Historisk arkiv

Tale: Åpning av Dyregod-dagene i Gjemnes

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Gjemnes

Av: Statssekretær Ola T. Heggem.

Godtfolk, takk for invitasjonen. Det er en stor glede for meg å få være til stede og åpne Dyregod-dagene her i Gjemnes.

Naturen her gir en slående vakker og variert ramme rundt arrangementet med fjord, fjell, skog, vann og kulturlandskap, som bl.a. skyldes et aktivt jordbruk. Gjemnes har med dette naturgitte fortrinn som innbyr til et variert friluftsliv både sommer og vinter. Her er muligheter for både jakt, sportfisk og annen utmarksturisme, som kan skape grunnlag for næringsutvikling. 

Jeg vil i denne sammenheng peke på at Møre og Romsdal har tradisjon for å være et gründerfylke, og det er fortsatt et fylke som tenker utradisjonelt og spenstig i flere sammenhenger. Møre og Romsdal gjennomfører storsatsingen Hoppid.no. (en 4-årig programsatsing med en økonomisk ramme på 5 mill.kr pr.år) på temaer som entreprenørskap og nyetableringer, bygdemobilisering, småsamfunnssatsing og gode førstelinjetjenester i kommunene. Dyregod-dagene her i Gjemnes er uttrykk for denne stå-på viljen, som preger Møre- og Romsdal når det gjelder å skape en ny giv og større aktivitet.

Dyregod-dagene har et variert program etter mønster fra Telemark-suksessen Dyrsku’n med fylkesutstilling på ku, kalvemønstring og kjøttfeutstilling samt utstilling av kanin, sau og hest og mye annet. Dette er et program som er med og skaper nærkontakt til dyr, humør og pågangsmot hos barn og ungdom.Og jeg synes det er grunn til å rose det flotte samarbeidet bak mye av det som skjer her i Gjemnes mellom lag, organisasjoner, firmaer og private personer for å styrke utviklingen i kommunen.

Et annet uttrykk for stå-på viljen her i kommunen er den varierte næringsstrukturen; - i tillegg til jord og skog er det et stort spekter  med virksomheter innenfor produksjon, håndverk, handel- og finansnæring, fordelt på små og mellomstore bedrifter.

Samtidig er det jo slik at landbruket utgjør ryggraden i mange lokalsamfunn, gjennom bosetting, sysselsetting, kulturlandskap, matproduksjon og som kulturbærer. Landbrukets ressurser i bred forstand er med andre ord svært viktig for verdiskapingen lokalt og regionalt. Her i Gjemnes har jord- og skogbruk gode vilkår fra naturens side, og fremdeles står disse næringene for et viktig grunnlag for sysselsetting og bosetting.

For å støtte opp om initiativ og skapervilje, som dere har mye av her i Gjemnes, har vi i LMD noen virkemidler som kan hjelpe til  med å skape tilleggsnæringer som gir ny verdiskaping i landbruket. Dette er virkemidler som vi har kanalisert gjennom Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Vi arbeider på bred basis med utviklingsprogrammer blant annet innenfor mat, trevirke, bioenergi og opplevelsesproduksjon.

Jeg vil gå litt nærmere inn på opplevelseproduksjon knyttet til mat og reiseliv. Regjeringen fremhever i sin reiselivsstrategi at norske råvarer og norske spesialprodukter må inn som en del av reiselivsproduktet. Vi ønsker ønsker derfor å koble lokal, småskala matproduksjon (nisjeprodukter) og attraktive reisemål til en strategi for regional utvikling. Vi mener at mat- og reiselivsnæringene er i kombinasjon den ideelle distriktsnæring, og vi selger et av verdens mest naturbaserte reisemål. I følge Senter for Bygdeforskning er minst 60 000 personer sysselsatt innen det distriktsbaserte reiselivet. Det omsetter for minst 35 milliarder kroner (2005) – tilsvarende 37 prosent av all reiselivsomsetning i landet. Norsk gardsturisme står her for 1 milliard i omsetning og ca. 2 500 årsverk og har et økende belegg av turister.Omsetningen av lokal mat fra småbedrifter på landsbasis 7 500 sysselsatte og 11 milliarder i omsetning. E-39 – Kyststamveien – som går tvers igjennom Gjemnes kommune, gir ekstra muligheter for gardsturisme og små matutsalg.

Vi har ellers i LMD en rekke virkemidler som det er mulig å få hjelp fra dersom man søker:

1. Vi har et Verdiskapingsprogram for matproduksjon som bl.a. går ut på å skape innovasjon og større matmangfold med råvarer fra norsk landbruk gjennom nisjematproduksjon, og å stimulere bedrifter med potensial for vekst for å gjøre arbeidsplasser og varestrøm mer robust.

2. Vi har de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene som deles ut i samråd med Innovasjon Norge og Fylkesmannen til investeringer i nye næringer, bl.a. til ulike småskala prosjekter innenfor mat og reiseliv.

3. Vi har etablert et utviklingsprogram for økologisk jordbruk, bla.a. med regionale handlingsplaner.

4. Utviklingsprogrammet Grønt Reiseliv er i meget god gjenge med mange tiltak for å utvikle produkter, kompetanse, markedsføring, nettverk og allianser. Blant annet er i 2009 et prosjekt i regi av HANEN i Møre- og Romsdal tildelt midler til et reiseruteprosjekt, som jeg håper blir positivt mottatt.

5. Utviklingsprogrammet ”Mat langs nasjonale turistveger” starter i 2010 med de vegene som starter i Gudbrandsdalen og går over til Veslandet, det gjelder Sognefjellsvegen, Gamle Strynefjells veg, Geiranger – Trollstigen (hvor berørte kommuner i Møre- og Romsdal blir viktige aktører) og Rondane.

6. Av spesiell interesse for Gjemnes er kanskje Utviklingsprogram for innlandsfiske, hvor departementet etter søknad tildeler midler til fisketurisme, næringsfiske eller innenlands fiskeoppdrett. Hittil har vi satset mest på fisketurisme i samsvar med den reiselivssatsingen vi ellers gjør, og målet er at vi i løpet av en 3 års periode skal ha utvikle 150 nye fisketurismebedrifter. Det målet er vi godt i gang med å nå. Vi har også tildelt betydelige midler (1,5 mill. kroner fordelt over 3 år) til utprøving av tiltak som kan styrke og bevare villaksstammen, gjennom oppkjøp av kilenotrettigheter i Trondheimsfjorden, for å øke laksens tilgang til elvene og dermed verdien av laksefiske som et opplevelses -og reiselivsprodukt.

Til slutt vil jeg løfte blikket litt for å understreke hvor viktig det er –som dere gjør her i Gjemnes – å fremheve jordbrukets og matvareproduksjonens betydning. Den grunnleggende utfordringen vi står overfor i verdens matvareproduksjon er å brødfø en stadig voksende befolkning. Innen 2050 kan vi være ni milliarder mennesker. Den globale matproduksjonen må fordobles. Samtidig vil klimaendringene endre muligheten for matproduksjon i mange områder. I møte med disse utfordringene er ikke svaret å redusere norsk matproduksjon, for dermed å importere mer av forbruket vårt. I en verden preget av matmangel vil dette gå på bekostning av andre. Vi vil derfor satse på å utvikle norsk landbruk og matindustri framover for å ta vår del av ansvaret for å brødfø jordas befolkning. 

Dessverre har de siste årene vist at verdens matvaremarkeder er sårbare. I løpet av 2007/ 2008 steg matvareprisene til rekordhøyt nivå, og mange land svarte med å innføre stopp i eksporten av landbruksvarer. Dette alene viser hvor sårbart et land vil være dersom det baserer sin matforsyning utelukkende på import. Erfaringene fra bruddet i forhandlingene i WTO sist sommer viser at retten til egen matproduksjon er avgjørende i forhandlingene. Et land som India med over 500 millioner småbønder vil ikke godta en avtale som ikke gir mulighet for å opprettholde eget landbruk.

Felles for alle land i WTO er at ingen vil legge ned sitt landbruk og basere seg på import. Dette viser at svarene på de globale oppgavene er samstemte; vi må realisere matsikkerhet både gjennom egen matproduksjon og gjennom handel med matvarer. Jeg ser gjerne at mer import etter hvert kommer fra u-land. For 64 av verdens fattigste land tilbyr vi nulltoll på alle varer. I dag kommer 70 prosent av importen til Norge fra EU. Konklusjonen min er derfor at matsikkerhet framover stiller krav om en nasjonal landbrukspolitikk som gjør det attraktivt å satse på landbruk. 

Dagens norske modell sikrer bønder her til lands trygghet for inntektsmulighetene, og sikrer norske forbrukere stabilitet og Europas laveste matpriser sett i forhold til inntekt. Og i tillegg til matsikkerhet gir landbruket norske forbrukere levende bygder og kulturlandskap og andre verdier som jeg tror blir mer og mer verdsatt i samfunnet. 

Derfor er Dyregod-dagene her i Gjemnes av så stor betydning. Med dette arrangementet viser dere hvor viktig det er å tenke globalt, men samtidig handle lokalt, for å styrke jordbruks- og matproduksjonen.

Lykke til med Dyregod-dagene her i Gjemnes.