Tale: Endelig er det matfestival i Bergen!

Det er en stor glede for meg å få være her og delta under åpningen av Bergen Matfestival.

Knapt noen region i Norge, og jeg vil påstå i Europa, er så rik på naturlige matressurser som Vestlandet.

Her er det øyer, fjorder og fjell, og det er rike fiskeressurser og områder med svært gode dyrkings- og beiteforhold.

Til sammen har det skapt et mangfold av flotte matprodukter og særegne mattradisjoner.

Derfor er det heller ikke mange byer, hvis noen, som har så gode forutsetninger for å fylle opp gater og torg med driftige matprodusenter og flotte produkter.

Det viser da også oppslutningen om årets festival.
I fjor var det 90 utstillere og matprodusenter på Bryggen i Bergen og ca 80 000 besøkende,
I år er vi oppe i over 100 utstillere. 

Dette er en matfest for alle!

Bergen Matfestival handler om gode opplevelser for kropp og sjel.

Her kan du få høre historiene, smake maten og føle deg trygg på at det du kjøper er ekte.

For riktig lenge siden kom strilene inn til Bergen for å selge fisk og landbruksprodukter.
Begrepet «stril», som opp gjennom årene har vært brukt som et negativt kallenavn - nærmest skjellsord - på fiskerne og bøndene fra øyene og bygdene omkring Bergen, er noe man nå er stolt av å være.

Ikke så rart - nå forbindes det kun med positive verdier
 - byfolkene opplever det som en fest når det er ”Bønder i byen”

Matfestivalene har mange funksjoner.

• Det er først og fremst en fest for alle de som besøker festivalen.
• Festivalene skaper også større nærhet mellom produsent og forbruker. Noe som er viktig i en hverdag preget av raske innkjøp i butikker der stadig flere produkter mangler identitet og kun opptrer under kjedenes egne merkevarer.
• Matfestivalen i Bergen har også blitt en viktig markedsplass for småskalaprodusentene i regionen. Her kan de møte kundene og få direkte tilbakemeldinger på egne produkt, for deretter komme tilbake neste år med forbedringer og enda flere varer i sortimentet.
• Matfestivalene er også en viktig arena for å presentere våre flotte sesongprodukter.

I dag de fleste matproduktene tilgjengelig året rundt, men det smaker ekstra godt med ferske produkter dyrket nær der man bor.

Kvaliteten på ferske råvarer og på videreforedlet mat er avhengig av produksjonsmiljø og produsenter. Det være seg klima, jordsmonn, fòrkvalitet, soldøgn, kunnskap, tradisjoner og historie.

Det er derfor ikke likegyldig hvor maten er produsert.

I de solvente hellingene i våre vestlandsfjorder er det glimrende betingelser for frukt- og bærdyrking.

• Epler, pærer, plommer, moreller, solbær, rips… 
• Jeg vil påstå, uten å ta i for mye, at Hardanger og Sogn er nasjonens frukthage fremfor alt.

I fjellsider og heier er det perfekte forhold for saue- og geite hold.

Vestlandet (og resten av landet) som er kjent for sin renhet og naturlighet har også et markedsmessig potensial i koblingen mellom matproduksjonen og naturen.

Samarbeid er viktig

Resultater fra interesseorganisasjonen Hanen peker kun i en retning. - Stadig flere bønder øker sin omsetning og verdiskaping ved å satse på videreforedling av egne råvarer.

Jeg tror av nøkkelen til den positive utviklingen er en kombinasjon av flere faktorer. Stikkord er:

• Økt etterspørsel
• Økt interesse i media
• Politisk drahjelp
• Etablerte samarbeidsformer mellom små produsenter.

Til det siste; I de fleste tilfeller er samarbeid lønnsomt.

Når flere små matprodusenter går sammen, og det kan være alt fra å stå sammen på en stand på Bergen matfestival til å utvikle mange ledd i verdikjeden, vil det bli enklere å ta ut verdiskapingspotensialet som ligger i å produsere mat med lokal identitet.

I departementet jobber vi derfor med å utvikle virkemidler som styrke produsentsamarbeid på ulike nivåer.
Jeg vil også understreke at det er viktig at vi får til et godt samarbeid mellom produsenter av landbruksbasert mat og sjømatprodusenter. 

Derfor er det gledelig at Bergen matfestival er samarbeid mellom FMLA og Sjømat for alle. Det er viktig og riktig.
Vi har mye å lære av hverandre.

I disse valgkamptider er det ikke til å unngå ….

Jeg vil benytte anledningen til å utfordre dere på følgende:

• Ville vi hatt så mange bønder som videreforedler egne råvarer hvis vi ikke hadde hatt et aktivt landbruk, med gode produksjons- og kunnskapsmiljøer?
• Klarere vi å beholde dette aktive og levende landbruket dersom store delere av produksjonen sentraliseres?

Jeg kan love dere en synlig, tydelig og offensiv landbrukspolitikk. 

• Dette er viktig for å kunne utnytte naturressursene på en god måte. 
• Det nødvendig for å få en positiv utvikling i landbruket.
• Uten et landbruk forsvinner norsk matproduksjon og matkultur. 

Jeg er uansett optimistisk på vegne av norsk matproduksjon og norsk landbruk – det er bare å se seg rundt under Bergen matfestival!
Nå har vi noen dager hvor vi skal nyte vestnorsk mat og matkultur..

Gode festivaldager!