Tale: Lansering av ”Økonomisk, Agronomisk - Økologisk!”

Denne handlingsplanen spisser politikken for å nå målet om 15 % produksjon og forbruk i 2015. Utviklingen av økologisks produksjon går fremover og noen fylker og kommuner er  kommet svært langt. Satsningen fremover vil prioritere de som har vist at de vil og kan.

Velkommen

Det er med glede jeg i dag presenterer Landbruks- og matdepartementes nye handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk.

Vi har kalt handlingsplanen ”Økonomisk, agronomisk – økologisk!” Tittelen er et utrykk for hvor vi vil. Økologisk produksjon skal være økonomisk bærekraftig for den enkelte bonde. Og økologisk produksjon skal appellere til fagmannen, til agronomen. Økologisk produksjon er faglig krevende, men også givende.  Dette er viktig og noe hele landbruket skal kunne dra nytte av. Derfor sier vi at økologisk produksjon skal ha en spydspissfunksjon og være et korrektiv i landbrukets miljøarbeidet. For å få til dette er kunnskap en nøkkelfaktor. Mange av de spørsmål som i dag debatteres rundt matproduksjon, det være seg helse, miljø og klima eller matsikkerhet, er viktige spørsmål samfunnet må ta på alvor. Ved å satse på økologisk drift aktualisere disse ytterligere. God agronomi og forståelsen av hvilken betydning ulike agronomiske metoder har for slike spørsmål er og vil bli enda viktigere. Denne kompetansen trenger landbruket og vi ønsker bønder med slik kompetanse. Erfaringene viser også at nettopp agronomien er en av de faktorer mange dyktige bønder synes er spennende ved økologisk produksjon. Handlingsplanen legger derfor vekt på å styrke rådgivning og kompetansebygging om økologiske driftsmetoder og miljø og klimaeffekter. 

Planen er en sammenfatning og videreutvikling av den politikken regjeringen har ført for å nå målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015.  Mitt poeng er ikke å ha en løsning på alt, men å være tydelig på hva vi vil, hvilke prioriteringer vi vil gjøre, og hvordan myndighetene vil legge til rette for at landbruksnæringen, foredlere og handelen skal kunne gjøre en felles innsats for å øke økologisk produksjon og forbruk. 

Når den rødgrønne regjeringsperioden startet opp sa vi at 15 % av matproduksjonen og forbruket skulle være økologisk i 2015. Dette målet står fast. Det er kanskje det mest konkrete målet vi har i landbrukspolitikken, og det har vist seg å være et framsynt mål.

Økologisk mat har siden 2005 for alvor blitt en trend av betydning, ikke bare internasjonalt, men også i Norge. Økologisk mat oppfattes som moderne og trendy og er en del av den rivende utvikling vi har sett på matområdet de siste årene. Den bevisste forbruker stiller stadig større krav til maten, både med tanke på kvalitet, presentasjon og hvordan den er produsert. I dette bildet er økologisk mat en viktig trend. Det er en trend som særlig gjør seg gjeldende i de store forbrukermarkedene i Nord Amerika og i Europa. Der har veksten i omsetning av økologisk mat vært på mellom 10 og 15 pst. årlig siden 2004. Omsetningen i det Europeiske markedet er beregnet til å ligge på 16 mrd euro i 2007.  Litt avhengig av kronekursen er dette mellom 1 og 1.5 ganger det totale norske dagligvaremarkedet. Med andre ord, her skjer det mye og det skjer fort.

Også i Norge begynner omsetningen av økologisk mat å bli betydelige. Statistikken viser at verdien av den økologiske maten er nærmere 1 milliard på årsbasis. Sammenligner vi første halvår 2008 med første halvår 2006 har omsetningen på disse to årene nær blitt fordoblet.

Dette er verdier og muligheter av betydning for norsk landbruk, men også for handelen og foredlere og andre ledd i verdikjeden. I høst ble jeg da også utfordret av handelen. Problemet var å få tak i nok økologiske produkter. Handlingsplanen jeg lanserer i dag er et svar på dette.

5 % av Norges jordbruksareal drives i dag økologisk. Det er fortsatt et stykke igjen til 15 %, men om vi bryter ned tallene på fylkesnivå og kommunenivå, finner vi store forskjeller. Det er påfallende at mens et stort landbruksfylke som Sør Trøndelag har 8,7 % av arealet i økologisk drift, kan et fylke som Rogaland bare vise til 0,8 % omlagt areal. Ser vi på kommunenivå er det noen som har kommet svært langt. Over 60 kommuner har mer enn 10 % økologisk areal, over 30 kommuner mer enn 15 % areal, og vi har også flere kommuner med mer enn 30 % økologisk areal.  Når vi ser litt nærmere på disse kommunene finner vi ingen god forklaring på hvorfor noen har en høy andel økologisk produksjon mens andre ikke har noe økologisk areal. Flere steder ser rammevilkårene for økologisk produksjon ut til å være like gode. Likevel er det altså noen områder som tydeligvis får til økologisk produksjon, mens sammenlignbare områder ikke gjør det.

Vi spør oss hva som er årsaken til dette. Vi har ikke alle svar, men jeg tror at naboeffekten er svært viktig. Mye tyder på at når den første, andre og tredje bonden i en bygd legger om til økologisk, så kommer også den fjerde, femte og sjette.

Vi skal øke den økologiske produksjonen. Da må vi jobbe med de som vil og kan. Det er snart 10 år siden målet om 10 % økologisk areal ble fastsatt i Stortingsmelding nummer 19. Siden den gang har vi brukt mye penger både gjennom direkte støtte til bønder og gjennom forskning og utvikling for å stimulere til økt økologisk produksjon og forbruk. Dette betyr at vi vet ganske mye om hvem som vil, og hvem som kan.

Et sentralt veivalg i handlingsplanen er å opprette økologiske foregangsfylker. Det betyr at vi nå lyser ut en konkurranse mellom alle fylker om å få lov til å bli et økologisk foregangsfylke. Hvert fylke skal sette sine egne mål, definere hvilke områder eller kommuner som får til økologisk produksjon, hvordan den kan økes, og hva slags økologisk produksjon de kan profilere seg på. De som får foregangsstatus vil bli belønnet. De andre vil bli nedprioritert. Jeg må understreke at alle bønder med økologisk drift er garantert de økologiske tilskuddene vi har fastsatt i jordbruksavtalen uansett hvor de holder til. Men områder som ikke kan dokumenter vilje og evne til å øke omlegging til økologisk produksjon, vil bli nedprioritert når prosjektmidler og utviklingsmidler skal tildeles.

Målet om 15 % produksjon er landbrukspolitikkens kanskje mest konkrete mål. Det politiske målet støttes av at markedet ved at etterspørselen er der. Den skal vi dekke med mest mulig norsk produksjon, og da må vi jobbe med de som har dokumentert vilje og evne til å følge opp målsetningen.

Lanseringen av denne handlingsplanen er lagt til Godt Brød.  Takk til Øystein Løvlie som har åpnet sine dører for oss. På mange måter representerer det Øystein har fått til med å satse på nettopp godt brød en liten revolusjon. En brødrevolusjon. Husk bare hvordan billig kneip var det eneste saliggjørende før i tiden. Nå vil folk ha kvalitet. De vil ha Godt Brød.  For mange er det en forutsetning at varene da også er økologiske. Dette er en del av trendbildet med bevisste og krevende forbrukere. Ultra, som også er representert her er et eksempel på at de store kjedene vil være en del av denne utviklingen. 

Selv om alle de fire dagligvarekjedene har økologiske produkter, er variasjonen i satsingen stor. Også her ønsker vi å løfte fram dem som er best i klassen. Vi vil følge dagligvarebransjen nøye blant annet med tank vareutvalg, pris og markedsføring av økologiske varer. Jeg ønsker en tett dialog, og vil være tydelig på hvem jeg anser som best i klassen. Dette vil jeg gjøre gjennom årlige kåringer av beste profilhus på økologisk mat. 

Men tilbake til det gode brødet. For å bake økologisk brød trenger man som kjent økologisk korn. Men den økologiske kornproduksjonen har vært og er en flaskehals for videre utvikling i Norge. I tilegg til matkorn trengs det også mye mer økologisk fôrkorn til alle de økologiske dyrene. På mange måter representerer kornet nøkkelen for å ta utviklingen av økologisk produksjon et steg videre.

Det første tiltaket vi presenterer fra handlingsplanen er derfor en kampanje for å øke økologisk kornproduksjon. I jordbruksoppgjøret er det satt av 30 millioner kroner til kampanjen. Alle kornprodusenter i Norge får nå tilbud om rådgivning og veiledning om økologisk kornproduksjon. I jordbruksoppgjøret har vi gjort vårt for at økologisk kornproduksjon skal være økonomisk gunstig (det gis 300 kr per daa). I tilegg vil de som legger om til økologisk produksjon i kampanjeperioden bli belønnet ytterligere med inntil 100 kroner per dekar.

Jeg kunne brukt mye mer tid på å snakke om de strategier og tiltak denne planen inneholder, men la meg til slutt få gjenta at jeg er glad for at vi har fått plan som spisser politikken for økologisk matproduksjon og forbruk. Det er viktig at vi i landbruket tar signalene fra markedet samtidig som vi bruker og videreutvikler den kunnskapen økologisk produksjon representerer. Jeg regner uansett med at det vil bli en del debatt fremover om noen av de valgene vi har tatt i denne handlingsplanen. Og det ønsker vi.

Det er også noen andre her som har lyst til å si noe. De skal fortelle om sine erfaringer med å satse på økologisk. Representanter fra Felleskjøpet, fra Ultra og Jan Albert Swift som produserer økologisk korn. Først skal vi få høre litt fra verten i dag, Øystein Løvlie fra Godt brød.