Tale: Norske Reindriftssamers Landsforbunds landsmøte

Kjære landsmøtedelegater, NRLs medlemmer og gjester på landsmøtet

Først må jeg få takke for invitasjonen til dette landsmøtet. Jeg skal hilse fra statsråd Lars Peder Brekk. Dessverre hadde han ikke anledning til å delta her i dag.

Jeg personlig er imidlertid glad for at jeg fikk mulighet til å være til stede på dette landsmøtet. Jeg har fulgt reindrifta relativt tett i snart 4 år. Ikke minst syns jeg det er viktig å være til stede her på grunn av at vi nå er inne i en svært viktig fase i forhold til reindriften. Det kan her vises til flere viktige begivenheter og temaer, og som er av stor betydning både for reindriften og myndighetene. Jeg skal komme inn på noen av dem.

En viktig milepæl innenfor reindriftspolitikken er at denne regjeringen fikk innført en ny reindriftslov. Selv om det også er en del andre ting som nåværende regjering kan være stolt av å ha fått utført på det reindriftspolitiske området, er ny lov spesielt viktig å nevne. Her fikk vi raskt tatt de grep som tidligere regjeringer ikke tok.  Gjennom reindriftsloven, som ble vedtatt i 2007, har man fått til langt større muligheter for å få til en bærekraftig reindrift enn det man hadde tidligere. Reindriftens medvirkning og større grad av selvstyre er to nøkkelord i denne sammenheng. For den nye loven gir faktisk stor grad av selvstyre for reindriften. Men samtidig vil jeg understreke at næringen med dette også har fått økt ansvar. Og dette ansvaret er det særdeles viktig at næringen tar. Her vil jeg påpeke arbeidet med utarbeidelse av bruksregler. Dette arbeidet er nå inne i en svært viktig og kritisk fase. Det er nå vi har mulighet til å teste ut om den nye loven, med økt selvstyre, har vært riktig og om den fungerer godt nok. Jeg har tro på at vi vil lykkes. Men dette er fullt og helt avhengig av at reindriften gjør sin del av jobben. Pr. dags dato er dette knyttet til utarbeidelse av bruksregler. Skal vi få vist at vi er inne på et riktig spor med økt selvstyre, vil første steg på veien være å få det viktigste grunnlaget på plass - nemlig bruksregler. Jeg oppfordrer både NRL som organisasjon, representanter for distrikter samt deltagende utøvere til å bidra aktivt for å få dette til.

Nå vet jeg at det er noen som vil mene at uenighet om rettighetsmessige forhold vil være til hinder for å utarbeide bruksregler. Dette er jeg ikke enig i av flere grunner. For det første forutsettes reglene om beitebruk ikke å komme i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag. Der det måtte foreligger uenighet om slike spørsmål, kan man likevel bli enige om bruken. I slike tilfeller vil det være hensiktsmessig at det fremgår av bruksreglene at underliggende rettighetsmessige forhold er uavklart og at bruksreglene slik de foreligger ikke innebærer noe standpunkt til disse spørsmålene eller får rettighetsmessige konsekvenser.

De fleste av dere er kjent med landbrukets klimamelding som nylig ble lagt frem. Her har man forsøkt å tallfeste bidraget til redusert klimautslipp fra hele landbruket. Og her inngår også reindriften - selvsagt. Jeg må få understreke at departementet med dette ikke har gjort noen forsøk på, slik noen hevder, å omgå opplegget med utarbeidelse av bruksregler eller ta noen snarveier til reduksjon av reintallet. Her har man, i likhet med andre deler av jordbruket, fått innspill med anslag på hva reindriften kan bidra med i klimaarbeidet. Dette var viktig for meg å få sagt.
 
Reindriftsavtalen er en sak som er satt opp på dagsorden i dag. Jeg ser frem til å få synspunkter fra landsmøtet, og kanskje innspill som kan komme til nytte for neste års forhandlinger. I år fikk vi til en økning i rammen på 4 millioner kroner noe som er et viktig og positivt signal overfor reindriften. Reindriftsavtalen er et meget sentralt økonomisk verktøy for reindriftsnæringen. Og de midlene vi får til disposisjon over avtalen må til enhver tid brukes på den måten som gir størst effekt på målet om en bærekraftig reindriftnæring. Og den retningen vi etter hvert har fått avtalen inn i, er positiv i forhold til behovet for å stimulere til produksjon og verdiskaping i næringen. Jeg vil i den forbindelse spesielt fremheve den prøveordningen som ved siste reindriftsavtale ble innført for Vest-Finnmark reinbeiteområde. LMD syns initiativet til NRL om å prøve ut en ordning i Vest-Finnmark både var prisverdig og interessant. Dette gjorde at departementet under forhandlingene kunne slutte seg hundre prosent til forslaget fra NRL. Det blir spennende å se hvilke erfaringer vi kan dra ut av dette forsøksprosjektet.

Arealsituasjonen for reindriften er et sentralt tema som alle landsmøtedeltagere er opptatt av. Jeg har stor forståelse for at dette er viktig. Men i denne sammenheng er det også viktig å være bevisst på konsekvensene av at reindriftsnæringen er en svært arealkrevende næring som driver sin virksomhet på store deler av Norges landareal, nemlig at denne intensive arealbruken nettopp vil føre til at man lett kommer i konflikt med andre brukere som også har rettigheter på de samme arealene. Dette stiller både næringen og myndighetene overfor noen utfordringer. Her gjelder det å sette inn ressursene på de områder som har særlig stor betydning for reindriften. Det betyr også at næringen må bli flinkere til å prioritere mellom områder. Med andre ord få frem hvilke arealer som har avgjørende betydning for utøvelsen av reindrift, og så sette inn ressursbruken i forhold til dette. Det innebærer også at det er nødvendig å velge bort noen saker. Dette vil også gjøre det langt lettere for både næringen og myndigheter i arbeidet med å sikre reindriften nødvendige arealer. Jeg vil også fremheve viktigheten av at både lokale, regionale og sentrale myndigheter viser respekt for at denne næringen er arealkrevende.

I forlengelsen av det jeg sier om arealsituasjonen for reindriften, må jeg nevne en sak som har fått stor oppmerksomhet, nemlig Forskriften om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite. Som kjent fikk vi i slutten av 2005 oversendt forslag fra Reindriftsstyret om å endre forskriften der ni områder i Finnmark er fredet mot reinbeite. Dette har vært en sak som har trukket ut i tid, ikke minst fordi departementet satte i gang omfattende arbeid med å finne frem til omforente løsninger for Alta og Porsanger. Det har vært en bra prosess, og vi har fulgt det vi har lovet med hensyn til tidspunktet for en avgjøerelse. Men nå har LMD fattet et vedtak, og det vil jeg nå offentliggjøre:

LMD opphever fredningen i samtlige seks områder i Indre Finnmark, mens de videreføres i de resterende områdene i Alta og Porsanger. Det blir imidlertid en liten justering av fredningsgrensene i Alta ved at vi endrer disse i tråd med det som arbeidsgruppa ble enig om. Når det gjelder Porsanger, vil vi anmode om at det settes i gang et arbeid med å følge opp det man ble enige om i forhold til Bringneshalvøya, nemlig å utarbeide en flerbruksplan. Når det foreligger full enighet om en slik plan, vil en videre fredning være unødvendig.

Reindriften skal utøve sin næring i disse områdene i tråd med gjeldende lover og regler. Dette innebærer også at alle rettighetshavere må tilpasse seg hverandre i disse områdene. Vi har alle, rettighetshavere og myndigheter, et ansvar for å dempe konfliktene.

Før jeg gir fra meg ordet finner jeg det nødvendig å si noe om rovvilt. For her jobber vi fra LMD’s side svært aktivt for å kunne gjøre noe med de store tapene som både reindriften og jordbruket har.

Det er ikke til å komme ifra at det å skulle ha en rovviltbestand også innebærer at beitenæringa blir utsatt for tap av dyr i noen utstrekning. Utfordringene ligger i å balansere to så motstridende hensyn. Dette er krevende.

Regjeringens økte satsing i forhold til rovviltforvaltningen omfatter en rekke tiltak. Jeg har ikke anledning nå til å gå i detalj på gjennomførte og planlagte tiltak, men nevne økt satsing til taps- og konfliktdempende tiltak, forebyggende tiltak, kompensasjon til lokale fellingslag, samt en rovviltforvaltning som innrettes både mot å nå bestandsmålene og å holde bestandene så nær bestandsmålene som mulig. Vi deltar også i et prosjekt som skal øke kunnskapene mhp dokumentasjon av rovdyrtap.

Som kjent har LMD i samarbeid med MD nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til tiltak i de sørsamiske områdene. Selv om denne arbeidsgruppen har sitt utspring i problemomraadene i sør, vil dette arbeidet ha like stor betydning for øvrige reindriftsområder som har problemer med store rovdyrtap. Dette må det ikke herske noen tvil om.

Avslutningsvis vil jeg igjen ha sagt at jeg er glad for at jeg kan få være tilstede en stund her i dag og følge innlegg og diskusjoner. Og så vil jeg ønske dere alle lykke til med landsmøtet, og takke for samarbeidet så langt.

Takk for oppmerksomheten.