Tale: Utfordringer og muligheter i gartnerinæringa

Takk for invitasjonen hit til Frosta!

Vi har fått sett litt av diversiteten i grøntnæringa her på Frosta i dag. Dette området er jo både Trøndelags grønnsakshage, og et av de viktigste garteriområda i landet. Det er alltid artig å besøke slike områder hvor næringa vår satser og får det til.

Jeg ønsker å si litt om noen av mulighetene og utfordringene i garterinæringa - muligheter og utfordringer som både næringa selv, og myndighetene, må ta tak i.

Grøntsektoren
Grøntsektoren står for en betydelig del av produksjonsverdiene i norsk landbruk, og er av vesentlig betydning - særlig i enkelte distrikter, som her på Frosta.

Produsenter innenfor grøntnæringa er, som andre produsenter av jordbruksprodukter i Norge, avhengig av et velfungerende og forutsigbart importvern. Vårt klima, avstander og kostnadsnivå krever et tollvern for at vi skal kunne opprettholde produksjonen som i dag. Samtidig er det en økende import av landbruksvarer inn til Norge, ikke minst i grøntsektoren der det er en betydelig import av blomster, frukt, grønnsaker. Dette gir utfordringer for næringa. For de fleste frukt og grønnsakene som tradisjonelt har blitt dyrka i Norge, eksempelvis epler og poteter, er tollvernet tilpassa norsk produksjonssesong. Det bærende prinsippet i forvaltninga av importvernet er å sikre avsetning av norsk produksjon. Utenom norsk sesong er tollsatsene sterkt redusert.

Tollvernet for flere av kulturene som blir dyrket her til lands, er like fullt under press. Grøntnæringa er mer konkurranseutsatt enn andre næringer i norsk jordbruk. En ny WTOavtale vil etter all sannsynligvis skape utfordringer for opprettholdelsen av produksjon av
enkelte produkter. Men i avtalen vi så konturene av i fjor sommer, ville Norge fått mulighet til å skjerme flere produkter fra de høyeste tollkuttene. Noe som blant annet vil være aktuelt for noen av de store veksthuskulturene. Endelig vurdering av sensitiv status vil bli gjennomført under utarbeidelsen av nye bindingslister for forpliktelsene i en eventuell ny WTO- avtale, i samarbeid med berørte interessenter. Det er stor usikkerhet knyttet til når forhandlinger om en ny WTO avtale kan komme i stand igjen. Det vil i så fall kunne innebære utfordringer for enkelte kulturer innenfor grøntnæringa, men vi skal kjempe for at utfordringene blir minst mulig. Et solid og effektivt tollvern er noe jeg vil fortsette å jobbe for i tida fremover, og forhåpentligvis i de neste fire åra.

Grøntnæringa spiller en sentral rolle i Regjeringas satsing på et bedre kosthold i befolkningen. Selv om vi har hatt en økning i forbruk av frukt og grønnsaker de sener årene, spiser nordmenn minst grønnsaker av alle i Europa. Det er en utfordring vi politikere må ta
på alvor. Derfor vil vi i Senterpartiet arbeide for fullt momsfritak på frukt og grønnsaker. Dette handler om å forebygge helseskader, og jeg er overbevist om at lavere pris vil gi større forbruk. Økt inntak av frukt og grønt er jo noe av det viktigste for å gjøre norsk kosthold sunnere. Grøntnæringa har allerede bidratt med nye produkter og nye innpakninger som øker inntaket av denne type produkter - ikke minst hos barn og unge. Men det er generelt ei utfordring å fylle det økte forbruket med norskprodusert vare.

Selv om det var store avlinger på norsk frukt, grønnsaker, bær og poteter i 2008, er det økte forbruket av frukt og grønt de seinere åra, hovedsakelig dekka av import. Vi trenger å øke andelen norskprodusert frukt og grønnsaker. Det økte forbruket av frukt og grønt bør gjenspeiles i økt norsk produksjon og salg av norsk frukt og grønt i butikk.

Fokus på sunt kosthold er med på å styrke grøntsektorens rolle. Også økt oppmerksomhet på klima og kortreist mat er med på å styrke viktighetene av norsk produksjon av frukt og grønnsaker. Matvarekrisa er videre med på å rette fokus mot egenprodusert mat, både på grunn av viktigheten av global matsikkerhet og av etiske grunner. Grøntnæringa har også en sentral rolle i Regjeringas arbeid mot målet om at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2015. Det er fremdeles utfordringer både i produksjonen og i omsetningsleddet som kan gjøre målet vanskelig å nå, men jeg vil benytte også denne anledningen til å utfordre dere i grøntbransjen til å jobbe videre for å nå dette målet.

Men det jeg først og fremst har lyst å snakke om i dag er energi, klima og plantevern.

Energi/klima
Norge har en ambisiøs klimastrategi, forankra i regjeringas klimamelding og i klimaforliket. Det er realistisk å ha som mål å redusere utslippene i Norge med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter, når skog er inkludert - noe som innebærer at om lag to redjedeler av Norges totale utslippsreduksjon tas nasjonalt. Målet er at Norge skal være karbonnøytralt i 2030. Dette krever at alle sektorer, herunder primærnæringene, bidrar med utslippsreduserende tiltak. Landbruket er viktig i denne sammenheng og kan bidra positivt til å løse klimautfordringene.

Som ledd i oppfølginga av klimameldinga og klimaforliket fremma regjeringa tidligere i år en stortingsmelding om landbruket og klimautfordringene. Landbruket står for om lag 9% av Norges utslipp av klimagasser. Utslippene er særlig knytta til husdyrhold, gjødsling og jordarbeiding. Meldingen presenterer ulike tiltak og virkemidler som er tilstrekkelige for å få en reduksjon på 1,1 millioner tonn CO2-ekvivaltenter. Dette vil innebære at sektoren vil innfri minst sin andel av sektormålet for primærnæringene og avfall.

Her vil det være viktig å bruke mindre energi per produsert enhet gjennom energieffektivisering og ved å øke andelen med fornybar energi. Innen primærlandbruket står veksthusproduksjonen for en vesentlig del av forbruket av fyringsolje og andre fossile energibærere. Videre kan ulike produksjoner i veksthusnæringa være relativt energiintensive. Veksthussektoren bruker oppunder 1 TWh energi per år. Av dette utgjør energi til oppvarming 63% og energi til vekstlys 37%. Elektrisitet står for om lag 59 % av energiforbruket, fossile energibærere ca. 39% og bioenergi beskjedne 1,5% av energibruken.

Det er et vesentlig potensial for økt bruk av fornybare energiløsninger og økt energieffektivisering - begge viktige for reduserte klimagassutslipp – og for å gjøre ei grønn næring grønnere. Spesielt bør forbruket av fossil fyringsolje og en del av elkjelforbruket
kunne konverteres til biobrensel. Det norske landbruket har et stort potensial for å levere fornybar energi basert på biomasse – trevirke og jordbruksavfall – til samfunnet, herunder til veksthusnæringa.

Norsk Gartnerforbund har arbeidet målretta i en årrekke for å bedre næringas rammevilkår, effektivisere energibruken og redusere utslipp av klimagasser. Dette er bra!

Kostnader knyttet til energibruk i veksthus utgjør en stor del av de totale driftskostnadene. Økt konkurranse og kravet til å kutte kostnader er således viktige grunner til at næringa er opptatt av energibruk og energieffektivisering.

Næringa har selv satt et mål om å redusere det totale energiforbruket med 15% innen 2012 i forhold til 1999 - og er på god vei mot målet. Energiforbruket per produsert enhet har gått ned i perioden fra 1985 til 2006. I 2007 var utslippet av CO2 fra fossilt brensel fra veksthusnæringen på om lag 80 000 tonn. Dersom målsettinga over nås, og gitt at veksthusarealet opprettholdes, vil dette innebære en reduksjon i CO2-utslippene på rundt 14 000 tonn.

Denne regjeringa mener det er nødvendig med en målretta innsats for å effektivisere energibruken og legge til rette for økt omlegging til fornybare energiløsninger i veksthusnæringa.

Fra 2007 ble det etablert en avtale mellom Norges Gartnerforbund og Enova SF om investeringsstøtte til bioenergianlegg, innenfor ei ramme på 40 millioner kroner og med mål om å konvertere mellom 30 og 40% av den fossile energibruken til fornybare energikilder. Konvertering til bioenergi i veksthus ble tatt inn som nytt målområde i Landbruks- og matdepartementets bioenergiprogram for tre år siden. I løpet av denne perioden er det bare 15 veksthus som har benyttet seg av tilskuddsordninga for å legge om til bioenergi. Innovasjon Norge melder om betydelige ubrukte midler, og jeg vil oppfordre næringa til å ta tak i dette. På denne måten kan næringa bidra enda mer til at ikke bare produktene, men også energien, blir kortreist og klimavennlig.

Vi har også økt satsinga på energirådgivning som virkemiddel. I jordbruksoppgjøret i 2008 ble det vedtatt å avsette 1 million kroner pr år i tre år til prosjektet ”Spesialrådgivning energi i veksthusnæringa”, med oppstart i 2009. Også her har gartnerinæringa i Frosta fulgt opp på en god måte. Jeg tror Norsk Gartnerforbund, Frosta Utvikling sammen med næringa, er inne på et rett spor med å tenke samarbeid og nettverksbygging for å få best mulig effekt av veiledningsinnsatsen innen energirådgivning og konvertering til miljø- og klimavennlige energiløsninger.

Til tross for at næringa opplever en rekke utfordringer knytta til en slik energiomlegging, mener jeg at veksthusnæringa har gode muligheter siden vannbårne varmesystemer i hovedsak finnes fra før. På sikt, mener jeg det må være en målsetning å fase ut forbruket av fossilt brensel til oppvarming i veksthus helt.

Dette forutsetter både innovasjon og vilje til å utvikle alternative energisystemer egnet i næringa. I Nederland forskes det på energilagringssystemer som gjør oppvarming ved bruk av fossilt brensel overflødig. Slike systemer kan til og med bidra til at veksthus kan bli netto energileverandør i stedet for å være en stor forbruker av energi! Jeg er kjent med at Mære landbruksskole, i samarbeid med SINTEF, Nord-Trøndelag E-verk og Nord-Trøndelag fylkeskommune arbeider med tilsvarende spennende løsninger for norske veksthus.

Jeg mener denne forskninga er svært viktig, og jeg vil arbeide for å støtte initiativ som kan bidra til å gjøre veksthusnæringa mer klimavennlig og energieffektiv i tida som kommer.

Plantevern
Så - over til plantevernområdet:
Det begrensa utvalget av plantevernmidler på markedet er en stor utfordring for grøntnæringa. Mangelen på effektive midler forårsaker problemer i flere kulturer, og fører til frustrasjon hos dyrkerne. Norge er et lite marked for de store produsentene av
plantevernmidler, og næringa er nødt til å tenke kreativt for å lette situasjonen - ikke minst for å finne alternativer til bruk av kjemiske plantevernmidler.

EU er i ferd med å vedta et nytt regelverk for omsetning og bærekraftig bruk av plantevernmidler. Som dere vet har Norge ett unntak fra EU-regelverket på dette området i dag. Vi er i gang med å vurdere konsekvensene av EUs nye regelverk, både for  produsentene og forbrukerne, og må etter hvert ta stilling til om Norge skal legge seg på linje med EU.

EUs nye regelverk innebærer at midler kan godkjennes innenfor visse soner. Dersom det er aktuelt for Norge å delta, vil vi havne i samme sone som resten av Norden og Baltikum. Dette kan føre til at det blir bedre tilgang på midler, fordi det vil lette godkjenningsprosessen for plantevernmiddel-produsentene. Kriteriene for å få midlene godkjent, både i forhold til miljørisiko og helserisiko, er imidlertid i grove trekk like strenge som de vi har i Norge i dag.

Kjemiske plantevernmidler er en viktig innsatsfaktor i moderne planteproduksjon. Samtidig vet vi at slike midler har uønska effekter. Helse- og miljørisikoen forbundet med bruk av plantevernmidler er noe både myndighetene, næringa og forbrukere er opptatt av. Vi ønsker alle at plantevernmiddelrester ikke skal forekomme i naturen eller i maten vi spiser. Bioforsk har gjort nyere undersøkelser som viser at det kan være noe avrenning av plantevernmidler fra veksthus i Norge. Dette har jo ikke minst næringa selv interesse av at blir undersøkt nøyere, og fulgt opp videre dersom det viser seg å være nødvendig.

I Norge brukes det mindre plantevernmidler enn i mange andre land, og det er mindre plantevernmiddelrester i norske produkter enn i importerte varer. Dette er et stort fortrinn for norske produkter, og det fortrinnet må vi bruke for alt det er verd!

Landbruks- og matdepartementet avslutter i disse dager høringa av forslaget til ny handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, og ny handlingsplan vil bli vedtatt i høst. Vi har hatt handlingsplaner for å redusere både bruken av plantevernmidler
og risikoen ved bruk av plantevernmidler i flere tiår nå. Likevel er det behov for fortsatt fokus på dette området. Jeg er opptatt av at vi fortsetter å jobbe for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler i landbruket. Men ikke minst er det viktig å
jobbe for at plantevernmidler blir brukt på en trygg måte. Dette er viktig for miljøet og for forbrukeren, men kanskje viktigst for næringa selv – det er dere som kommer nærmest i kontakt med kjemikaliene, og som har størst interesse av trygg bruk.

Samarbeidet med næringa har vært veldig viktig for å nå måla om å redusere bruk og risiko, og det videre arbeidet på området er avhengig av et fortsatt godt samarbeid med næringa. Norsk Gartnerforbund har vært involvert i dette arbeidet gjennom et større prosjekt i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving. I dette prosjektet har gartneri over hele landet blitt inspirert til å bruke mer biologisk plantevern.

Den nye handlingsplanen fokuserer nettopp på kunnskap om rett bruk av plantevernmidler og alternativer til bruk av kjemiske midler. Gartnerforbundets prosjekt om biologisk plantevern i veksthus er et eksempel på et prosjekt jeg ønsker å se flere av.

Avslutning
Avslutningsvis vil jeg si at jeg er opptatt av at forbrukeren skal være gode ambassadører for norske landbruksprodukter. For å være gode ambassadører må forbrukeren ha tiltro til at næringa gjør det de kan for å redusere belastninga på miljø og klima! Energi og plantevern er eksempler på områder hvor næringa har store utfordringer. Samtidig gir disse utfordringene muligheter for å få til en mer miljøvennlig produksjon - et konkurransefortrinn næringa må utnytte! Et godt omdømme hos forbrukerne er nødvendig for ei levedyktig næring i framtida.

Jeg takker igjen for invitasjonen hit, og ikke minst den gode dialogen mellom grøntnæringa og Landbruks- og matdepartementet. Denne gode dialogen håper jeg vi kan ha også framover.