyttes til generell drift av naturbruksskolene.

Det oppfordres til fylkesovergripende samarbeid for å utnytte ressursene best mulig, samt at midlene også bør sees i sammenheng med fylkeskommunens øvrige satsing på rekruttering, likestilling og kompetanseheving.

Utdanning

Landbruket er en mangfoldig, kompleks næring - og kravene fra marked og myndigheter til effektiv drift, trygg mat, dyrevelferd, miljø og klima forutsetter kompetente næringsutøvere – Grunnlaget for kompetente næringsutøvere legges i utdanningssystemet.

Vi kan skjelne mellom grunnutdanning og utdanning på høyskolenivå, samt etter- og videreutdanning.

Det er KD som både har ansvaret for grunnutdanningen og utdanningen på høyskole- og universitetsnivå.

Det er LMD som har ansvaret for etter- og videreutdanningen.

Grunnutdanningen

Øke rekrutteringen til naturbruksskolene.

Utdanne flere agronomer og gartnere.

Tilrettelegge for at flere voksne som skal overta gårdsbruk i voksen alder får en landbruksutdanning.

Tilrettelegge for nye studietilbud.

Utfordring - Være mer aktiv overfor ungdomsskoleelevene og karriereveilederne på ungdomsskolene.

Fagskolene

Fagskolene er et utdanningstilbud, som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse – er rettet inn mot å dekke arbeids- og næringslivets behov. Bygger på en egen lov - Fagskoleloven.
 
Nasjonalt organ for kvalitet i opplæringen (NOKUT) har ansvaret for å godkjenne fagskoleutdanningen. Spesielt har helsesektoren og den maritime næringen satset bevisst på fagskolene for å få kvalifiserte kompetente medarbeidere. Innen landbruk finnes det bare to skoler – Tomb og Vea - selv om flere skoler har planer.

Fra 2010 får fylkeskommunene ansvaret for fagskolene – og finansieringen blir rammefinansiert. Hensikten er at fylkeskommunene skal sørge for at fagskoletilbudet blir tilpasset regionens arbeids- og næringsliv.

I en mer og mer krevende landbruksnæring tror jeg fagskolene vil være en egnet utdanning – for de elevene som vil fordype og profesjonalisere seg i den produksjonsretning de velger.

UH- sektoren

Det er flere regionale høyskoler som tilbyr utdanning innen landbruk – innovasjon og entreprenørskap – ulike tilleggsnæringer som reiseliv og utmarksnæringer.

På universitetsnivå er UMB den dominerende institusjon.

Vi har et utdanningstilbud – problemet er svak søkning til landbruksstudiene.

Det medfører at det både er utfordrende å opprettholde studietilbudet og kompetansen på utdanningsinstitusjonene, samt at det kan bli mangel på høyere landbruksfaglig kompetanse – jf. rapport fra Landbrukets utredningskontor.

Etter- og videreutdanning

I et livslangt læringsperspektiv er det viktig med et godt etter- og videreutdanningstilbud.

Kompetanseprogram i landbruket (KIL).

Skogbrukets Kursinstitutt (SKI).

BU midler - Verdiskapningsprogrammene for mat, skog og reindrift.

Fylkesmidlene til rekruttering, likestilling og kompetanseheving.

Avsluttende merknader

Omdømmebygging.

Satt utdanning på dagsorden.