Tale: Hvordan opprettholde og utvikle matproduksjonen i Hordaland ?

Innledningsvis vil jeg takke for invitasjonen til dette stormøtet om landbrukspolitikk. Vi har vært gjennom et valg og regjeringsforhandlinger som munnet ut i en regjering og en regjeringsplattform som vi er godt fornøyd med. Men det er nå vi skal brette opp armene og gjøre jobben med å sette ny politikk og de gode intensjoner ut i livet.

Temaet for dette møtet er ”Hvordan opprettholde og utvikle matproduksjonen i Hordaland”. Hovedutfordringene for landbruket vårt er i stor grad de samme for hele landet, men det er også regionale forskjeller, som jeg kommer tilbake til i innlegget. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i den politiske plattformen for den nye rød-grønne regjeringen. Jeg vil også gå inn på arbeidet med ny stortingsmelding for landbruks- og matpolitikken.

Norsk landbruk må vise at bønder er mer enn bønder: Dere er engasjerte, kreative og dyktige samfunnsborgere som ser dere selv og gårdens plass og muligheter i en større sammenheng. På den måten blir dere de viktige støttespillere og medspillere i lokalsamfunnet dere skal være!

For å oppfylle våre intensjoner for gjennomføring av landbrukspolitikken er vi helt avhengige av engasjerte folkevalgte, en god forvaltning og en aktiv næring.

Tall fra søknad om produksjonstilskudd viser at Hordaland er et viktig landbruksfylke. Nær 3.300 jordbruksforetak i Hordaland søkt om tilskudd i august i år, dvs. om lag 7 prosent av landstotalen.

Distriktspolitikken, inkl. landbrukets rolle

Regjeringen legger stor vekt på en best mulig distrikts- og regionalpolitikk. 

Landbruket en bærebjelke i mange lokalsamfunn i distriktene, som ressurs for sysselsetting og bosetting og ved produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Dette er grunnlaget for regjeringens satsing på landbruket.

Hva har vi oppnådd?

Sterkere vektlegging av distrikts- og strukturhensynene enn under Bondevik-2-regjeringen. Klart skille hvor den rød-grønne regjeringen har lagt stor vekt på bedre inntektsutvikling. Eiendomsutvikling, -ikke nedlegging.

Med de prognoser vi hadde i mai 2009, gir Jordbruksavtalen for 2010 mulighet for en inntektsvekst på ca 28.000 kroner i 2010. Det sammenlignet med 2009, før jordbruksoppgjøret. 

Samlet ga jordbruksoppgjørene i Soria Moria 1-perioden, 2006-2009, grunnlag for inntektsløft på om lag 73.000 kroner  per årsverk. Det tilsvarer nær kronelik utvikling som det andre grupper ligger an til for perioden 2006 til 2010.

Det er det største inntektsløftet siden opptrappingen på 70-tallet. Det er for perioden lagt til rette for 40.000 kroner mer per årsverk, enn hva bøndene ville fått med den klassiske prosenttolkningen av målet om inntektsutvikling som andre grupper. 

Viktig for Hordaland er også at det er gjennomført en særskilt satsing på det grasbaserte husdyrholdet, med tydelig struktur- og distriktsprofil.

Antallet jordbruksbedrifter og antall årsverk har samlet gått ned med ca. 30 prosent i de siste 10 årene (1999-2009). Dette er for stor nedgang. Vi vet også at det er regionale forskjeller, hvor Vestlandet nord for Rogaland er av de områd-ene med størst nedgang i antall jordbruksforetak de senere åra.

Men vi ser at trenden med stor årlig nedgang har snudd med Sp i regjering. Reduksjonen fra 2008 til 2009 i antall søkere om produksjonstilskudd er nå nede i 776, eller 1,6 prosent. Det er både i antall og i prosent mer enn en halvering av gjennomsnittlig reduksjon de siste 10 årene.

Matkrise og klimakrise

Den største utfordringen som ligger foran oss i årene som kommer, er klimaendringene. Dette blir naturligvis berørt også i en ny stortingsmelding, som jeg kommer tilbake til senere i foredraget. Statsråden har den siste tiden prøvd å løfte sammenhengen mellom klimakrise og matkrise høyere på dagsordenen, særlig med tanke på de viktige møtene i FAO og København denne høsten. Også WTOs ministermøte i høst må ta inn over seg at verden har forandret seg, og ikke undergrave ethvert lands rett til egen matproduksjon. Denne retten er også nedfelt i den nye regjeringserklæringen. 

Matkrisen og klimakrisen er helt fundamentale, og vil være der i overskuelig framtid. Matkrisen fikk akutte utslag i voldsomme prissvingninger. Mange land innførte eksportrestriksjoner. Prisene steg til uakseptable nivåer i land hvor befolkningen bruker over halvparten av inntekten på mat. Det minnet oss igjen om hvor sårbar matsikkerheten er. Og hvor viktig det er at vi satser aktivt på landbruket og vedlikeholder produksjonsressursene og ikke ødelegger evnen til å sikre mat til egen befolkning.

Vi har i Norge god økonomi og kan dekke opp mangel på mat ved å kjøpe mer matvarer på verdensmarkedet. Men dette kan ikke ses på som moralsk rett ! Vi bør ivareta vår matsikkerhet og evne til å produsere mat til egen befolkning.

Med dette som bakteppe fremmet Regjeringen i mai en ny stortingsmelding om landbruk og klima. Meldingen beskriver de store utfordringene vi står overfor internasjo-nalt - klimaendringer og matkrise. Vi har særlig vært opptatt av at klimautfordringene ikke kan løses uten at det også skaffes mat til en stadig økende verdensbefolkning.  

Innen 2050 kan vi være ni milliarder mennesker på jorda, det vil si en tredjedel flere enn i dag. Den gigantiske utfordringen verdens landbruk står overfor de nærmeste tiårene er, - om FAO får rett, - å produsere 70 prosent mer mat innen 2050. Dette samtidig som vi kjemper mot fattigdom og sult, effektiviserer bruken av sparsomme ressurser og tilpasser oss et endret klima. I tillegg til dette må vi også klare å redusere utslippet av klimagasser. 

Landbruket lever med og av klimaet, og er blant de sektorene som er mest sårbare for klimaendringer og temperaturøkninger. De deler av verden som i dag er utsatt for tørke, vil få ytterligere utfordringer med matproduksjonen i framtiden. Matproduksjonen og tilgangen på mat er ulikt fordelt. FNs klimapanel forventer blant annet at det afrikanske jordbruket vil svekkes fordi temperaturøkningene gjør store landbruksområder uegnet til å produsere mat. Andre områder vil få kortere vekstsesong og redusert produksjon. Regjeringen vil kjempe for at utfordringene knyttet til mat og klima skal inn på dagsorden på klimatoppmøte i København i desember, og i de videre klimaforhandlingene!

Landbrukssektoren i Norge må sørge for positive klimabidrag; landbruket kan faktisk være en del av løsningen. I et globalt perspektiv har tiltak i landbruket, blant annet lagring av karbon i skog og jord, et stort potensial for positive klimavirkninger. Bruk av bioenergi gjør også at landbrukssektoren er en del av klimaløsningen. Videre kan høyere produksjon av melk og kjøtt per dyr gi reduserte klimagassutslipp.

Stortingsmeldingen om landbruk og klima ligger nå til behandling i Stortinget.  Allerede i dette statsbudsjettet legger regjeringen til rette for en styrking av landbrukspolitiske virkemidler som gir positive klimagevinster. I tillegg til midler over jordbruksavtalen - som ble framforhandlet tidligere i år - styrker vi skog-, klima- og energitiltakene med 25 millioner kroner.  

Midlene går dels til skogtiltak, dels til tiltak som kan bidra til å løse ut potensialet for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og dels til å utvikle Norsk institutt for skog og landskap sin klimasenterfunksjon. 

Bare i Norge vil vi ha 1 million flere munner å mette i 2030. Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat. Vi må ikke stille oss i en situasjon der en enda større del av vårt forbruk og matforsyning går på bekostning av de i verden som har mye mindre kjøpekraft. 

Bare 3% av Norges areal er dyrka jord, og vi importerer allerede 50% av maten vi trenger, på kaloribasis. Derfor må vi husholdere ressursene og arealene våre godt, og sikre at matproduksjonsarealene våre også i framtida kan brukes til matproduksjon. Så mye som 2/3 av Norges jordbruksareal er grasmark og lite egnet til å produsere noe annet. Mye grasland og rikelig med nedbør gir Norge svært gode naturgitte forutsetninger for beite og slått. I et globalt ressursperspektiv er det derfor viktig og riktig å bruke grasarealet vårt til produksjon av melk og kjøtt fra både storfe og sau.

Soria Moria 2 - plattformen

Etter valget i september har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet utarbeidet en ny politisk plattform for flertallsregjeringen. Dette var en krevende prosess. Jeg mener at vi har fått til et godt resultat for norsk landbruk.

Jeg kan selvsagt ikke her komme inn på alle forhold i den nye plattformen for Soria Moria 2. Bønder er selvstendige næringsdrivende, og jeg kunne derfor gått nærmere inn på den generelle økonomiske politikken og næringspolitikken som er nedfelt i vår felles politiske plattform. Sektorer som samferdsel, regionalpolitikk, skole og omsorg, kulturpolitikk er også blant de sektorer som er svært viktige for distriktsutviklingen i Norge. 

Jeg vil selvfølgelig i dag gå inn spesielt på landbrukssektoren.

Landbruk og Soria Moria 2 - plattformen

Inntektsutviklingen i jordbruket
Inntektsutviklingen i jordbruket er en bærebjelke i regjeringens landbrukspolitikk. Det er nødvendig av hensyn til næringen selv og fordi inntekt og velferd er avgjørende for at ungdom skal velge å satse i næringen. Uten det vil ikke samfunnet over tid nå målene om matsikkerhet, levende bygder, miljø, kulturlandskap osv. Derfor er ikke dette bare en særinteressekamp, men en samfunnsinteresse. 

Vi har klart å gjennomføre et inntektsløft med særlig vekt på distriktsjordbruket i perioden 2006-2009. Denne politikken lover vi å videreutvikle, sammen med velferdsordningene i Soria Moria 2. 

Det har vært hevda at målet i Soria Moria 2-plattformen om ”å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode”, ikke er en tilstrekkelig offensiv målsetting. Med grunnlag i den inntektsutviklingen som ble oppnådd i forrige regjeringsperiode, mener jeg målsettingen innebærer en sterk satsing på norsk landbruk. 

Samtidig handler ikke kampen for landbruket bare om kampen for mer penger.  Hvis samfunnet skal være villige til bidra ennå mer, både økonomisk og når det gjelder alle de andre avgjørende rammevilkårene, må alle bønder, og vi landbrukspolitikere og byråkrater, bidra aktivt til at folk forstår hvorfor det må satses på landbruket.

Vi må derfor få tydeligere fram alt det landbruket bidrar med til samfunnet. Næringen er i mange områder uerstattelig når det gjelder bosetting, bygdeliv, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdiskaping lokalt. 

Jeg tror at det er klokt å legge noe større vekt på disse positive sidene, dvs. fellesgodene som landbruksnæringen produserer. Det er gjennom diskusjonen om landbrukets positive samfunnsbidrag vi vinner hjertene for norsk matproduksjon. Dersom debatten i for stor grad dreier seg om en ensidig kritikk mot forhandlingssystem og støttenivå, kan kritikken til slutt slå tilbake på landbruket selv. Vi trenger et godt omdømme for å vinne folkets forståelse for landbrukets betydning.

Jeg sier dette for at vi skal løfte blikket litt. Den norske modellen sikrer bønder her til lands en trygghet for inntektsmulighetene som ingen andre bønder opplever. Norske bønder slapp å oppleve en halvering av melkeprisen, som førte tyske melkebønder ut i gatene tidligere i år.  Den norske modellen sikrer norske bønder og forbrukere stabilitet og Europas laveste matpriser sett i forhold til inntekt. 

Men styringsvilje kan ikke - og bør ikke - skjerme landbruket fullstendig fra den økonomien det er en del av. Jordbruksforhandlingene kan ikke gjøre foretakseierne i jordbruket til lønnsmottakere, rett og slett fordi norske matprodusenter ikke er lønnsmottakere. Bønder er selvstendige nærings-drivende!  I denne sammenhengen vil jeg også understreke betydningen av faglig dyktighet, som grunnlag for å oppnå gode driftsresultater. 

Avslutningsvis når det gjelder inntektsutviklingen i jordbruket, vil jeg ta med ett nytt punkt fra Soria Moria 2-plattformen. Det er fastsatt at formuesskatten skal opprettholdes, men at det skal arbeides med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og gode rammebetingelser for norske bedrifter. Dette kan gi grunnlag for endringer i formuesbeskatningen som vil være viktige for landbruket.

Aktivt landbruk i hele landet - Strukturutvikling

Det er fortsatt et mål for regjeringen å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet med variert bruksstruktur og med en klar distriktsprofil. Satsingen på det grasbaserte husdyrholdet skal videreføres. 

Dette er målsettinger som vil være viktig for landbruket i Hordaland, hvor det er mye grovfôrbasert husdyrhold og til dels stor andel av småskalastruktur innen jordbruket.

Ved satsingen de siste årene på de grasbaserte husdyrproduksjonene, har vi gjennomført tiltak for å bedre rammevilkårene både for foretak med mindre besetninger og for foretak med større driftsomfang. Dette vil vi fortsatt ha som strategi.

Regjeringen har vektlagt tiltak som omfatter de mindre besetningene, fordi de spiller en stor rolle ved bl.a. å bidra til bevaring av kulturlandskapet, gjennom produksjon av grovfôr på innmark og beiting i utmark. 

For å oppnå tilstrekkelig norsk produksjon for å dekke det innenlandske markedet for kjøtt av sau/lam og storfe, har det også vært viktig å satse på tiltak rettet mot de noe større besetningene. I følge de siste prognosene for markedsutviklingen, vil vi nå målet om tilstrekkelig norsk produksjon til dekke det innenlandske markedet for sau/lam i 2010 (+400 tonn), mens vi for storfe har et prognosert underskudd i 2010 på -4.150 tonn. Dette må imidlertid ikke vurderes isolert som et problem, fordi dette representerer en stor inntektsmulighet for norsk landbruk.

Det har vært sagt at Senterpartiet er imot strukturutvikling i landbruket. Det er ikke tilfelle. Vi ser det heller ikke som noe mål å snu utviklingen, noe som selvsagt heller ikke er mulig å gjennomføre. Faktorer som stadig teknologisk utvikling vil bidra til strukturendringer. Men vi vektlegger å også gjennomføre tiltak for de mindre bruka, som er viktige for å bidra til å opprettholde sysselsetting, bosetting og kulturlandskapet i distriktene. Dette har vært en av satsingene våre ved jordbruksoppgjørene de siste fire åra.

WTO og Soria Moria

Regjeringens målsetting for de pågående landbruksforhandlingene i WTO står uendret; vi skal arbeide for at en ny landbruksavtale gir grunnlag for å opprettholde landbruksproduksjonen over hele landet. Spesielt viktig i denne sammenhengen, vil det være å sikre et fortsatt sterkt importvern. Det utkastet til avtale som forelå i desember i fjor gav grunnlag for dette. 

Til tross for et sterkt press for ytterligere reduksjoner i vern og støtte, har Norge klart å oppnå flere særløsninger som ivaretar norske behov på områder som er viktige for oss. Framover blir det en prioritert oppgave å sikre at dette blir stående samtidig som vi vil arbeide for gode løsninger på utestående spørsmål. 

I en situasjon med matkrise, økende verdensbefolkning og klimaendringer mener regjeringen retten til produksjon av mat for egen befolkning må anerkjennes i WTO-forhandlingene. Dette for eksempel gjennom beskyttelse av egen produksjon ved definering som sensitive produkt. Fjerning av eksportstøtten på landbruksvarer vil være et viktig bidrag for at u-landsprodusenter ikke skal bli utkonkurrert av billig import på egne markeder. 

Det er svært uklart når en ny WTO-avtale eventuelt kan stå ferdig. Men dersom en ny avtale blir ferdigstilt, vil regjeringen ta i bruk alle de virkemidler avtalen gir for å sikre norsk landbruksproduksjon og norsk næringsmiddelindustri. Ved en slik avtale må det også gis kompensasjon for tap av inntekt.

Ny næringsvirksomhet - Et taktskifte

Nye næringer blir også en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken. Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet.  Statsråden kaller dette et ”taktskifte”.

Arbeide for at avgangen av årsverk fra det tradisjonelle landbruket blir minst mulig. I tillegg ambisjoner om at reduksjonen i sysselsetting i det tradisjonelle landbruket i størst mulig grad kan erstattes med arbeidsplasser i tilknyttede næringer, f.eks. innenfor reiseliv, bioenergi, grønn omsorg, matspesialiteter m.fl.

Bygdeutviklingsmidler og flere ulike verdiskapingsprogram er virkemidler som gjør det økonomisk mulig for næringsaktører å utvikle nye produkter og ny aktivitet.

Landbruket er i kontinuerlig utvikling. Det er ikke sannsynlig at strukturendringene vil stoppe helt opp. Vi må passe oss vel for å utvikle et ensidig jordbruk, derfor er det viktig å utnytte ressursene på mange forskjellige måter.

Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser. Kulturverdier, miljøverdier og en søken etter det ekte og opprinnelige blir stadig viktigere for oss. Dette skaper store muligheter for landbruket.

Jeg vil hevde at landbruket byr på så mange muligheter at det kun er fantasien som setter begrensninger. Allsidighet er stikkordet, jeg kan bl.a. nevne:

• Gårdsmatproduksjon og -salg / Matspesialiteter
• Reiselivsopplevelser  
• Fritidstilbud til barn og unge 
• Omsorgstjenester – Innpå tunet 
• Utmarksnæringer
• Bygdeservice-foretak
• Energiproduksjon

Når det gjelder næringsutvikling, vil jeg gjerne også vise til at kapitlet om naturmangfold og friluftsliv i Soria Moria 2-plattformen. Her er det nedfelt en styrking av skjøtsel og forvaltning av verneområder, og at arbeidet med verdiskaping knyttet til verneområdene også skal styrkes.

En robust naturforvaltning som står seg over tid og som har tillitt og legitimitet i befolkningen, sikres best gjennom inkluderende prosesser, forutsigbare regler, lokal forvaltning og rettferdige erstatningsordninger. Dette har Senterpartiet jobbet for å få gjennomslag for i både statsbudsjettet og i naturmangfoldloven, som trådte i kraft 1. juli i år. 

De tre regjeringspartiet har for den kommende regjeringsperioden forpliktet seg til å fortsette satsingen på verdiskaping knyttet til verneområder. Blant annet skal de eksisterende nasjonalpark- og naturinformasjonssentrene styrkes, og nye skal etableres. Det at ansvaret for forvaltningen av verneområdene legges til lokal myndighet skal bidra til økt forståelse for og legitimitet til vernet. Jeg tror dette også vil gjøre det letter å se mulighetene for næringsutvikling i og omkring verneområdene.

Tempoøkning i økologisk produksjon

Økologisk landbruk får en sentral rolle i framtidas landbruk. Økningen i økologisk produksjon det siste året har vært positiv. 5.1 % av jordbruksarealet drives økologisk av over 2.800 produsenter. Aldri har omleggingen til økologisk produksjon vært større. Likevel er det store variasjoner mellom fylker og kommuner i andel økologisk areal. Over 60 kommuner har mer enn 15 % økologisk areal og flere fylker har mer enn 8 %. Regjeringens mål om 15 % økologisk areal står ved lag, men er satt til 2020. Det legges vekt på at kortsiktige svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og forbruk. For 2010 er det satt av 165,5 millioner kroner til satsingen på økologisk produksjon.  

Vi ser at utviklingsarbeidet med økologisk produksjon og forbruk gir effekter, dette også med tanke på kompetanse om nye driftsmetoder. Det er stadig flere dyktige agronomer blant de som satser på økologisk. Flere steder i landet har vi fått sterke økologiske produsentmiljøer. Gjennom satsningen på økologiske foregangsfylker spisser vi satsningen ytterligere. Nå skrur vi opp tempoet i utviklingsarbeidet!

Bekymringsfulle styrkeforhold i matkjeden

I Regjeringens nye politiske plattform er det tatt initiativ til at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal utrede styrkeforholdene i matvarekjedene. Norge har en uoffisiell verdensrekord i maktkonsentrasjon på matmarkedet. Likevel er ikke vi alene om å være bekymret over utviklingen. Nylig nedsatte EU en Høynivågruppe som skal utrede tilsvarende problemstillinger innen melkesektoren. Problemstillingene er komplekse, men det er særlig to forhold som vekker bekymring og som jeg vil komme inn på. 

Det ene er at detaljistleddet i matkjeden ikke lenger bare står for handelsvirksomhet, men for lengst har integrert grossistfunksjoner, distribusjon, produksjon og ekspanderer videre som eiere av industri. Dermed konkurrerer handelen med sine øvrige leverandører om hylleplass som de selv forvalter og tar seg betalt for. 

Det andre er at denne konkurransen skjer i en bransje med et virvar av gebyrsystemer, rabattordninger, bonussystemer og krav om joint marketing. Omfanget av gebyrsystemer og rabattordninger er betydelig, mellom 6 og 8 milliarder kroner, og det er penger som kunne kommet forbrukerne eller produsentene til gode.

Samtidig virker dette virvaret av gebyrer med mer tilslørende om hva som er de faktiske styrkeforhold i matkjedene. Det tilslører også sammenhengen mellom pris, kvalitet og kostnader, og er et hinder for en effektiv kontroll fra samfunnets side. Den kommende utredningen skal blant annet identifisere tiltak for styrke åpenhet og tilsyn, slik at vi kan sikre at landbruks- og matpolitiske målsetninger nås til beste for forbrukere og produsenter.

Eiendoms- og bosettingspolitikk

4 av 5 eiere av gårdsbruk bor på landbrukseiendommen sin. En undersøkelse foretatt av Bygdeforsk viser at det er bolyst, ikke tvang, som motiverer denne bosettingen.

Vårt mål er at eiendomslovene skal legge til rette for næringsutvikling, aktivitet og framtid i bygde-Norge. Dette er bakgrunnen for lovendringen som trådte i kraft 1. Juli i år. Reglene som ble vedtatt er mer målrettet i forhold til disse målsettingene enn de tidligere reglene.

Andre politiske parti ønsker å oppheve odelsloven, jordloven og konsesjonsloven. Dette er feil vei å gå. Lovgivningen stiller rammer for landbruksvirksomheten og for eierskap. Det er innrettet med tanke på de som vil være i næringen, og ikke på de som vil ut av den.

All erfaring viser at markedet alene er et dårlig virkemiddel for å oppnå levende bygder der ungdom slipper til og et velstelt kulturlandskap. Vi er opptatt av de som vil kjøpe landbrukseiendom, de som vil inn i næringen.

Justere rovviltpolitikken - redusere konflikten

Erstatningsstatistikken for sau og rein viser at dagens rovviltpolitikk ikke fungerer godt nok. Derfor er det i Soria Moria 2 - plattformen i 16 punkter nedfelt tiltak for å justere politikken og redusere konfliktene på dette området.  

Stortinget skal inviteres til nytt forlik om bestandsmål for ulv og bjørn innen utgangen av 2010. Vi vil samarbeide med Sverige om bestandsregistrering og sikre at grenseflokker blir talt med. Bestandsmålene for jerv og gaupe er nådd og kan forvaltes aktivt ned mot bestandsmålene.

Lavere terskel for uttak av rovvilt som gjør skade eller utgjør skadepotensial. Økt offentlig ansvar ved uttak. Det offentlige v/Statens Naturoppsyn og betalt personell skal ta større ansvar for uttak av skadedyr, når ordinær jakt ikke er tilstrekkelig for å forebygge tap og redusert konfliktnivå.

Kommunale fellingslag som engasjeres til fellingsforsøk, skal kompenseres fra dag en.

Gjennomgå erstatningsordningene med sikte på forbedringer. Faktisk rovdyrtap skal erstattes. Erstatningen for rovdyrtap må i større grad baseres på kunnskap / dokumen-tasjon.

Økt lokal deltakelse i bestandsregistreringen. Bestandsestimatene må få større legitimitet i lokalsamfunnene. Økt lokal deltakelse vil virke positivt.

Differensiert forvaltning ligger fast som prinsipp. Prisen for økt forutsigbarhet for beitebruk i prioriterte beiteområder vil innebære opphør av tradisjonelt utmarksbeite i enkelte prioriterte yngleområder for rovvilt. Det skal da gis tilskudd til omstilling til annen produksjon i slike områder.

Forslag om liberalisering av nødvergeretten der bestandsmålet er nådd fremmes for Stortinget i år.

Tap av sau på beite - flere årsaker enn rovvilt. Lammetapsprosjektet i Hordaland / Sogn og Fjordane i 2005-07 viste et stort potensial i å forbedre driften.  Prosjektet omfattet 102 besetninger. Snitt på 27 % lammetap ble redusert til 11 % ved målretta forebyggende tiltak, systematisk informasjon, tiltak i besetningene og oppfølging i beitesesongen. Dette viser at mange i næringen har et betydelig forbedringspotensial, som må tas ut for å sikre omdømme til næringen og produktene.

Ny stortingsmelding - ny politikk?

Det siste temaet jeg vil ta med fra den nye Soria Moria-plattformen er et svært viktig punkt for Landbruks- og matdepartementet. Vi skal gjennomgå landbruks- og matpolitikken i en egen stortingsmelding.

Vi er nå i startfasen med å utrede grunnlaget for den nye stortingsmeldingen. Derfor kan jeg selvsagt ikke her og nå gi dere alle svarene på retningen i den nye meldingen. Det jeg likevel kan gi svar på er hvorfor vi trenger en ny stortingsmelding !

En gjennomgang av landbruks- og matpolitikken skal påvise og styrke landbrukets positive samfunnsbidrag, og medvirke til å sette norsk landbruk i stand til å møte globale og nasjonale utfordringer. Landbrukspolitikken skal legge til rette for produksjon av trygg mat for egen befolkning på en effektiv og bærekraftig måte. Jeg mener derfor at det nå er på tide med en ny bred debatt i Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

Det har skjedd mange endringer i rammevilkårene for norsk landbruk og i næringa etter Stortingsmelding nr 19 ”Om norsk landbruk og matproduksjon” ble lagt fram i 1999. Når det gjelder nye rammevilkår, vil jeg nevne tema som jeg allerede har tatt opp nå i foredraget: klimakrise, matkrise og finanskrise.

Etter 1999 har landbruket i Norge også gjennomgått vesentlige endringer. Produk-sjonen av lyse kjøttslag har økt, mens den har vært stabil eller litt fallende ellers. Landbrukets primærproduksjon og industri tilbyr nå et større mangfold av produkter enn for 10 år siden. Antallet jordbruksbedrifter og antall årsverk har gått ned med ca. 30 prosent, selv om vi ser at denne trenden med Senterpartiet i regjering har snudd. Men sysselsetting i tilleggsnæringer knytta til landbrukseiendommer har i samme periode økt vesentlig. 

Totalt og fulldyrket jordbruksareal er redusert med henholdsvis 2 og 5 prosent fra et historisk toppnivå rundt århundreskiftet. Importen av jordbruksvarer er 5 ganger så høy som eksporten, og i realverdi er importen nesten fordoblet på 10 år. Investeringsvolumet er om lag 20 prosent høyere enn for 10 år siden. Jordbrukets inntekt i prosent av andre grupper har vært fallende, men på grunn av denne regjeringen har dette økt mot slutten av perioden. 

Flere positive trender: Forbrukeren er mer opptatt av mat; hvor den kommer fra og hvordan den tilberedes på best mulig måte. TV-ruta er full av kokker som utfolder seg med fokus på gode råvarer. Forbrukeren er mer kravstor til kvalitet og opprinnelse. Dette er bra for næringa!

Jeg mener derfor det er et sterkt behov for en gjennomgang av landbruks- og mat-politikken. En stortingsmelding vil kunne legge et nytt grunnlag for bred politisk aksept og legitimitet for politikken, gjøre landbrukssektorens samfunnsansvar tydeligere og legge til rette for å videreutvikle de positive samfunnsbidragene fra landbruket. Jeg legger til grunn at de overordnede politiske forutsetningene for meldingsarbeidet vil være regjeringens landbruks- og matpolitiske målsetninger, slik de blant annet fremgår av den nye Soria Moria-plattform for regjeringen for 2009-2013. 

Den landbrukspolitiske grunnlinja med et variert landbruk over hele landet ligger fast. Meldinga skal ikke brukes til å redusere landbrukets betydning, som enkelte kanskje frykter, men heller bidra til å styrke landbrukets rolle. Meldinga skal heller ikke føre til en utsetting av viktige tiltak, som det har vært antydet av enkelte. Nødvendige grep skal tas underveis, Stortingsmeldinga skal legge de langsiktige føringene for landbrukspolitikken.

Sist, men ikke minst, er det viktig for regjeringen at en ny stortingsmelding blir skrevet i denne perioden. Denne regjeringen kjenner utfordringene i norsk landbruk, og vi er opptatt av mulighetene som ligger i næringen fremover. Derfor ønsker vi å ha en hånd på rattet når fremtidens landbrukspolitikk skal opp til ny diskusjon på Stortinget. Det er denne regjeringen tjent med, og det er norsk landbruk tjent med. Senterpartiet kan ikke sitte i regjering i 8 år uten å legge klare føringer for politikken i et mer langsiktig perspektiv.

Med en ny stortingsmelding, vil vi ikke endre hovedkursen for norsk landbrukspolitikk - den kursendringen vi startet med Soria-Moria 1 vil vi forsterke og videreutvikle. 

Den nye Soria Moria-plattformen gir grunnlag for en god landbrukspolitikk i åra som kommer.

I arbeidet med ny stortingsmelding, vil vi invitere organisasjonene i landbruket til dialog og innspill i det pågående arbeidet. Dette er et arbeid der deltagelse og medvirkning fra alle deler av sektoren vil være sentralt. Næringen skal i høyeste grad få muligheten til å fremme sine mål og ønsker når vi nå går i gang med arbeidet med en ny stortingsmelding om en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk.

Avslutning

Til møtet i dag ble jeg bedt om å holde et innlegg om ”Hvordan opprettholde og videreutvikle matproduksjonen i Hordaland ?”.  I innlegget nå, så er Hordaland kanskje ikke nevnt spesifikt så mange ganger. 

Men jeg vil understreke at de temaene som er gjennomgått i innlegget, er svært viktige for landbruket, ikke bare her i Hordaland, men for næringa i hele landet.

- Oppfølging av klimakrise, -hvordan produsere tilstrekkelig mat til en økende befolkning både globalt og i Norge, -WTO-forhandlingene, -inntektsutviklingen i norsk jordbruk, -hvordan oppnå aktivt landbruk i hele landet, -strukturutvikling, -ny næringsvirksomhet, -miljøsatsing, -styrkeforholdene mellom de ulike ledda i matkjeden, -eiendoms- og bosettingspolitikk og rovviltpolitikken, er alle forhold som betyr mye for landbruket i Hordaland.

Vi er klar over situasjonen for Vestlandet med større nedgang i antall jordbruks-foretak enn i mange andre regioner i landet. Vi har søkt å bedre utviklingen for Vestlandsjordbruket ved innrettingen av virkemidlene over Jordbruksavtalen ved de siste jordbruksoppgjørene. Vi vil fortsatt ha et fokus på utviklingen i regioner som Vestlandet og Sørlandet ved jordbruksoppgjørene framover. 

Jeg ser fram til samarbeid med landbruket her i Hordaland, produsenter og organisasjoner, i åra som kommer. Dette ikke bare med tanke på den nye stortingsmeldinga, men hvordan vi på brei front skal utvikle landbruket videre.

Takk for oppmerksomheten.