Tale: Inn på tunet-løftet - politisk løft for viktige samfunnstjenester

Kjære forsamling!

Det er med stor glede jeg deltar her i Kristiansand på denne konferansen om Inn på tunet og Gården - mulighetenes arena i samarbeid med skolen.

Inn på tunet er i samvirke med svært mange samfunnssektorer, og skolesektoren er en av de største og mest krevende. Inn på tunet har både almenpedagogiske og  spesialpedagogiske tilbud å by på. Skolen har hovedansvaret for opplæringen.  Det er det ingen tvil om. Dette stiller ekstra krav til kommunenes og fylkeskommunenes bestillerkompetanse i skoleverket, og det stiller krav til tilsynsmyndigheten som er Fylkesmannen.

Dette er temaer som flere som skal belyse nærmere i dag. Jeg får heller holde meg til mitt tema som naturlig nok dreier seg om politikk og viktige satsinger og mål innafor Inn på tunet.

Jeg er invitert til å snakke spesielt om Inn på tunet-løftet - et politisk løft for viktige samfunnstjenester.

Gjennom mange år har landbruket utviklet tilbud og tjenester innenfor viktige samfunnsområder gjennom såkalte Inn på tunet- tilbud.

Inn på tunet-tilbud bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse- og omsorgssektoren, og omfatter aktiviteter basert på både gårdens og bondens ressurser.
 
Det er nå om lag 800 gårdsbruk som tilbyr Inn på tunet- tjenester, og det er stor interesse for å starte opp slike tilbud rundt i hele landet. En tilsvarende registrering i 2007 viste 650 tilbydere. Dette indikerer en betydelig vekst i næringa. 

Om lag  2/3 av IPT- tilbyderne er kvinner.  Dette viser at IPT også er et viktig bidrag til å skape kvinnearbeidsplasser - for ofte høyt kompetente kvinner i landbruket.

Vi snakker om mange ulike tilbud  i Inn på tunet :  grønn omsorg, grønt arbeid, grønn læring, grønn integrering.

Konkrete eksempler er:

• almenpedagogiske og spesialpedagogiske tiltak for skoleelever
• fritids - og aktivitetstilbud for barn og unge 
• arbeid og arbeidstrening for folk med psykiske helseproblemer , uføre eller psykisk utviklingshemmmede
• tilbud til innvandrere og flyktninger som integreringstiltak 
• forebyggende tiltak mot kriminalitetkriminalomsorg

Jeg vil trekke fram NAVs  egen satsing på Grønt arbeid for personer med psykiske helseproblemer. NAV er en viktig samarbeidspartner for tilbyderne framover.

Inn på tunet-løftet ble vedtatt i årets jordbruksavtale. Det ble bestemt å avsette 15 millioner kroner over 3 år fra 2010 til denne satsingen. I tillegg er det avsatt en pott på 3 mill kr.til oppfølging av handlingsplanen for Inn på tunet generelt.

Løftet skal :

• styrke arbeidet med tjenesteutviklingen i kommunene,
• bevisstgjøre kommunene på tjenester innenfor grønn omsorg, grønt arbeid og grønn læring!

Målet er : 

• å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse til å drive tverrsektorielt utviklingsarbeid innenfor dette området
• forankre Inn på tunet i kommunale planer og strategier.

Innledningsvis vil jeg fastslå at IPT-løftet er en nasjonal satsing med todelt formål :

1. det er en konkret 3-årig satsing rettet mot kommunene - der utvalgte kommuner skal gjennomføre et tverrsektorielt løft for arbeidet lokalt i egen kommune 
2. det er et nasjonalt politisk løft der andre departementer inviteres til forpliktende og forsterket samarbeid om Inn på tunet

Jeg vil først sette Inn på tunet i et generelt samfunnsperspektiv.

For Landbruks- og matdepartementet dreier dette seg både om samfunnsutvikling og næringsutvikling.

Vi snakker ofte om en vinn-vinn situasjon, der det skapes gode tjenestetilbud til samfunnet og samtidig nye arbeidsplasser knyttet til landbruket.

Inn på tunet skal være en del av det mangfold vi ønsker å stimulere til for å utvikle livskraftige lokalsamfunn der det skapes nye næringer, der folk trives og spesielt kvinner og barn og ungdom finner en utfordrende og attraktiv framtid.

I regjeringsplattformen vår Soria Moria II er Inn på tunet nevnt spesielt - som et område der tjenesteproduksjonen skal stimuleres.

Den nye distrikts-og regionalmeldinga St.meld. 25 Lokal vekstkraft og framtidstru vektlegger nettopp dette: Å sette i gang positive utviklingsprosesser i bygdene og støtte opp om lokal utviklingskraft. Tenke nytt og tørre nytt! ,

Regjeringen har gjennomført et distriktspolitisk løft i forrige regjeringsperioden. Gjennom styrking av kommuneøkonomien er tjenesteproduksjon og velferdstilbud opprettholdt og styrket.

Det er ført en aktiv politikk for utnytting av regionale og lokale fortrinn, en politikk for at ressursene tas i bruk der folk bor. Verdiskapingsprogrammer, kompetansenav, inkubatorer, næringshager, bolystprogrammer, opprettelse av distriktssenterstyrking av kommunenesom førstelinjetjeneste for næringsutvikling osv. er gode eksempel på dette.

Partnerskapstankegangen blir fortsatt sentral. Vi vil legge til rette for et godt samarbeid mellom politikere, næringsliv, organisasjoner, utdanningsmiljøer, forskning, fagforeninger og menigmann. Så også i Inn på tunet-løftet!

Lokal vekstkraft og fremtidstro skal skapes gjennom å:

• Videreutvikle samarbeidet mellom regionale og nasjonale aktører som støttespillere for lokal samfunnsutvikling
• Styrke kapasitet og kompetanse i kommunene til mobilisering og gjennomføring av utviklingsprosjekt

Disse målsettingene ligger til grunn for det nasjonale arbeidet med Inn på tunet og ikke minst Inn på tunet-løftet som jeg skal komme enda nærmere inn på om litt.

Meldinga har et sterkt fokus på å styrke kommunenes rolle som samfunnsutvikler - og utnytte dette til økt verdiskaping . Jeg synes vi  med Inn på tunet-løftet treffer spikeren rett på hodet i forhold til regjeringas uttalte ambisjoner i regional- og distriktsmeldinga.

Jeg kan som landbrukets mann ikke unngå å nevne vår landbruks- og matdepartementets vår næringsstrategi ” Ta landet i bruk”.

Regjeringen vil føre en politikk som sikrer en variert bruksstruktur og et taktskifte for nye næringer. Inn på tunet er en slik ny næring i vekst. Vi ser at tjenestene skaper vikige tilleggsnæringer og ikke rent sjelden blir en hovednæring på en del av gårdene. Ikke minst skapes det viktige kvinnearbeidsplasser- for ofte høyt kvalifiserte kvinner - slik at bruket gir arbeid for to og ofte redder gårdsbruk fra nedlegging. Slik styrkes bosetting og etableringslyst i mange bygdesamfunn.

Regjeringen ønsker å utnytte landbrukets ressurser til beste for storsamfunnet. Derfor satser vi spesielt på ”Inn på tunet”!

Med landbrukets ressurser som utgangspunkt har vi spesielt gode muligheter til å produsere unike tjenester til samfunnet. En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter og meningsfylte arbeidsoppgaver.  Ingen tilbud er like, alle kan skreddersys.

Den nasjonale handlingsplanen for Inn på tunet som kom i september 2007, har vært viktig for synliggjøring og prioritering av oppgaver i det videre utviklingsarbeidet.

Handlingsplanen skal bidra til å sikre gode offentlige tilbud gjennom kvalitetssikra inn på tunet tjenester.

Handlingsplanens har 5 utvalgte innsatsområder:

• Etablering av samarbeid mellom gårdbruker og offentlig sektor
• Forskning og dokumentasjon
• Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
• Kompetanseutvikling
• Nettverk

Handlingsplanen omfatter tiltak og aktiviteter som, i stor grad krever regional og nasjonal innsats og samordning – både organisatorisk og faglig.

I Inn på tunet-løftet vil vi sikre en gjennomgang av alle sektorområdenes ansvar og behov for kvalitetssikring.

Vi vil utfordre andre departementer til et samarbeid om Inn på tunets plass i store nasjonale politikkområder i reform. Her vil jeg nevne:

• Omsorgplan 2015 og Samhandlingsreformen - vektlegging av kommunenes implementering av reformen og f.eks Demensplan 2015
• NAV- reformen - kvalifiseringsprogrammet, arbeidstrening, attføring
• Kunnskapsløftet - vektlegging av lokalsamfunnet som læringsarena, spesialpedagogiske tiltak, grønn skolesekk, ungt entreprenørskap  
• Kriminalomsorgsmeldingen - flere kan gjennomføre straff utenfor fengsel
• Kriminalitetsforebyggende handlingsplan - forebygging 
• Integrerings- og inkluderingsarbeid overfor flyktninger og innvandrere

Det legges videre opp til en bred involvering av andre departement, fylkesmann, fylkeskommune, Innovasjon Norge , KS, NAV, landbruksorganisasjonene og andre næringsorganisasjoner i det videre arbeidet. 

Det arbeides nå for fullt med et nasjonalt kvalitetsikringssystem for Inn på tunet. Dette er en ny type tjenester , med svært mange  aktører.

Vi må holde sterkt fokus på brukerne av tjenestene og at dette ofte er rettighetsbaserte tjenester.

Velferdsforvaltningen vil i framtiden vil stå overfor kunnskapsrike og krevende brukere. Skal forvaltningen kunne møte slike brukere på en tilfredsstillende måte kreves det høy kompetanse og evne til å jobbe brukerrettet!

Landbrukets kvalitetssikring skal dekke generelle og spesielle HMS- krav, aktivitetsinnhold og absolutte krav og minstestandardkrav til tilbyder.

På kjøpersiden- det vil ofte si det offentlige gjennom kommuner og stat -  må det også arbeides aktivt med egen bestillerkompetanse.

Innenfor temaet i dag: Skoleverket og utdanning - ser vi at det er behov for nøye oppfølging av opplæringslovens krav og en kvalitetssikring i forhold til kommunenes praktisering og bestilling av tjenester.

Vi er i dialog med Kunnskapsdepartementet om dette , og departementet har lovet egne retningslinjer med operative krav til praktisering av opplæringsloven. Det vil stilles krav til kommunenes dokumentasjon av egen praksis og innholdet i Inn på tunet-tjenester.  Disse retningslinjene er planlagt å ferdigstilles av Utdanningsdirektoratet nå i høst. 

Dette utfordrer fylkesmannsembetene spesielt, da de sitter med et viktig tilretteleggings-og utviklingsansvar for Inn på tunet, og ikke minst skal fylle en viktig tilsyns- og rådgivingsrolle for mange av tilbudene og sektorene som er involvert i Inn på tunet. Ikke minst i forhold til opplæringsloven - der tilsynet nå blir forsterket på mange områder.

Landbruks-og matdepertementet vil i embetsoppdragene til fylkesmannen  spesielt påpeke det tverrsektorielle ansvaret for kvalitetssikring av og tilsyn med tjenestene. Kvalitetssikringen skal gjelde både på kjøpersiden, tilbyder- og tilsynssiden.
 
Alle fylker bruker noen ressurser, spesielt i sine Landbruksavdelinger - til Inn på tunet. Det er likevel stor variasjon mellom fylkene i hvor stor grad en har prioritert å sette av egne koordineringsressurser til Inn på tunet.

Med den sterke veksten vi nå ser i Inn på tunet-næringa og økt fokus med nasjonal satsing , er det viktig at Fylkesmennene tilser at det er nok ressurser til dette arbeidet.

Jeg vil også framheve at landbruksnæringa og landbruksorganisasjonene har et betydelig ansvar for Inn på tunet. Både Bondelaget og Småbrukarlaget har opprettet egne IPT-utvalg. Kvalitietskringssystemet jeg nevnte i stad blir utviklet i regi av Bondelaget på oppdrag fra avtalepartene.

Bondeorganisasjonene har også tatt ansvar for opprettelsen av noen av de regionale nettverkene av tilbydere.

I mange fylker organiserer tilbyderne seg i egne tilbydernettverk - der kvalitet, kompetanseheving markedsføring og generell proffesjonalisering og utvikling av tjenestene står i høysetet. Dette er utviklings – og foregangsbønder i vid forstand. Med all den prøve og feile det innebærer. Men suksesshistoriene er i flertall.

Vår landbruks-og matminister Lars Peder Brekk har i sin virketid ønsket å profilere Inn på tunet  høyt. Ikke minst i valgkampen  - der han sammen med både Bjarne Håkon Hansen og Knut Storberget  besøkte flere Inn på tunet- gårder og viste de fram for presse og riksmedia.
 
Jeg har sjøl deltatt på årets landskonferanse  for  IPT og flere regionale konferanser og KS-konferanser.  Dette er viktige og inspirerende møteplasser og læringsarenaer for hele bredden av aktører i Inn på tunet - både tilbydere, brukere av tjenestene og kjøperleddet.
 
Det er helt nødvendig med økt forskningsinnsats på Inn på tunet! I fjor kom en rapport om kunnskapsstatus og forskningsbehov som viser at Inn på tunet må ta dokumenetasjon og forskning på alvor – og at dette må gå hånd i hånd med tjenesteutviklingen.
 
Forskningsrådet har lyst ut midler på programområdet Natur og næring.  Kunnskapsutvikling for Inn på tunet er en del av dette programområdet. I programplanen, som ligger til grunn for utlysning av forskningsmidler for 2010 er det spesiell omtale av Inn på tunet- tilbud og behovet for mer forskning.

Målet er å bidra til å utvikle kunnskap som sikrer et at tjenestetilbudene har høy, dokumentert og akseptert kvalitet. Aktuelle forskningstemaer kan være:

• Dokumentere effektene av tjenestene 
• Organisasjonsformer og nettverk 
• Roller og samhandling Forretningsmodeller

Forskning på økonomi
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører nå en undersøkelse blant flere utvalgte kommuner om i hvilken grad IPT-tjenester representerer muligheter for økonomisering med kommunale ressurser, sammenlignet med andre, tilsvarende tjenester. Økonomien i ressursbruken vil bli vurdert ut fra både regnskapsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kriterier.
Det blir spennende å se resultatene som er planlagt å komme som en rapport fra NILF i desember!

Internasjonalt er det også stor interesse for forskning på bygdeutvikling/ lokalsamfunnsutvikling og grønne tjenester – eller det som kalles Green Care eller Social farming. Her har nok Norge både mye å lære bort, men også å hente.

Det finnes mange gladhistorier og samfunnshelter i Inn på tunet. Uten forkleinelse for andre vil jeg trekke fram noen suksesshistorier for dere – en fellesnevner for disse er systematisk arbeid og god forankring i de politiske og administrative miljøene.

Lang vei - hardt arbeid har de vært for disse to eksemplene:

Trondheim kommune (start 2001)

• 13 gårder involvert
• ”Suksessen skyldes i stor grad politisk forankring og tverrpolitisk enighet”  – sier kommunalråd Tone-Sofie Aglen”

Gaular kommune:

• Oppstart tidlig 90-tall - pionerer 
• ” systematisk arbeid - forankring i kommunen” - sier ildsjel og pådriver helse-og sosialsjef  Kjell Idar Dvergsdal

Jeg vil gjerne trekke fram vinnerne av den Nasjonale bygdeutviklingsprisen for 2008. Ingrid Lekve og Jon Karlsen fra Rustadstuen i Løten, Hedmark. De har hatt en mangfoldig satsing på småbruket på Løten :

• avlastningstilbud 
• Levende Læring
• rehabilitering av langtidssjukmeldte gjennom prosjektet Grønn Trapp.

”Inn på tunet-løftet i kommunene” ble fremmet som et forslag fra Staten til Jordbruksforhandlingene.

Det har i mange sammenhenger vært pekt på kommunene som en nøkkel til videre suksess for Inn på tunet.   

Kommunene er den største kjøpergruppen for IPT-tjenester, men har i varierende grad innarbeidet IPT som strategi i sine planer og virksomheter. I mange tilfeller inngår kommunene kun kortvarige avtaler med tilbyderne, og dette kan være uheldig for behovet for langsiktighet i planer og investeringer.

Kommunene er ønsket som førstelinjetjeneste for lokal næringsutvikling og innovasjon, og har dermed også en sentral posisjon i forhold til eksisterende og nye etableringer innenfor IPT.

Inn på tunet-løftet er nå under opporganisering og lanseres med utlysning av midler i januar 2010. Alle detaljer er ikke på plass, men hovedelementene blir slik :

Kommunene  -  en eller flere sammen i prosjekt - inviteres til å søke om å delta i satsingen. Søknader om deltagelse skal forankres politisk i kommunene og det forventes en egenandel fra kommunene og evnt. andre partnere.

Endelig utvelgelse av kommuner vil skje på vårparten i 2010 - etter vurdering fra Fylkesmennene og Innovasjon Norge. Deltagerkommunene vil inviteres til en egen kick-off  for løftet og tilbys rådgiving og oppfølging underveis i løpet.

Innovasjon Norge vil bistå den praktiske og administrative gjennomføringen av løftet - og  sender i disse dager ut det første nyhetsbrevet om status så langt og arbeidet med organiseringen. Følg med på LMDs nettside for Inn på tunet og Inn på tunet-løftet.

Satsingen er 3-årig og det legges opp til et samarbeid med aktuelle fagdepartement. Målet er å skape bevissthet om mulighetene som ligger i tjenesten og forankring av Inn på tunet i kommuner og regionale partnerskap, samt å stimulere til etablering av nye IPT- tilbud. Vi har et spennende arbeid foran oss - der mange av dere vil bli involvert !

Inn på tunet er og har vært en politisk hjertesak for mange av de sittende statsrådene. Denne interessen er et ypperlig utgangspunkt godt for et bredt og godt samarbeid om det nasjonale løftet for Inn på tunet. 

Vi står foran en stor og morsom arbeidsoppgave! Nå skal det mobiliseres for å skape både gode samfunnstjenester og meningsfulle arbeidsplasser.

Takk for meg!