Tale: Landbruk i regional utvikling - handlingsrom og forventninger til fylkeskommunene etter 2010

Kjære forsamling,

Endringene som skjer på landbruks- og matområdet i forbindelse med forvaltningsreformen gir fylkekommunene nye muligheter og en styrket rolle og ansvar på landbruksområdet.

Med utgangspunkt i dette forventer jeg også økt landbrukspolitisk engasjement i fylkeskommunene:

• Økt innsats innen rekruttering og kompetanseheving styrker fylkeskommunenes ansvar innenfor rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etter- og videreutdanning i landbruket.
• Økt eierskap i Innovasjon Norge og deltakelse i revidering av regionale og nasjonale næringsstrategier og handlingsplaner gir økt innflytelse over virkemidlene til næringsutvikling i landbruket. Fylkeskommunene overtar også fylkesmannens funksjoner i verdiskapingsprogrammene og ansvar for å oppnevne representanter til faglige møtearenaer.
• Ved at fylkeskommunene overtar fylkeslandbruksstyrenes oppgaver knyttet til uttalelsesrett i landbrukspolitiske saker og får mulighet til å gi innspill til det årlige jordbruksoppgjøret, forventer Landbruks- og matdepartementet også økt landbrukspolitisk engasjement i fylkeskommunene
• Gjennom ny plan- og bygningslov får fylkeskommunene mulighet til å ta mer ansvar for vern av dyrket og dyrkbar jord, gjennom fylkesdelplaner og i dialogen med kommunene i planprosessen.
• Styrket medvirkning innen klimaområdet jf. landbrukets sentrale rolle i klimasammenheng både i forhold til utfordringer og løsninger.  

Gjennom økt innflytelse på landbruksområdet får fylkeskommunene økte muligheter for en mer helhetlig regional utvikling.

Landbruket - ryggrad i mange lokalsamfunn
Landbruket utgjør ryggraden i mange lokalsamfunn, gjennom bosetting, sysselsetting, kulturlandskap, matproduksjon og som kulturbærer. Landbrukets ressurser i bred forstand er med andre ord svært viktig for verdiskapingen lokalt og regionalt. 

Hvordan ønsker du at din region skal se ut i framtida? Det er dette fylkeskommunene nå får større innflytelse over. 

Ressursoverføring
Landbruks- og matdepartementet er opptatt av at det skal følge tilstrekkelig med ressurser til å løse oppgavene på en forsvarlig måte. I våre vurderinger av overføring av ressurser har vi tatt utgangspunkt i fylkesmannens ressursbruk på oppgavene per i dag. I tillegg er vi opptatt av hvilket ressursbehov fylkeskommunene vil ha for å løse oppgavene.

I kommuneproposisjonen er det signalisert at fylkeskommunene vil få overført 2, 5 millioner kroner fra fylkesmannsembetene. 

Ressursoverføring ut over dette vil vi komme tilbake til i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2010 som blir lagt fram til høsten. Her vil jeg imidlertid understreke at de signalene vi gav i odelstingsproposisjonen om forvaltningsreformen om overføring av ressurser tilsvarende 10-20 årsverk fremdeles står ved lag.

I tillegg til ressurser til årsverkskostnader får fylkeskommunene ansvar for virkemidler på til sammen 20 millioner kroner til styrking av arbeidet med rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Dette vil bli ytterligere beskrevet i stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret. 

Forventninger
Med de endringene som nå skjer på landbruks- og matområdet i samband med forvaltningsreformen forventer Landbruks- og matdepartementet at fylkeskommunene griper muligheten, og tar lederskapet i rollen som regional utviklingsaktør. Hvordan fylkeskommunene utnytter disse mulighetene vil være avgjørende for legitimiteten til fylkeskommunene videre.

Gjennom den styrkede rollen som fylkeskommunen får på landbruks- og matområdet er det ønskelig at landbruket i større grad blir en integrert del av samfunns- og næringsutviklingsarbeidet regionalt, og at ressursene på landbruksområdet i større grad blir sett i sammenheng med andre samfunnsområder som fylkeskommunene har ansvar for.

Sammensatte oppgaver knyttet til landbrukseiendommene som ressursgrunnlag (veiledning, juridiske virkemidler, og økonomiske virkemidler) krever en samlet kompetanse. Og dette har vært en tungtveiende grunn til at mesteparten av landbrukskompetansen regionalt fortsatt er samlet hos fylkesmannen. Men, endringene som følge av forvaltningsreformen tilsier at det er behov for å videreutvikle og samarbeidet i det regionale partnerskapet ytterligere, og her har vi forventninger både til fylkesmennene og fylkeskommunene om forsterket samhandling. Hvordan samarbeidet skal videreutvikles i praksis må drøftes regionalt. 

Samhandling mellom forvaltningsnivåene
Fylkeskommunene er derfor nå også invitert inn i felles kontaktutvalg mellom Landbruks- og matdepartementet, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Formålet med kontaktutvalget er å skape en arena for nasjonal og regional felles forståelse, initiering og gjennomføring av omstillings- og utviklingsprosesser som følger av landbrukspolitikken. Kontaktutvalget skal også bidra til at de faglige og personalmessige ressursene i det regionale apparatet blir benyttet optimalt, med tanke på samhandling og rolledeling. 

Ved at hele det regionale partnerskapet er representert i dette forumet vil vi legge til rette for økt samspill, drøftinger av utfordringer og utviklingsmuligheter og avklaring av gjensidige forventinger til hverandre. 

På landbruksområdet mener vi å ha funnet fram til en arbeidsmetodikk og modell som balanserer hensynet til regional handlefrihet og gjennomføring av nasjonal politikk på en god måte. Dette ønsker vi å bygge videre på. Gjennom utarbeidelse av regionale strategier har vi lagt til rette for lokale og regionale tilpasninger av den nasjonale landbruks- og matpolitikken. De regionale næringsstrategiene legger føringer for bruken og prioriteringene av både bedriftsrettede utviklingsmidler som forvaltes av Innovasjon Norge og bygdeutviklingsmidler til utrednings- og tilretteleggingstiltak som forvaltes av Fylkesmannen.

De regionale planstrategiene som kommer nå i samband med ny plan- og bygningslov vil også være et godt verktøy for videreutvikling av samhandlingen mellom departementene og fylkekommunene, og i arbeidet for en helhetlig regional utvikling.

Konsultasjonsordning mellom staten og fylkeskommunene bør videreutvikles i lys av forvaltningsreformen med fokus på helhetlig regional utvikling.

Utviklingsbehov og muligheter
Fylkeskommunenes styrkede rolle som utviklingsaktør, bør bidra til økt utnyttelse av det regionale handlingsrommet, gjennom nye muligheter for samspill mellom ressurser og virkemidler gjennom det regionale partnerskapet. Handlingsrommet er nesten alltid mye større enn man tror. Det handler i stor grad om å se det og utnytte det.

Fylkeskommunene bør styrke og videreutvikle samhandlingen med kommunene i det regionale utviklingsarbeidet jf. kommuneprosjektet, der målet er å styrke kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling. I distrikts- og regionalmeldinga signaliserer regjeringa at kapasitet og kompetanse i kommunene til mobilisering og gjennomføring av utviklingsprosjekt skal styrkes. Her vil fylkeskommunene ha en sentral rolle.

En viktig oppgave for fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører er å bidra i styrkingen av de regionale innovasjonsmiljøene. Styrket ansvar på kompetanseområdet, eierskap i Innovasjon Norge og etableringen av regionale forskningsfond vil være viktige redskaper i dette arbeidet, og skaper forventninger til hva fylkeskommunene kan utrette i samspillet mellom utdanning, forskning og næringsliv regionalt. Tilrettelegging for regional innovasjon som involverer både næringsliv, forskningsmiljøer og forvaltning, vil bidra til økt konkurransekraft og nye samarbeidsrelasjoner for de som tør og vil satse utradisjonelt og kreativt. Vi må tørre å arbeide på nye måter innenfor nye områder med utgangspunkt i lokale ressurser.

Videre arbeid og milepæler
26. mai arrangerer Landbruks- og matdepartementet en fellessamling der Fylkesmannen, fylkeskommunene og Innovasjon Norge deltar. Denne samlingen markerer startskuddet for økt samhandling mellom forvaltningsnivåene. Intensjonen er at dette skal være en årlig samling som skal bidra til å styrke samarbeidet om landbruksbasert næringsutvikling regionalt og nasjonalt. 

I tillegg vil fylkeskommunene som tidligere nevnt bli invitert inn med en fast representant i kontaktutvalget mellom Landbruks- og matdepartementet, Innovasjon Norge og Fylkesmannen.

Forvaltningsreformen er også et fast tema på kontaktmøtene mellom Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. 

I det videre arbeidet med oppgaveoverføringen på landbruksområdet vil Landbruks- og matdepartementet også involvere arbeidsgruppen som Fylkesrådmannskollegiet har nedsatt på landbruksområdet. Her blir særlig arbeidet med utformingen av tilskuddsordningen knyttet til rekruttering og kompetanseheving i landbruket.

Avslutningsvis ønsker vi fylkeskommunene velkommen som en ny regional aktør på landbruksområdet. Vi håper at den økte samhandlingen kan bidra til gjensidig erfaringsutveksling der målet må være økt vekst og utvikling regionalt!