Tale: Åpning av Landskonferanse for Inn på tunet

Kjære forsamling!

Det er med stor glede jeg deltar her i eget hjemfylke på årets landskonferanse for Inn på tunet. 

Vertsfylket og vertskapet her i dag fortjener absolutt litt spesiell oppmerksomhet i forhold til å tenke næringsutvikling, partnerskap og lokal mobilisering. 

Møre og Romsdal har tradisjon for å være et grunderfylke, og det er fortsatt et fylke som tenker utradisjonelt og spenstig i flere sammenhenger!

Som ett av to fylker i Norge prøver dere ut ordningen med ” einskapsfylke”, der modeller for partnerskap og samarbeid mellom forvaltningsmyndigheter, kommuner, næringliv og organisasjoner har vært viktig.

Møre og Romsdal gjennomfører storsatsingen Hoppid.no. (en 4-årig programsatsing med en økonomisk ramme på 5 mill.kr pr.år) på temaer som:

• Entreprenørskap og nyetableringer
• bygdemobilisering,
• småsamfunnssatsing 
• gode førstelinjetjenester i kommunene

Også landbruket deltar aktivt i Hoppid.no med Bygdeutviklingsmidler fra fylkesmannens landbruksavdeling i en størrelsesorden på kr. 700 000 pr.år. 

Jeg har også merket meg at Møre og Romsdal nylig ble tildelt den nasjonale Entreprenørskapsprisen 2009. Det er kommunenes interesseorganisasjon KS og organisasjonen Ungt Entreprenørskap som deler ut denne hedersprisen, som går til en kommune- eller fylkeskommune som over tid har utmerket seg med fokus på entreprenørskap i utdanningen. Møre og Romsdal har jobba systematisk med entreprenørskap i utdanning siden 2000. og dette bærer frukter. Flere ungdomsbedrifter har hentet hjem premier fra nasjonale konkurranser, og fylket har nå fått sin!

Og det er nettopp i et slikt perspektiv jeg håper vi kan se landbruket og nye næringer i landbruket - slik som Inn på tunet - i framtida. Som en del av det mangfold vi ønsker å stimulere til for å utvikle livskraftige lokalsamfunn der det skapes nye næringer, der folk trives og spesielt kvinner og ungdom finner en utfordrende og attraktiv framtid.

Ny distrikts- og regionalmeldingen

Den nye distrikts-og regionalmeldinga St.meld.25 Lokal vekstkraft og framtidstru vektlegger nettopp dette: Å sette i gang positive utviklingsprosesser i bygdene, støtte opp om lokal utviklingskraft, få fram gode forretningsideer, få tilbake kvinner og ungdom, støtte entreprenørskap og etableropplæring. Tenke nytt og tørre nytt!

Regjeringen har gjennomført et distriktspolitisk løft i denne regjeringsperioden. Gjennom styrking av kommuneøkonomien er tjenesteproduksjon og velferdstilbud opprettholdt og styrket.

Det er ført en aktiv politikk for utnytting av regionale og lokale fortrinn, en politikk for at ressursene tas i bruk der folk bor. Verdiskapingsprogrammer, kompetansenav, inkubatorer, næringshager, bolystprogrammer, opprettelse av distriktssenter osv. er gode eksempel på dette.

Partnerskapstankegangen blir fortsatt sentral. Vi vil legge til rette for et godt samarbeid mellom politikere, næringsliv, organisasjoner, utdanningsmiljøer, forskning, fagforeninger og menigmann.

Lokal vekstkraft og framtidstro

Lokal vekstkraft og fremtidstro skal skapes gjennom å: 

• Videreutvikle samarbeidet mellom regionale og nasjonale aktører som støttespillere for lokal samfunnsutvikling
• Styrke kapasitet og kompetanse i kommunene til mobilisering og gjennomføring av utviklingsprosjekt

Disse punktene ber jeg dere merke dere spesielt i forhold til den forestående nasjonale satsingen på Inn på tunet - som jeg skal komme tilbake til senere i foredraget. Jeg synes vi treffer hodet rett på spikeren i forhold til regjeringas ambisjoner.

Økt fokus på kommunene

Meldinga har et sterkt fokus på å styrke kommunenes rolle som samfunnsutvikler - og utnytte dette til økt verdiskaping. Regjeringen ønsker å: 

• Styrke lokal vekstkraft i kommunene 
• Styrke kommunenes samfunnsutviklerrolle 
• Styrke kommunenes rolle som førstelinje for næringsutvikling

Dette skjer gjennom en rekke igangsatte prosjekter allerede i dag - ikke minst Kommuneprosjektet i regi av Kommunenes Sentralforbund og Innovasjon Norge. Jeg vil også trekke fram nasjonale satsinger som Småsamfunnssatsingen, og prosjekter med fokus på å skape attraktive bygder og bolyst.

”Ta landet i bruk”

Jeg kan som landbrukets mann ikke unngå å nevne vår landbruks- og matdepartementets egen næringsstrategi ” Ta landet i bruk”.
Regjeringen har som mål å sikre et levende landbruk over hele landet og en variert bruksstruktur med en klarere distriktsprofil. 

Opprettholdelse av et størst mulig produksjonsvolum i verdikjeden for matproduksjon er en helt grunnleggende forutsetning for å nå målene i landbrukspolitikken. - Også målsetningene om å opprettholde kulturlandskapet og å utvikle grønne tjenester som ”Inn på tunet” - tilbud.

Det er derfor vi føre en politikk som sikrer en variert bruksstruktur, med vekt på å bedre rammebetingelsene til den store andelen av gårdsbruk som står for den største delen av råvareproduksjonen.

Regjeringen ønsker å utnytte landbrukets ressurser til beste for storsamfunnet. Derfor satser vi spesielt på ”Inn på tunet”!

Med landbrukets ressurser som utgangspunkt har vi spesielt gode muligheter til å produsere unike tjenester til samfunnet. En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter og meningsfylte arbeidsoppgaver.  Ingen tilbud er like, alle kan skreddersys.

Landbruket har tilbud som når ut til hele samfunnet, som eksempel kan nevnes:

• Samfunnsgoder som rekreasjon og opplevelser i kulturlandskapet. 
• Tjenester og produkter innenfor bygdeturisme
• Opplæringstilbud for skolebarn
• Arbeidstrening for spesielle brukergrupper
• Helsefremmede tiltak

Tilbud som kan være viktig for et samfunnet som har en rekke uløste oppgaver foran seg.  Min påstand er at gården kan dekke nødvendige behov i et samfunn der flere og flere, i alle aldre, trenger rehabilitering fra sykdommer, tilpasset opplæring, eller noe så enkelt som leter etter meningen med livet og tilhørighet i samfunnet.

Handlingsplanen for Inn på tunet

Inn på tunet har i flere år vært et satsingsområde og vært nevnt både i LMDs strategier for næringsutvikling og i diverse rundskriv. I arbeidet med regionale næringsstrategier har Inn på tunet vært et prioritert satsingsområde i flere fylker.

Handlingsplanen for Inn på tunet som kom i september 2007, har vært viktig for synliggjøring og prioritering av oppgaver i det videre utviklingsarbeidet.

Handlingsplanen tar egentlig utgangspunkt i det samme spørsmålet som jeg har fått tildelt som tittel på mitt foredrag : Hvordan får vi gode offentlige tilbud gjennom kvalitetssikra inn på tunet tjenester ?

Svaret finner vi i handlingsplanens 5 utvalgte innsatsområder:

• Etablering av samarbeid mellom gårdbruker og offentlig sektor
• Forskning og dokumentasjon
• Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
• Kompetanseutvikling
• Nettverk

Handlingsplanen omfatter tiltak og aktiviteter som, i stor grad krever regional og nasjonal innsats og samordning - både organisatorisk og faglig.

Det arbeides med et nasjonalt kvalitetsikringssystem i regi av Bondelaget.

Nettstedet for Inn på tunet videreutvikles som markedsførings - og kommunikasjonskanal i regi av Norge Vel

Det er opprettet tilbyder- nettverk i mange fylker.  

Alle fylker bruker noen ressurser i sine Landbruksavdelinger til dette arbeidet. Det er likevel stor variasjon mellom fylkene i hvor stor grad en har prioritert å sette av egne koordineringsressurser til Inn på tunet.

Organisering/nettverk
Både Bondelaget og Småbrukarlaget har opprettet egne IPT-utvalg. Bondeorganisasjonene har også tatt ansvar for opprettelsen av noen av de regionale nettverkene. I Buskerud er det satt i gang et 2-årig prosjekt i regi av Bondelaget finansiert med BU-midler.

Det finnes tilbydernettverk i nesten alle fylker.

I Nord-Trøndelag har 21 tilbydere fra 5 kommuner organisert seg i IPT-samdriften Trøndelag BA. De dyktige tilbyderne fikk nylig 2-siders oppslag i avisa Nationen. Samarbeid om kvalitetssikring, markedsføring, administrasjon og innsalg av tjenester er noen av ”samvirkefordelene” de kan vise til. De ønsker å profesjonalisere bøndene og tilbyr kurs og standardiserte avtaler og vilkår slik at avtaleforhandlinger og prissetting blir lettere og riktigere. Ved sykdom og ferier kan de også avløse og avlaste hverandre.   Kanskje en modell til inspirasjon? 

Kurs og kompetanseheving og ikke minst befaringerer viktig: Fylker og kommuner lærer av hverandre. Finnmark har vært på studietur til Hedmark. Hedmark var i sin tid på studietur til Oppland og Gjøvik for å lære om psykisk helse. Trønderne har nylig vært på kurs i Troms.

Ikke minst har de årlige landskonferanser for Inn på tunet vært til inspirasjon for mange. På fjorårets landskonferanse vakte spesielt erfaringene med tilbud til demente stor interesse. Gode dagtilbud og avlastning for eldre vil være et aktuelt tema for mange kommuner framover. Og vi ser at denne konferansen ble etterfulgt av en rekke regionale konferanser om temaet demens og IPT- tilbud.

I det hele tatt er det en overveldende kurs og utdanningsaktivet og kompetanseheving er helt sentralt for å skape gode tjenester til et krevende marked.

Faglig møtearena for IPT:
Faglig møtearena for IPT - har en bred sammensetning av aktører - fra KS, Helsedirektoratet, tilbyderne, forskningsmiljøer, IN, NAV, bondeorganisasjonene, fylkesmennene.

Arenaen er et rådgivende forum for Landbruks-og matdepartementet og har hatt møter ca. 4 ganger året. Forumet har bl.a kommet med viktige innspill til Jordbruksforhandlingene, vært pådrivere i det faglige utviklingarbeidet og er ikke minst et viktig forum for dialog for deltagerne.

Inn på tunet - ei vekstnæring

En kartlegging gjort av fylkeskontaktene i januar i år viste at det nå er ca. 800 Inn på tunet- tilbydere. En tilsvarende registrering i 2007 viste 650 tilbydere. Dette indikerer en betydelig vekst i næringa. 

Om lag 2/3 av IPT- tilbyderne er kvinner.  Dette viser at IPT også er et viktig bidrag til å skape kvinnearbeidsplasser - for ofte høyt kompetente kvinner i landbruket.

Jeg vil også trekke fram NAVs satsing på Grønt arbeid for personer med psykiske helseproblemer. NAV er en viktig samarbeidspartner for tilbyderne framover.

Kartleggingen av Inn på tunet - tilbydere viser at det er stor aktivitet. Noen eksempler:

• 65 gårdsbruk i i Oslo og Akershus-regionen tilbyr Inn på tunet - tjenester, mens 27 gårdsbrukere ønsker å komme i gang. Ifølge undersøkelsen retter de fleste tilbud seg mot barn og ungdom, som skoletilbud, gardsbarnehage og barnevern. 
• Et prosjekt i Hamar regionen har oppnådd gode resultater. Det nå 37 aktive tilbydere i de fire deltager- kommunene og ca 40 som står på interessert- lista.

Forskning og utvikling

Som en oppfølging av handlingsplanen for IPT utarbeidet Universitetet for miljø og biovitenskap rapporten ” Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet ” .  Rapporten gir en svært god sammenstilling og presentasjon av den forskningen som finnes pr. i dag og eksempler på dokumentasjon som viser mange gode resultater

Det er helt nødvendig med økt forskningsinnsats på Inn på tunet!
 
Forskningsrådet lyser nå ut midler på programområdet Natur og næring Kunnskapsutvikling for Inn på tunet er en del av dette.  I programplanen, som ligger til grunn for utlysning av forskningsmidler for 2010 er det spesiell omtale av Inn på tunet- tilbud og behovet for mer forskning.

Målet er å bidra til å utvikle kunnskap som sikrer et at tjenestetilbudene har høy, dokumentert og akseptert kvalitet. Aktuelle forskningstemaer kan være: 

• Dokumentere effektene av tjenestene 
• Organisasjonsformer og nettverk 
• Roller og samhandling 
• Forretningsmodeller

Forskning på økonomi.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører nå en undersøkelse blant flere utvalgte kommuner som benytter seg av IPT-tjenester fra landbruket. Det sentrale spørsmålet er i hvilken grad IPT-tjenester representerer muligheter for økonomisering med kommunale ressurser, sammenlignet med andre, tilsvarende tjenester. Økonomien i ressursbruken vil bli vurdert ut fra både regnskapsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kriterier.
Prosjektet er finansiert av forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) og utredningsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Vestfold og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. NILF samarbeider med de involverte fylkene, KS og Bondelaget.

NILF har med kommuner fra Akershus, Vestfold, Sør-Trøndelag i prosjektet.

Og det blir spennende å se resultatene!

Suksesshistoriene 

Uten forkleinelse for andre vil jeg trekke fram noen suksesshistorier for dere - en fellesnevner for disse er systematisk arbeid og god forankring i de politiske og administrative miljøen. mange av oss tror at alle har oppdaget Inn på tunet - men kunnskapsmangelen er stor fortsatt - det må vi ikke glemme. Og tjenestene lever i konkurranse med mange andre mer tradisjonelle og tilsynelatende billigere løsninger
Lang vei - hardt arbeid har de vært for disse to eksemplene:

Trondheim (start 2001)

• 13 gårder involvert
• ”Suksessen skyldes i stor grad politisk forankring og tverrpolitisk enighet” - sier kommunalråd Tone-Sofie Aglen”

Gaular kommune:

• Oppstart tidlig 90-tall - pionerer 
• ”systematisk arbeid - forankring i kommunen” - sier ildsjel og pådriver helse- og sosialsjef Kjell Idar Dvergsdal

Det er en rekke kommuner og fylker som fortjener honnør, men jeg tillater meg å vise til det langvarige og gode arbeidet i Sør-Trøndelag.- og ikke minst det tverrfaglige arbeidet de har fått til der innen fylkesmannsembetet og med prosjektet Natur og helse. Her ønsker jeg også å trekke fram Kari Frøseth som ikke bare en ildsjel i fylket  ,men også en solid og kraftfull leder av faglig møtearena for Inn på tunet og fylkesnettverket for IPT-kontaktene.

Velferdsforvaltningen vil i framtiden vil stå overfor kunnskapsrike og krevende brukere. Skal forvaltningen kunne møte slike brukere på en tilfredsstillende måte kreves det høy kompetanse og evne til å jobbe brukerrettet!

Vinnere av nasjonal bygdeutviklingspris

Jeg vil gjerne trekke fram vinnerne av den Nasjonale bygdeutviklingsprisen for 2008. Ingrid Lekve og Jon Karlsen fra Rustadstuen i Løten, Hedmark.

Med masse oppmerksom i Oslo konserthus fikk disse den gjeve prisen. De har hatt en mangfoldig satsing på småbruket på Løten:

• avlastningstilbud 
• Levende Læring
• rehabilitering av langtidssjukmeldte gjennom prosjektet Grønn Trapp.

Inn på tunet løftet i kommunene

Så kommer jeg til det jeg synes er en viktig milepæl i Inn på tunet sin historie.

”Inn på tunet-løftet i kommunene” ble fremmet som et forslag fra Staten til Jordbruksforhandlingene. Det har i mange sammenhenger vært pekt på kommunene som en nøkkel til videre suksess for IPT-næringa.   

Kommunene er den største kjøpergruppen for IPT-tjenester, men har i varierende grad innarbeidet IPT som strategi i sine planer og virksomheter. I mange tilfeller inngår kommunene kun kortvarige avtaler med tilbyderne, og dette kan være uheldig for behovet for langsiktighet i planer og investeringer. Kommunene er ønsket som førstelinjetjeneste for lokal næringsutvikling og innovasjon, og har dermed også en sentral posisjon i forhold til eksisterende og nye etableringer innenfor IPT.

For å styrke arbeidet med IPT er det vedtatt en todelt satsing over årets jordbruksavtale.

1) Det avsettes 3 mill. kroner til videre oppfølging av handlingsplan for Inn på tunet. Midlene brukes til nasjonale prosjekter herunder en videreføring av arbeidet med:

• det nasjonale kvalitetssikringsprosjektet i regi av Norges Bondelag
• Norges Vels arbeid med nettstedet Innpåtunet.no og prosjektet med kompetanseformidling og markedsføring.

2) For å styrke arbeidet med tjenesten i kommunene, igangsettes en særskilt satsing med ”Inn på tunet-løftet i kommunene”. Prosjektet skal bidra til næringsutvikling og verdiskaping lokalt. Satsingen er 3-årig og det legges opp til et samarbeid med aktuelle fagdepartement. Målet er å skape bevissthet om mulighetene som ligger i tjenesten og forankring av Inn på tunet i kommuner og regionale partnerskap, samt å stimulere til etablering av nye IPT- tilbud. Arbeidet organiseres etter mal fra ”økoløft i kommuner”. Det settes av 5 mill. kroner per år i tre år til satsingen.

Innovasjon Norge får i oppdrag å utarbeide forslag til mandat for og organisering av arbeidet, og som skal godkjennes av avtalepartene.  Vi har et spennende arbeid foran oss - der mange av dere vil bli involvert!

En politisk hjertesak

Det finnes mange eksempler på at tilbud på gårdsbruk har positive effekter for læring, utvikling eller det ”å komme tilbake til samfunnet”. Brukeren opplever mestring og læring gjennom meningsfylte aktiviteter og opplevelser. Og det gir resultater - som blir lagt merke til - i mange leirer!

Inn på tunet er og har vært en politisk hjertesak for mange statsråder.

Jeg vil fremheve at både statsråd Meltveit Kleppa og Tora Aasland er statsråder som har hatt et stort og langvarig engasjement for Inn på tunet saken. Begge disse deltok på statsrådens kontaktutvalg for næringsutvikling om IPT i fjor sommer.

Kunnskapsdepartementet og statsråd Solhjell har i tilknytning til en konkret sak (Meldal), uttalt at alternative opplæringarenaer er et svært viktig supplement til ordinær undervisning. Og slikt vil han ha mer av!

Denne interessen er et ypperlig utgangspunkt for et bredt og godt samarbeid om det nasjonale løftet for Inn på tunet. 

Vi står foran en stor og morsom arbeidsoppgave! Nå skal det mobiliseres for å skape både gode velferdtjenester og meningsfulle arbeidsplasser.

Takk for meg!