Tale: Forbrukeren ønsker seg mer norsk lammekjøtt. Hvordan stimulerer myndighetene til en mer offensiv satsing på lam i Norge ?

Takk for invitasjon til et nytt toppmøte om norsk lam. I oktober i fjor var forrige toppmøte. Viktig å samle aktører for at vi sammen kan vurdere status og hva som bør gjøres i det videre arbeid for norsk sau og lam.

Jeg er bedt om å ta opp hvordan myndighetene kan stimulere til en mer offensiv satsing på lam i Norge. Dette ut fra at forbrukerne ønsker seg mer norsk lammekjøtt. Jeg vil gjerne understreke at dette er et godt utgangspunkt ikke bare for primærjordbruket vårt, men også for norsk matindustri som dere representerer.

Distriktspolitikken - landbrukets betydning

Regjeringen legger stor vekt på en best mulig distrikts- og regionalpolitikk. En viktig del av denne politikken er regjeringens satsing på norsk landbruk.

Hvorfor gjør vi dette ? Jo, fordi landbruket en bærebjelke i mange lokalsamfunn i distriktene. Et aktivt og variert landbruk over hele landet er et grunnlag for:

• sysselsetting og bosetting, 
• produksjon av trygg mat og fiber 
• fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder.

Klimakrise - Befolkningsvekst

Ny stortingsmelding om klima og landbruk nå lagt fram fra LMD.

Norsk landbruk må gjøre en innsats for mer klimavennlig produksjon. Men landbruket er gjennom produksjon av biobrensel også en del av løsningen.

Viktig at hele verdikjeden for mat gjør en innsats for reduksjon av skadelige utslipp.

Norges befolkning er økende, allerede i 2030 kan vi være 1 mill. flere i landet. Dette en utfordring for primærjordbruket og matindustrien.

Dette gir økt matforbruk, noe vi ikke kan løse gjennom import. Feil om vi bruker vår gode økonomi til en enda større matimport, på bekostning av de i verden som har mye mindre kjøpekraft.

I Norge må vi derfor utnytte det jordbruksareal (2/3 grasmark) og utmarksbeiter som vi har. Saueholdet derfor viktig.

Også vise til finanskrisen som påvirker norsk jordbruk gjennom at forbrukerne spiser mindre kjøtt og kjøper billigere kjøttvarer enn før.

Tiltak for norsk sauehold

Markedssituasjon
På forrige toppmøte om lam hadde vi en spesiell markedssituasjon med prognosert større underskudd i 2009 av både sau/lam (-2.700 tonn), storfe (-8.300 tonn) og gris (-4.100 tonn). 

Nå forventes det lavere salg av disse kjøttslaga enn i 2008, samtidig som tilførslene er større enn forventet. Prognoser per april i år for markedssituasjonen i 2009, viser nå forventet underskudd på ”bare” -500 tonn sau/lam og -3.700 tonn storfe. For gris forventes et overskudd på 2.300 tonn.

Et viktig bidrag for økte tilførsler av norsk sau/lam er regjeringens satsing på bedre økonomiske rammevilkår for denne produksjonen. Vi har fått tilbakemeldinger som at 2008 var et ”Kjempeår for sauebonden!”, med en ”skikkelig framgang i økonomien i saueholdet” !

En prognosert underdekning på 500 tonn viser også at norske saueholdere her har en mulighet for økt inntekt !

Jordbruksoppgjøret 2009

Årets jordbruksoppgjør gir grunnlag for nivåheving av inntektene i jordbruket. Den rød-grønne regjeringen har satset på en stor bedring av de økonomiske rammevilkårene for norsk jordbruk. Utgangspunktet fra før vi tok over var dårlig, så vi er ikke fornøyd med situasjonen ennå. 

Så både for norsk jordbruk, og for matindustrien som er avhengig av tilgang på råvarer fra norsk jordbruk, vil jeg derfor vise til at det er viktig med fortsatt rødgrønn regjering etter valget i september !

Også ved årets jordbruksoppgjør la vi stor vekt på grovfôrbasert husdyrproduksjon, men større vekt på melkeproduksjonen enn produksjon av sau/lam. Dette ut fra de mange tiltaka vi har gjort for saueholdet ved de siste årene, og at det i jordbruket som en biologisk produksjon tar tid før vi kan se utslag i produksjon av slaktedyr.

I perioden 2006 til 2010 er det lagt til rette for over 100.000 kroner per årsverk i inntektsøkning i sauenæringen. Et gjennomsnittlig sauebruk i driftsgranskingene er vel 1,2 årsverk. Økningen for bruket er dermed 125.000 kr.

Tilskuddsordningene
Andelen av totalinntekta i saueholdet som kommer fra tilskudd over Jordbruksavtalen er større enn for de andre store husdyrproduksjonene. Jeg vil understreke at dette er en innretning som regjeringen ønsker for å bevare et aktivt sauehold på mange bruk og over nær hele landet.

Men dette gjør at utformingen av tilskuddsordningene er viktig ikke bare mhp. totalinntekten, men også på om produsentene får de rette signaler for sin produksjon.

Kvalitet: Tilskudd til lammeslakt er derfor gradert etter kvaliteten på dyra. (179 kr/lam for klasse kvalitet O og bedre. Kvalitet O- gir 63 kr/lam. Dårligere kvalitet gir ikke tilskuddet.) 

Med dette bidrar vi til å imøtekomme krav fra kjøttbransjen om god kvalitet på norske lam.

Jeg vil vise til at norske saueholdere produserer sau/lam med høy kvalitet. Det viser både resultatene fra slaktingen i 2008 og den ros som ble gitt under kokkemesterskapet Bocuse d’Or i Stavanger i fjor.

Struktur: Det er en relativt sterk småskala-struktur innen norsk sauenæring. Regjeringen ønsker at vi fortsatt skal ha mange sauebruk, for å ivareta kulturlandskapet og for å bidra til sysselsetting og bosetting. 

Samtidig er det viktig at de etablerte produsentene øker sitt driftsomfang, for at vi kan oppnå markedsdekning. Det er vanskeligere å oppnå en stor økning i samlet produksjon gjennom nye produsenter. 

Den rødgrønne regjeringen har derfor økt antall sau (sau>1 år) som det gis tilskudd for (i 2007). Og vi har økt tilskuddssatsene vesentlig for alle driftsomfang, dvs. alle ”intervaller”, i tilskuddssystemet. Dette spesielt for ”intervallet” 76-100 sau, hvor vi kan oppnå mest effekt i form av produksjonsøkning.

Undersøkelser fra Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning viser at lønnsomheten er dårligst for produsenter med færre enn 100 vinterfôra sauer, og best for de med mer enn 200 vinterfôra sauer. Det kan være at produsentenes innsats i fjøset blir enda større når saueholdet har større betydning for familieinntekta.

Når det gjelder struktur i saueholdet, må det sies at det absolutt ikke er ulovlig at flere produsenter samarbeider. Men når de sparer investeringer gjennom felles fjøs, får stordriftsfordeler i produksjonen og frigjør arbeidstid til bruk i andre produksjoner, kan de ikke vente å få samme tilskudd per dyr som om de fortsatt hadde småskala-produksjon.

Økologisk produksjon - satser Regjeringen på og det legges inn store midler over Jordbruksavtalen til denne produksjonen. 

Skal vi lykkes med å øke økologisk produksjon enda mer, er det nødvendig med en dugnad mellom det offentlige, rådgivningsapparatet og hele verdikjeden fra produsent til butikk.

Matspesialiteter: For å få til en god satsing på matspesialiteter, som Kvitsøy- og Varangerlam, er det nødvendig å opprettholde et landbruk i hele landet. 

Norsk landbruk har store muligheter til å ta ut verdiskapingspotensialet som ligger i å produsere matspesialiteter. Departementet har derfor tatt initiativ til et ”taktskifte” i vårt arbeid med å bidra til produksjon av matspesialiteter. I Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er det etablert en egen vekstsatsing for å styrke bedrifter som ønsker å produsere matspesialiteter til et større marked.

I tillegg til økonomiske virkemidler har vi også juridiske virkemidler. Importvernet er en basis for norsk matindustri og jordbruk. Men i forhold til områder som bl.a. Mattrygghet, Rovvilt, Dyrehelse/dyrevelferd og mange andre tiltak kunne også nevnes som områder hvor vi bidrar både med økonomiske og juridiske tiltak. For å bevare det gode omdømme som norsk sau/lam har hos forbrukerne er det viktig å ha en god dyrehelse.

Viktig med god innsats i hele verdikjeden for sau/lam

Toppmøtene for sau/lam er et møtested for dialog. Jeg vil derfor gjerne knytte noen kommentarer til norsk kjøttbransje.

Som nevnt har norsk jordbruk og matindustrien en gjensidig avhengighet av hverandre. Norsk husdyrproduksjon er avhengig av at kjøttbransjen er effektiv og har et stort produktspekter med god kvalitet.

Jeg vil gjerne bruke anledningen til å gi ros til norsk kjøttindustri. Men jeg tror at det kan oppnås enda bedre resultater også innen deres del av matkjeden:

For sau/lam har vi en høstsesong med fårikålkjøtt og lammesteik til påske. Kan vi øke forbruket ved å kunne ha tilførsel av frossen, eller også fersk sau/lam, i større deler av året ? 

Et annet spørsmål er om markedsaktørene er like dyktige på produktutvikling for sau/lam som for storfe og gris ? 

Vi får høre om tilfeller hvor forbrukerne har kjøpt billig fårikålkjøtt i dagligvarekjeder som kun fokuserer på pris, og hvor forbrukerne får kjøtt av så dårlig kvalitet at de etterpå ikke kjøper mer sau/lam. Dette rammer også salget av lammekjøtt med høy kvalitet. Hvordan kan vi best kombinere salg av så ulike produkter ?

Avslutning

Regjeringen har sterkt vektlagt bedring i rammevilkåra for sauenæringa. Dette ikke bare gjennom betydelig økning i inntektsmulighetene, men også satsing på trygg mat, god dyrehelse og dyrevelferd, tiltak mot rovvilt og en rekke andre satsinger.

Vi har mange dyktige bønder som produserer sau/lam av god kvalitet spredt over store deler av landet. Årsaken til den gode situasjon vi har i sauenæringa, mener jeg helt klart er de tiltakene som regjeringen har iverksatt.

Vi er klar for videre satsing for norsk sauenæring også etter valget i september. Skal vi lykkes med en slik satsing, er vi helt avhengig av dere som er markedsaktører. 

Til slutt vil jeg takke Opplysningskontoret for kjøtt  som arrangør av toppmøtene for norsk sau/lam. Møtene bidrar til at alle ledd i verdikjeden for sau/lam blir bedre i stand til å trekke i lag, for å oppnå et best mulig resultat for både produsentene og forbrukerne !