Tale: Klimautfordringene - landbruk en del av løsningen

Da vil jeg få takke for invitasjonen til Landbrukskonferansen 2009 hvor jeg er bedt om presentere Stortingsmelding 39 som vi har kalt ”Klimautfordringene - landbruk en del av løsningen”.

Først av alt må jeg få ønske Lodve Solholm til lykke som ny fylkesmann. Du har en viktig rolle for å ivareta helheten i embetets oppdrag og i den sammenheng også ivareta landbrukets interesser og integrere den i annen politikkgjennomføring. Jeg og mitt Departement ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid med deg og ditt embete. I den sammenheng vil jeg også nytte anledningen til å rette en takk til dere i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen og til alle dere som jobber i landbruksforvaltningen på ulike nivå for det store arbeidet dere gjør for landbruket i fylket.

Statssekretær Ola T. Heggem under sitt innlegg på Landbrukskonferansen 2009. Foto: LMD

- Og så til det jeg egentlig skulle snakke om, nemlig landbruket og klimautfordringene;
Verden står overfor en dramatisk situasjon. Klimaendringene er farlige og urettferdige, og de er allerede i gang. Jordkloden blir varmere og prognosene for framtida er alvorlige.
Hvis verden fortsetter med dagens energi- og klimapolitikk, vil konsekvensene av klimaendringene bli alvorlige.

Regjeringens mål for klimatoppmøtet i København i desember, er å komme frem til avtaler som hindrer at den globale gjennomsnitts temperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader i forhold til før industrielt nivå. Blir det varmere enn det, er risikoen stor for at verden vil oppleve tørke, matmangel, flom, havnivåstigning og utryddelse av arter i et dramatisk omfang. I tillegg advarer forskere om faren for såkalte vippepunkter, som kan utløse naturlige prosesser som i betydelig grad forsterker den menneskeskapte globale oppvarmingen.

For å klare 2 graders målet, viser de senere undersøkelser at i-landene bevege seg i retning av et nullutslippssamfunn med utslippstoppen nådd innen 2015. I-landene må samtidig bidra til at u-landene kan gjennomføre nødvendige utslippsreduksjoner og samtidig utvikle seg. Løser vi ikke fattigdomskrisa løser vi ikke klimakrisa!

 Det er med andre ord en gedigen utfordring vår sivilisasjon står ovenfor. Å kutte klimagassutslippene er en stor utfordring. Å tilpasse oss til klimaendringene kan bli en enda større utfordring. Det viktigste å huske på er at vi har dårlig tid. Vi kan ikke vente - vi må starte nå, og vi må handle raskt.

Dilemma; Matproduksjon gir utslipp av klimagasser men verden trenger mat

Jordbrukssektoren står for 13 % av de globale klimagassutslippene. I tillegg utgjør avskoging 17% av utslippene og vi må huske på at mye av avskogingen skjer nettopp for å øke jordbruksarealene.

Samtidig med klimaendringene øker verdens befolkning kraftig. Innen 2050 kan vi være ni milliarder mennesker på jorda, det vil si en tredjedel flere enn i dag.

Den gigantiske utfordringen verdens landbruk står overfor de nærmeste tiårene er - om FAO får rett - å produsere 70 prosent mer mat innen 2050, samtidig som vi kjemper mot fattigdom og sult, effektiviserer bruken av sparsomme ressurser og tilpasser oss et endret klima. I tillegg til dette må vi også klare å redusere utslippet av klimagasser.

Landbrukssektoren må naturligvis bidra til nødvendige utslippskutt, men for å gi et bilde av utfordringen, kan vi si at om vi eliminerer alle andre utslippskilder er dagens utslipp fra jordbruket det eneste vi kan stå igjen med i 2050 hvis vi skal klare 2 graders målet. Samtidig skal vi produsere 70% mer mat!

Landbruket lever med og av klimaet, og er blant de sektorene som er mest sårbare for klimaendringer og temperaturøkninger. De deler av verden som i dag er utsatt for tørke, vil få ytterligere utfordringer med matproduksjonen i framtiden. Matproduksjonen og tilgangen på mat er ulikt fordelt. FNs klimapanel forventer blant annet at det afrikanske jordbruket vil svekkes fordi temperaturøkningene gjør store landbruksområder uegnet til å produsere mat. Andre områder vil få kortere vekstsesong og redusert produksjon. Disse utfordringene knyttet til mat og klima MÅ på dagsorden i København!

Klimaendringer i Norge?

Det er selvsagt vanskelig å si noe sikkert om hvordan klimaendringene vil påvirke landbruket i Norge. Ekspertene sier at det vil bli enda våtere vær på Vestlandet og enda lengre vintre i Nord-Norge. Ikke fordi det blir kaldere der - det er mer trolig at det blir mildere vintre. Det vil komme mer nedbør - og da blir vintrene lengre og våren kommer seinere. Det får selvsagt betydning for matproduksjonen.

Det er ikke nødvendigvis slik at alt blir verre for norsk landbruk med klimaendringer. Vekstsesongen kan bli lenger, CO2-innholdet i lufta er allerede høyere enn før og dette vil gi økt fotosyntese. Økt nedbør kan gi bedre vekstbetingelser. Klimaendringene kan altså også skape muligheter for oss - men det kreves en betydelig innsats å klare å utnytte disse mulighetene. Vi må heller ikke glemme at klimaendringene globalt sett er en katastrofe, selv om det skulle være noen lyspunkter lokalt i Norge.

Når det gjelder tilgangen til mat er forholdene i Norge - heldigvis for oss - svært annerledes enn i mange andre land. Samtidig er det knapt noe land i Europa der befolkningen vokser så raskt som hos oss. Allerede i 2030 kan vi være en million flere nordmenn. Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat. Allerede i dag importerer vi 50 prosent av den maten vi spiser.

Vi må ikke produsere all denne maten selv. Jeg har tidligere brukt som eksempel at i en tenkt auksjon om verdens matressurser vil vi rike og velfødde nordmenn kunne by høyest. Men, vi må ikke stille oss i en situasjon der en enda større del av vårt forbruk og matforsyning går på bekostning av de i verden som har mye mindre kjøpekraft.  Derfor må vi husholdere ressursene og arealene våre godt, og sikre at matproduksjonsarealene våre også i framtida kan brukes til matproduksjon. Ressursene vi har her hjemme må utnyttes så effektivt som mulig - både for å øke matproduksjonen og for å kutte klimagassutslippene.

Noen har forsøkt å konstruere en konflikt der overføringer til norsk landbruk og effektiv skjerming av eget matmarked står mot hensynet til verdens fattige. De som prøver å tegne et slikt verdensbilde tar feil. Norsk matproduksjon og norsk landbruk er ikke en trussel mot landbruket i sør - men en del av løsningen for verden. Norge har grunn til å være stolt av at vi har politisk bestemte rammevilkår som sikrer nasjonal matproduksjon. Vi bidrar ikke til reduserte klimautslipp ved å kjøpe enda mer av maten vår fra en stadig økende verdensbefolkning.

Ny stortingsmelding

De forholdene som jeg har beskrevet innledningsvis, behovet for mer mat, behovet for kunnskap om klimagassutslipp og effekter av klimaendringer for landbruket er blant årsakene til at regjeringen i mai i år la fram en ny stortingsmelding om klima og landbruk. Meldingen handler særlig om reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket, opptak av CO2 i skog og jord og tilpasninger i landbruket framover. 

Nasjonale tall viser at landbrukets samlede utslipp er i størrelsesorden 4,8 mill tonn CO2-ekvivalenter, eller 9 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Landbrukssektoren står for 1 prosent av de norske CO2 utslippene, men om lag 50 prosent av metan- og lystgassutslippene.  Samtidig har nettoopptaket av CO2 i skogen de siste årene vært på mellom 25-32 millioner tonn CO2 - omtrent halvparten av de samlede norske klimagassutslippene og 5-6 ganger utslippene fra jordbruket.

Meldingen tar utgangspunkt i den klimapolitiske plattformen og ”klimaforliket” som ble lagt gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldinga om norsk klimapolitikk, som kom i 2007, og legger vekt på at:

• Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter 
• Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket 
• Vi kan - og må - øke karbonopptak og binding i skog og jordsmonn 
• Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi 
• Vi må tilpasse landbruket til et endret klima

Jeg kan garantere at landbrukssektoren skal følge opp med utslippsreduserende tiltak i tråd med ”klimaforliket”.  Det betyr i praksis at landbrukssektoren, sammen med fiskeri- og avfallsektoren skal kutte utslippene med 1-1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Av disse tre sektorene har landbruket det klart største utslippet, og skal kutte mest. I meldingen viser vi derfor fram muligheter for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket med minst 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Meldingen ble som sagt lagt fram i slutten av mai, og er ennå ikke behandlet i Stortinget. Det sier seg derfor selv at det gjenstår å gjennomføre mange av tiltakene. På mange områder har vi allerede har et løpende arbeid som støtter opp under mål og tiltak i meldingen. Jeg viser her eksempelvis til det eksisterende klimaprogrammet i jordbruksavtalen, bioenergiprogrammet og mange tiltak knyttet til skog og trebruk.

Så til potensialet for positive klimabidrag fra landbruket:

Biogass

Meldingen viser til at det tiltaket som har størst kuttpotensial i landbruket er å utnytte husdyrgjødsla til energiproduksjon ved å etablere biogassannlegg. Dette gir en dobbel positiv klimaeffekt. Vi reduserer utslippene fra husdyrgjødsla, samtidig som vi produserer klimavennlig energi.

Dette er et område der landbruket faktisk også kan samarbeide med avfallssektoren. Avfall fra husholdningene kan tas inn i biogassproduksjonen. På den måten får vi en vinn-vinn-situasjon, og samlet sett et høyere energiutbytte og en mer rasjonell handtering av avfallet.

Målet er å redusere de norske utslippene med en ½ million CO2-ekvivalenter gjennom utbygging av biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og matavfall. Dette tiltaket innebærer at 30 prosent av gjødsla må gå gjennom en biogassreaktor innen 2020.

Gjennom jordbruksavtalen har vi både Bioenergiprogrammet og Utviklingsprogrammet for klimatiltak. Bioenergiprogrammet i landbruket gir støtte til prosjekter som blir lønnsomme gitt en støtte på opp til 40 prosent. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge. De rapporterer om stor pågang av søknader om midler i ulike prosjektfaser. Også forskningsrådet er aktivt inne med kunnskapsoppbygging på dette feltet. Jeg har stor tro på biogassatsing, og jeg er sikker på at vi skal nå målet vårt for 2020!

Driftsmetoder i jordbruket

Driftsmetodene i jordbruket har stor betydning for klimagassutslippene.  For å kunne vurdere mulighetene framover er det nødvendig å vite hva som kjennetegner norsk landbruk:

Så mye som 2/3 av Norges jordbruksareal er grasmark og mye av det er lite egnet til å produsere noe annet. Mye grasland og rikelig med nedbør gir Norge svært gode naturgitte forutsetninger for beite og slått. Vi mennesker kan ikke nyttegjøre oss dette graset direkte selv, men det kan både sau og storfe. I et globalt ressursperspektiv er det viktig og riktig å bruke grasarealet vårt til produksjon av melk og kjøtt fra både storfe og sau.

Sammenhengene mellom ulike driftsformer i jordbruksproduksjonene og klimapåvirkningen er svært komplekse. Det er likevel noen tiltak som vi kan satse på for å øke produktiviteten samtidig som vi reduserer klimabelastningen.

I melke- og storfekjøttproduksjonen kan vi for eksempel øke ytelsen ved å endre foringen. Dette vil samtidig gi reduserte utslipp per produsert enhet, og for husdyrholdet samlet. Her skal vi likevel være på vakt i forhold til kunnskap. Det kommer stadig motstridene forskningsresultater på om det i et samlet livsløpsperspektiv er best med en intensiv driftsform med høy ytelse, kontra en ekstensiv driftsform med lav ytelse. I saueholdet kan effektiviteten økes uten at det vil gå utover sauehelsen. Det gir lavere utslipp.

Bruken av kunstgjødsel bidrar til å øke produksjonen. Dette er avgjørende for å utnytte de produksjonsarealene vi har mest mulig effektivt. Samtidig er overdreven bruk av kunstgjødsel ikke bra for verken miljøet eller økonomien i næringa.  Produksjonen av kunstgjødsel er svært energikrevende, og dersom man påfører jorda for mye gjødsel fører dette både til unødvendig klimaforurensing og avrenning. Det er derfor viktig at vi husholderer godt med gjødsla. I dag gjødsles det mer enn optimalt på enkelte kornarealer mens andre areler blir undergjødslet. Det utvikles nå nye og mer presise metoder for riktig gjødsling, som vil føre til reduserte lystgassutslipp. Slik presisjonsgjødsling kommer til å bli mer og mer aktuelt i nærmeste framtid.

Hvis vi i tillegg får utnyttet nitrogenet i husdyrgjødsla bedre, reduserer vi behovet for bruk av kunstgjødsel. Det er allerede satt i gang et storskalaforsøk for å teste ut effektene av mer avansert spredeutstyr. Dette forsøket finansieres over jordbruksavtalen. Vi vil gjennomgå regelverket for håndtering av husdyrgjødsel for å se om vi kan endre dette for å øke ressursutnyttelsen.

Jorda er en stor karbonbank. Beregninger viser at det er lagret 200 millioner tonn karbon i jordbruksjorda i Norge. For å gi dere en størrelse å sammenligne med, er dette 13 ganger de totale norske klimagassutslippene. Denne karbonbanken må vi ta godt vare på!

Det aller viktigste er å forvalte jorda slik at ikke dette karbonet slippes ut. Det er mange som ønsker å bruke jordbruksjorda til andre formål. For å redusere utslippet som følger av dette må vi forsterke jordvernpolitikken ytterligere. Av de tiltakene som jordbruket selv rår over foreslår vi i meldingen å redusere nydyrkingen av myr til et minimum.

Utslippene fra jordbruksproduksjonen på åpen åker må reduseres. Den beste måten å få til dette på er å redusere jordbearbeidingen. Dette betyr at vi i større grad må kutte ut pløying om høsten.

Så må vi arbeide for å øke opptaket i jord. FNs klimapanel holder dette fram som det tiltaket i jordbruket som har størst potensial globalt. I dag er det liten kunnskap om dette.  En forskningsrapport fra EU viser at opptaket i grasland er betydelig. Forskning på dette området er ferskvare. Jeg vil at vi skal skaffe oss mer kunnskap om dette slik at vi kan utrede tiltak for økt karbonlagring i jorda.

Tiltakene for jordbruket vil samlet kunne gi reduksjoner på mer enn 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, helt i tråd med klimaforliket.

Kosthold og forbruker

Jeg får mange innspill på at vi i meldinga burde tatt et oppgjør med det norske kjøttkonsumet. Jeg mener meldingen er tydelig på at kornprodukter, belgvekster og rotvekster er av de matvarene som det er minst ressurskrevende og mest klimavennlige.

Sett fra et forbrukerperspektiv betyr det å bevare det tradisjonelle norske kostholdet med mye brødmat. Nordmenn spiser lite kjøtt sammenlignet med andre vestlige land. Det er ikke realistisk å gjøre nordmenn om til vegetarianere. Grasbasert husdyrhold gir en effektiv ressursutnyttelse og er en viktig matkilde i Norge.

Det er mulig å redusere norske utslipp ved å importere i stedet for å produsere, men det vil ikke gi noen miljøgevinst for verden. Den brede politiske enigheten om at det norske forbruket i størst mulig grad skal dekkes av norsk produksjon endres altså ikke på grunn av klimautfordringene.

Matavfall er den avfallstypen som har vokst raskest i Norge de siste 5 årene. Hvert år kaster vi nordmenn en million tonn brukbar mat. Verdier for nesten 10 milliarder kroner går rett i søpla. Det er forbrukerne som kaster mesteparten av den nyttbare maten.

Det største problemet med matavfall er at vi får helt unødvendige klimagassutslipp fra produksjon, foredling, transport og omsetning når ingen spiser denne maten.

I tillegg er kasting av mat et etisk problem i en global situasjon der matmangel og underernæring øker. All mat som produseres og kan konsumeres, bør derfor i utgangspunktet utnyttes som menneskeføde og ikke ende opp som avfall!

Og - kan ikke maten brukes til det den er ment som, må vi i alle fall være i stand til å utnytte avfallet til energiformål. Her er igjen biogassproduksjonen en del av løsningen.

Næringsmiddelindustrien

Utslippene fra næringsmiddelindustrien er formelt sett ikke Landbruks- og matdepartementet sitt ansvar. Departementet har likevel nær kontakt med hele matverdikjeden for å sikre at det skjer miljø- og klimaarbeid i alle ledd av produksjonen.
Alle de ulike bedriftene som er involvert i matverdikjeden har muligheten til å bidra til reduserte klimagassutslipp - noen er allerede godt i gang. Miljøstyring i bedriftene er et viktig grep. 

Karbon i skog

Helt siden den første klimameldinga i 1994 har skogbrukets representanter framholdt skogens betydelige evne til å ta opp CO2 og lagre karbon i trevirke og jordsmonn. Igjen er det fotosyntesen som gjør jobben - vår oppgave er å passe på at disse prosessene utnyttes effektivt.

Regjeringen har løftet skogen inn i klimapolitikken på en helt annen måte enn hva vi har sett tidligere - noe som også ble stadfestet ved ”klimaforliket” ved Stortingets behandling av stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk i 2008.

I meldingen om klimautfordringene og landbruket beskriver vi skogens evne til å ta opp CO2 og lagre karbon - det er avgjørende at skogen utnyttes aktivt. I vekstfasen støvsuger trærne CO2. Når trevirket brukes i bygninger og konstruksjoner får vi lagret dette karbonet og trelasten kan erstatte energikrevende byggematerialer av stål og betong. Ved å utnytte topper, greiner og annet hogstavfall - og trevirke fra hus som rives - til energiformål kan vi øke klima- og energigevinstene. 

Jeg vet noen hevder at vi burde lagre karbon i trevirke ved å la skogen stå, ja noen mener til og med at skogen skal stå som passivt karbonlager, mens vi fortsetter å brenne fossilt brensel - og at dette vil gi den beste klimaeffekten.

Den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap på er etter min mening å øke hogsten slik at vi kan erstatte mer fossilt brensel - og samtidig drive aktivt skogbruk der vi bygger opp ny skog.

Skogen er vårt viktigste økosystem på land og den har en rekke funksjoner for det biologiske mangfoldet som vi må ta vare på. Når vi skal vinne kampen mot klimaendringene er vi avhengige av et naturmangfold i balanse.

Derfor vil forslaget om en ny naturmangfoldlov som regjeringen nettopp har lagt fram bli viktig for oss. Den blir et redskap for bedre avveiinger mellom bruk og vern og den får bedre bestemmelser om erstatning ved vern.

Jeg mener likevel at den største gevinsten er at vi kan bruke denne loven som et fundament for å øke aktiviteten i skogbruket - utnytte ressursene mer aktivt og samtidig mer bærekraftig.

I meldinga har vi vurdert og utredet tiltak som til sammen vil gi økt CO2-opptak i størrelsesorden 10 millioner tonn pr år etter hvert som tiltakene gir full effekt.

Om vi kommer til å makte så store tiltak vet vi ikke pr i dag - men det er altså fullt mulig å gjennomføre nye klimamotiverte tiltak i skogen i denne størrelsesorden - og for den del i enda større omfang enn dette.

Dette vil vi følge opp i de årlige statsbudsjettene. 

Bioenergi

Landbruket kan også bidra til å kutte utslippene fra andre sektorer. Det største potensialet ligger i bioenergien som landbruket kan levere.

Det er et stort potensial for større produksjon av bioenergi enn i dag.

Regjeringens bioenergistrategi har som mål å skape 14 nye TWh innen 2020. Vi har rikelig med råstoff å ta av. Det er et mål å utnytte greiner og topper som ligger igjen etter hogst - det som nå kalles GROT - mer enn vi gjør i dag - ikke minst siden dette faktisk rapporteres som utslipp i klimasammenheng. Vi påfører oss her et utslipp uten at energien utnyttes til å erstatte fossil energi. Dette vil vi endre på ved å utforme virkemidler som gjør utnytting av GROT lønnsomt. Ordningen med investeringsstøtte og tilskudd til flisproduksjon vil gi et viktig bidrag i den retningen.

Landbruket er godt i gang med å utnytte bioenergien selv. Jeg anser det derfor ikke som et særlig strengt mål å fase ut all bruk av fyringsolje i landbruket innen 2020.

Videre må landbruket øke leveransene av miljøvennlig energi til andre sektorer. Det er et viktig satsingsområde for regjeringen.

Etter at jeg ble landbruks- og matminister har vi hatt fire muligheter til å øke satsingen på skogbruk og bioenergi. I budsjettet for 2009 ble bevilgningene økt. Dette ble fulgt opp med en ekstraordinær bevilgning i regjeringens tiltakspakke som ble presentert i januar. I forbindelse med årets jordbruksavtale styrket vi bevilgningen til bioenergi og skogbruk over Landbrukets utviklingsfond. I tillegg styrkes satsingen ytterligere i revidert nasjonalbudsjett. Til sammen gir dette en økning i midlene på 159 millioner kroner på mindre enn ett år.

I statsbudsjettet for 2010 følger vi opp tiltakene i klimameldinga.

Tilpasninger til klimaendringer

Skal vi klare jobben framover, er det ikke nok å bare kutte klimagassutslippene. Verdens matprodusenter må også umiddelbart forberede seg på de klimaendringene som allerede er i gang.

Og igjen; vi har dårlig tid! Det må utvikles nye plantesorter som tåler andre vekstforhold, høyere temperaturer, mer eller mindre nedbør og andre sykdommer enn det vi har i dag. Det tar minst ti år å foredle fram en ny plantesort. Om 20 år må matproduksjonen ha økt med 50 prosent. Samtidig er det en betydelig utfordring å treffe riktig i disse foredlingsforsøkene. Vi vet at klimaendringene er i gang, men vi kan ikke vite nøyaktig hvordan de kommer til å slå ut overalt. En massiv forskningsinnsats er avgjørende for å lykkes. Vi har ikke tid til å feile. Det kan også være vanskelig å finne kommersielle aktører som er interessert i å gjøre dette arbeidet. Det er derfor behov for en global dugnad.

Spesielt i utviklingsland vil det være behov for internasjonal innsats for å bevare plantemangfoldet og styrke planteforedlingen. Her må vi satse på bøndenes egen bevaring og utvikling av lokale frøsorter, gjerne i samarbeid med forskningsinstitusjoner. Samtidig må vi koordinere dette arbeidet internasjonalt. Derfor er det så viktig at vi for vel ett år siden åpnet Svalbard Globale frøhvelv, som drives av Landbruks- og matdepartementet. Hvelvet ble av Time Magazine kåret til den 6. mest innovative nyvinningen i verden i 2008. Svalbard globale frøhvelv er genbankenes genbank, en moderne Noahs ark, som skal sikre at kulturplantenes genetiske mangfold blir tatt vare på. Det er dagens genetiske mangfold som skal gi materialet for morgendagens klimatilpassede planter.

Klimaendringene kan også føre til at nye dyresykdommer og zoonoser spres og etablerer seg i Norge både hos husdyr og vilt. Det vil gi oss store utfordringer å opprettholde den gode dyrehelsa som er grunnleggende for mattryggheten og matsikkerheten. Det er nødvendig med styrkede overvåkningsrutiner og økt beredskap for å håndtere nye smittesituasjoner raskest mulig. Aktiv norsk deltakelse internasjonalt for å kontrollere og forebygge spredning av sykdom, er en forutsetning for å trygge norsk dyrehelse.

Ønsker økt fokus på matsikkerhet og skog i klimaforhandlingene

Fra norsk side er det viktig at klimaavtalen i København gir et rammeverk med tydelige mål og virkemidler som stimulerer til et bredt anlagt klimaarbeid.  Matsikkerhet må drøftes sammen med en rekke andre problemstillinger, og matsikkerhet må være en integrert del av oppfølgingen av klimatoppmøte og en ny klimaavtale. 

Skog må også få en mer sentral plass i en ny internasjonal klimaavtale.

Det er også mye som indikerer at skogens betydning i klimaregnskapet endres ved en global oppvarming nær 2,5 grader C over førindustrielt nivå. Om det skjer vil skogarealene i flere regioner kunne gå fra netto binding av karbon til å bli netto utslippskilde for CO2.

FAO sier nå klart at skogens rolle er avgjørende i klimasammenheng.  På kort sikt handler det om å redusere avskoging. På lang sikt dreier det seg om forvaltningsstrategier og tiltak for økt CO2-opptak i skog. Fra vår side ser vi det som viktig at skog får en mer sentral plass i framtidige internasjonale regelverk for klimatiltak. 

Utfordringen akkurat nå er aktiviteten i skogbruket i Norge svært lav.  De tallene jeg får presentert tyder på at hogsten blir vesentlig lavere enn på mange år - det er ikke positivt når største klima- og energigevinstene oppstår ved aktivt skogbruk og bruk av skogråstoff til produksjon av bioenergi.  Vi må imidlertid regne med at markedene og rammevilkårene utvikler seg slik at vi får tatt ut større klimagevinster av skogen. 

Vi skal være et ledende land i kunnskapsproduksjonen på landbruk og klima

Regjeringen har som ambisjon at Norge skal bli ett av de ledende landene i kunnskapsproduksjonen om landbruk og klima.

Vi trenger fortsatt mye ny kunnskap, og internasjonalt forskningssamarbeid framstår som svært viktig videre. Vi prioriterer å legge til rette for samarbeid med både nordiske land, som har mange like kunnskapsutfordringer som Norge, og med EU, USA og Canada.

Klimaforliket gir grunnlag for styrket forskingsinnsats innenfor landbruket, både på nasjonalt plan i samarbeid med andre land.

Oppfølging av St.meld. nr. 39

For å synliggjøre at Regjeringen tar problemstillingen omkring landbruk og klimautfordringene på alvor vil jeg avslutningsvis redegjøre for hvordan konklusjonene fra St. meld 39 fanges opp i flertallsregjeringens politiske plattform.

I Soria Moria II finner man følgende ”regjeringen vil punkter”:

• Arbeide for en sterk og rettferdig klimaavtale, utvikle skogsatsingen og satse på ny teknologi. Bidra til å mobilisere midler til klimatilpasning i fattige land
• Gjøre landbruket til en del av klimaløsningen ved å følge opp Stortingsmelding 39 (2008-2009). Vurdere virkemidler for å utvikle biogassanlegg og industrielle verdikjeder for bioenergi med basis i landbrukets ressurser står her sentralt
• Være pådriver internasjonalt for innføring av et sertifiseringssystem for biodrivstoff og sette bærekraftskrav til 2. generasjons biodrivstoff. Fortsatt bidra til at slikt drivstoff kan produseres i Norge
• Satse videre på utbygging av fjernvarme og lokale energisentraler
• Stimulere til bruk av trematerialer i bygg i tråd med St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
• Følge opp bioenergistrategien og sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi. Innenfor de til enhver tid gitte rammer vil Enova få et eget resultatmål for bioenergi

La dette være noen eksempler på at Regjeringen tar problemstillingen på alvor, og at klimasaken vil bli en viktig premissleverandør for landbrukspolitikken i tiden fremover.

Takk for oppmerksomheten!