Tale: Strukturendringer i norsk husdyrhold - fremtidige utfordringer

Det er en glede for meg å være her i dag på oppstarten av Husdyrforsøksmøtet 2009.

Dette er en viktig arena for aktører i matproduksjonen, og den berører politisk viktige områder.

Husdyrhold, husdyrhelse og velferd er sentrale og interessante temaer i norsk landbruk, spesielt i et matkjedeperspektiv.

Spørsmålet om husdyrbruket skal lykkes og få den betydning og lønnsomhet vi ønsker, avhenger imidlertid av en rekke faktorer i samfunnet for øvrig og rammebetingelsene som stilles til rådighet. 

I tillegg til våre nasjonale betingelser, kommer de store krisene som verdenssamfunnet står overfor i dag.

Når det gjelder rammebetingelser, kan dere ha nytte av å få et lite innblikk i landskapet sett fra vår synsvinkel.  Fagkunnskapen og detaljene har dere. De må settes inn i en fremtidsrettet politisk sammenheng. 

Jeg vil understreke at politikken i stor grad materialiseres gjennom lover og regelverk og tilsyn. Jeg vil i det videre snakke litt om det landskapet vi i dag skal utforme landbrukspolitikken i. Og deretter komme nærmere inn på husdyrhold.

Rammebetingelser og framtidige muligheter
Den alvorlige situasjonen verdenssamfunnet er inne i på grunn av, klimakrisen, matkrisen, og den trolig mer kortvarige finanskrisen og konsekvensene av disse, satte plutselig dagsorden på en uventet måte.   

Men nye utfordringer gir nye muligheter. Norsk landbruk må ha en langsiktig og kunnskapsbasert strategi som har nok spenst til å komme styrket gjennom de endringene i rammebetingelser som det ikke har vært mulig å forutse. 

Heldigvis ser vi ofte at kriser trigger menneskets evne til å tenke nytt og skape nye fremtidsrettede løsninger.  

Finansmarkedene i krise
Det er uro i verdens finansmarkeder. Vi har bare sett begynnelsen av de globale konsekvensene. Regjeringen har lagt stor vekt på å komme med tiltak som er målrettet og satt inn på riktig tidspunkt for å dempe de nasjonale konsekvensene. 

I den siste tiltakspakken ble det satt av 103 millioner kroner på Landbruks- og matdepartementets område, noe som gjør det mulig for oss å satse på gode tiltak for klima og sysselsetting i distriktene.

Norge er et ressurssterkt land og vår målsetning er å forvalte ressursene slik at vi også sikrer et robust landbruk både på kort og på lang sikt. For å sitere statsministerens nyttårstale: ”Norge er fremdeles mulighetenes land”. Det mener jeg har spesiell gyldighet når det gjelder landbruket vårt. 

Matsikkerheten i en mat og klimakrise
Klimautfordringene bidrar til at tilgangen på nok og trygg mat er truet på verdensbasis.  Verdens befolkning øker og prisene på matvarer svinger kraftig.  

Verdenssamfunnet må løse disse problemene i fellesskap.  Finanskrisen og matvarekrisen har én fellesnevner: betydelig ustabilitet. Det er en vekker for dem som har trodd at markedet kan styre seg selv. Det er også en nyttig påminnelse om hva manglende politisk styring kan føre med seg.

Ett av de viktigste prinsippene som er slått fast av FNs matvareorganisasjon (FAO) er at alle land har rett og plikt til å sikre at innbyggerne kan brødfø seg selv. 

Også i Norge regner vi med at antall innbyggere vil øke. For vår del anser jeg det som viktig at vi utnytter maksimalt de mulighetene vi har til å produsere mat i Norge. Vi har en moralsk plikt til å ivareta norsk landbruksproduksjon og jeg vet også at forbrukerne fortsatt vil ha norsk mat. 

Vi må sikre en mer bærekraftig ressursbruk i hele verdikjeden for mat. En bedre ressurseffektivitet vil kunne gi økonomisk vekst i næringen. 

Samtidig vil en bevisst holdning i klima- og miljøspørsmål være grunnleggende for bærekraften i den næringen som i kanskje i størst grad må spille på lag med naturen. 

Det er nødvendig å balansere landbrukspolitiske mål, klima- og miljømål og forbrukerhensyn knyttet til matsikkerhet, mattrygghet og livskvalitet i en helhetlig politikk. Regjeringens målsetning om å opprettholde et landbruk i hele landet er viktigere enn noen gang.

Klimaendringenes utfordringer for norsk landbruk
  – Klimameldingen.
Målet om at landbruket skal utvikle seg i retning av å bli enda mer miljø- og klimavennlig vil ha stor oppmerksomhet tida framover.  

Som mange av dere vet, arbeider vi med en klimamelding i Landbruks- og mat departementet. Meldingen skal stake ut en samlet kurs for hele landbruks- og matsektorens rolle i norsk klimapolitikk. Jeg mener det er viktig med et dokument som ser jord-, husdyr- og skogbruksområdet under ett og med de muligheter og utfordringer som klimaendringene vil kunne føre til. 

Som biologiske produksjoner er landbruksnæringene både avhengig av- og tilpasset de klimatiske forholdene. Det er blant annet grunn til å vurdere nærmere hvordan de positive bidragene fra landbruket kan forsterkes gjennom tiltak som øker bindingen av klimagasser.

Landbruket kan bli mer påvirket av endringer i klima enn annet næringsliv.  Det er derfor et stort behov for faglig og pålitelig kunnskap om disse spørsmålene. Nettopp her er dere og de miljøene dere representerer sentrale. Det haster med å finne klimatiltak som monner.

I den siste tiltakspakken ble det satt av 50 millioner kroner til å styrke satsingen på bioenergi.

Regjeringen foreslår også å utvide rammene for Trebasert innovasjonsprogram med 20 millioner kroner i 2009.

Trygg mat
I tillegg til det store spørsmålet om vi klarer å produsere nok mat, kommer spørsmålet om trygg mat.

Mattrygghet er et område som regjeringen har høyt på agendaen.

Jeg har siden jeg ble landbruks- og matminister ønsket å styrke den brede matpolitikken og forbrukerinteressene.

Det er min målsetning at norske forbrukere skal være så fornøyd at de blir de beste ambassadørene for norsk mat. 

Det er viktig å redusere avstanden mellom bonden og forbrukeren. 

Vi må gjøre folk flest stolte av den norske matkulturen.

Forbrukeren må også få bedre kjennskap til hvordan norsk mat produseres og vite hvorfor det er viktig med produksjon over hele landet. 

Vi må ha merkeordninger som bidrar til å skape interesse for spesialprodukt og vi må bidra til at den norske bonden kan møte den økte etterspørselen etter økologiske matvarer.

Gjennom budsjettet for 2009 er det også lagt til rette for at vi kan nå målene vi har satt for eSporingsprosjektet. eSporing vil gjøre det mulig å dokumentere kvalitet og opprinnelse helt fram til forbruker, og sørge for rask og presis tilbaketrekking av eventuell utrygg mat. I de tilfellene der noe ikke stemmer blir det enklere å spore råvarene som forårsaker feilen. 

Inntektsutvikling og muligheter
Regjeringens målsetning er et aktivt og levende landbruk over hele landet som grunnlag for matsikkerhet og utstrakt grad av selvforsyning,  

Da forutsettes det et økonomisk grunnlag som gjør det interessant å drive de ulike produksjonene, 

En god inntektsutvikling for næringsutøverne i landbruket er bærebjelken i hele vår politikk.

Jordbruksavtalene legger i perioden 2007-2009 til rette for en gjennomsnittlig inntektsvekst over tre år på 60 000 kr pr årsverk. Samtidig er fordelingsprofilen styrket.

Jeg er godt fornøyd med budsjettet vårt for 2009. Det viser at regjeringen følger opp sine løfter om å satse på landbruksnæringen.  Det legger til rette for en klar nivåheving av inntektene i jordbruket samtidig som det bidrar til tryggere mat og økt forbrukertillit. Det styrker også den offensive skogpolitikken og styrker satsingen på forskning og utvikling knyttet til energi og klima. 

I tillegg til at vi gjennom denne avtalen sikrer en god inntektsutvikling, har den også en god distrikts- og strukturprofil. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at regjeringen har prioritert det grasbaserte husdyrholdet. Økonomien i saueholdet er forbedret over flere år.

Avtalen i fjor ga også et skikkelig incitament til de som kombinerer, eller ønsker å kombinere, melk og kjøtt. Dette ved at det ble åpnet for å gi flere driftstillegg på samme bruk og ved at det nå gis eget husdyrtilskudd til ammekyr. 

Som ledd i denne regjeringas prioritering av det grasbaserte landbruket blir deres rolle enda viktigere. Forskning er avgjørende for at også denne næringa skal kunne utvikle seg.

Forutsetninger for husdyrproduksjon og beitebruk
Hva har vi så her til lands som kan gi oss grunnlag for optimisme, initiativ og pågangsmot i husdyrholdet selv om det er mange store utfordringer i dagens situasjon?  

Norsk husdyrhold karakteriseres ved spredte bruk med stor vekt på drøvtyggere som utnytter grovfôr, blant annet gjennom utnyttelse av beite på innmark og utmark.

Norge har en generelt god plantehelse og en meget god dyrehelse. Vi legger til grunn at denne situasjonen så langt det er mulig skal opprettholdes. 

Norge nyter godt av den nordlige geografiske beliggenheten når det gjelder plantehelse. Friske planter er viktig for mennesker og dyr av ernæringsmessige, økonomiske og miljømessige årsaker.

Behovet for å avle fram robuste dyr med gode funksjonelle og helsemessige egenskaper vektlegges. Vi må ha beredskap så vi kan møte utfordringene hvis klimaendringer, matkrise og finanskrise slår inn for fullt.

God dyrehelse er en viktig innsatsfaktor i husdyrholdet. Både nasjonalt og internasjonalt blir det i stadig sterkere grad erkjent som en forutsetning for matsikkerheten og for bærekraftig ressursforvaltning.

Fremtidens husdyrhold vil være avhengig av at vi opprettholder den gode dyrehelsa og utvikler strukturer, systemer og fasiliteter som gjør det mulig.

Det dukker stadig opp spørsmål knyttet til en eller annen dyresjukdom til oss i politisk ledelse og til departementet. Vi har måttet befatte oss med både beredskap mot blåtunge og spørsmål om finansiering og bekjempelse av fotråte i samarbeid med forvaltningen og næringen.

Det må stadig presiseres at Mattilsynet er ansvarlige myndighet, med god faglig støtte fra Veterinærinstituttet og andre premissleverandører. God rollefordeling er viktig.

Men jeg ønsker jeg å holde meg orientert om utviklingen og innsatsen for å trygge den gode norske dyrehelsa.  Til syvende og sist er det mitt overordnede politiske ansvar.

God dyrevelferd - Ny dyrevelferdslov
Dyrevelferd er på dagsorden for tiden. Noe av årsaken er forslaget til ny lov om dyrevelferd som LMD har utarbeidet sammen med FKD, og som ble oversendt til Stortinget før jul. Etter flere års arbeid er vi nå i havn med et forslag til en ny og fremtidsrettet dyrevelferdslov. 

Lovforslaget gir i større grad overordnede rammer for god dyrevelferd, nødvendige forskriftshjemler og presiserer dyrs status og rettigheter.

Vi vil gjøre en innsats for å motvirke dyretragediene som vi har lest og hørt om. 

Området appellerer til følelser hos mange mennesker.  Det er viktig å ha en balansert tilnærming slik at forholdene for dyrene våre kan bli enda bedre samtidig som husdyrnæringene vernes.

Kompetansekrav for dyreholdere har vært flittig kommentert i media den siste tiden!  Kommunikasjonen rundt dette kunne vært bedre,  men det er viktig å få med seg målsetningen med bestemmelsen. En primærnæring som er oppdatert om ny kunnskap og bruker den i praksis vil kunne produsere bedre kvalitet. Dette er i tråd med mine tanker om utviklingspotensialet som følger med forskning og kunnskapsutvikling.  

Forbrukerne krever i stadig større grad visshet om at de dyrevelferdsmessige forholdene for produksjonsdyrene har vært gode.

Målsetning om å minske avstanden mellom produsent og forbruker vil kanskje ha som konsekvens at større del av befolkningen er engasjerte i dyrevelferdssaker. Det må næringen ha ryggrad til å tåle.

WTO
Så må jeg litt tilbake til de mer overordnede spørsmålene.

Når vi skal skissere de fremtidige, viktige rammene for norsk landbruk generelt og husdyrholdet spesielt, kommer jeg ikke utenom WTO- avtalen.  Det var den første store saken jeg måtte engasjere meg i som landbruks- og matminister. Vi reiste til Genève på forsommeren med det klare målet å sikre en avtale som gir gode og langsiktige rammebetingelser for norsk landbruk. Et resultat som kunne sikre gode nasjonale rammevilkår og et landbruk i hele landet. 

Jeg mener vi kom så langt at vi så konturene av en avtale som kunne ha gitt Norge tilstrekkelig armslag til å føre en god landbrukspolitikk. 

Det er likevel helt avgjørende punkter å kjempe for. Spørsmålet om tolltak er fortsatt uavklart, det samme er retten til å selv bestemme hvilke produkter som skal være sensitive og kunne skjermes fra de tyngste kuttene.

Vi skal være helt tydelige, også i framtidige forhandlinger, på at retten til egen matproduksjon er noe vi ikke forhandler bort.

Det vi forhandler om i WTO er hvilke overordnede rammer som gjelder for landbruket i Norge.  Jeg er likevel overbevist om det er de valgene vi gjør i den nasjonale landbrukspolitikken som avgjør framtiden for norsk landbruk og norsk matproduksjon. 

Landbruket foredler naturressurser i et langsiktig perspektiv og trenger forutsigbare og langsiktige rammer. Som et lite land i verdenshandelen er Norge svært avhengig av internasjonale kjøreregler for handel. Samtidig er vi avhengige av politikere som tør å ta kampen for det norske landbruket.

Avslutning
Jeg takker igjen for muligheten til å treffe dere i denne sammenhengen og gleder meg til å se fruktene av det arbeidet dere legger ned i husdyrforskningen.

Den kreativiteten, innovasjonen og kunnskapsutviklingen dere representerer på de ulike områdene gir et helt nødvendig grunnlag for de løsningene vi i fellesskap må finne på fremtidige utfordringer. 

Forsterket innsats innenfor kunnskaps- og teknologiutvikling vil stå sentralt i tiden som kommer. Et sterkere og mer målrettet samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter vil helt sikkert tvinge seg fram.

Takk for meg.