Tale: Hva gjør Regjeringen for å sikre matjorda vår?

Kjære forsamling!

Først vil jeg takke for invitasjonen! Det er veldig bra at det avholdes slike møter som setter fokus på jordvernarbeidet.

Å produsere nok og trygg mat til egen befolkning er en av de viktigste og mest grunnleggende oppgavene i ethvert samfunn.

Dette er det viktig å slå fast og minne oss om gang på gang. Særlig ved nedbygging av jord, kan dette perspektivet komme litt i bakgrunnen, for å si det mildt. 

Nesten alle andre interesser synes da oftest å komme langt foran produksjonen av mat. Lave næringsbygg med et hav av asfalt omkring ser ut til å være en av favorittene. 

Jeg skal ikke her gå lenger i å analysere hvorfor det er blitt slik, annet enn å antyde noe om at vi, i alle fall i det daglige, stort sett tenker alt for kortsiktig og alt for lite på helheten.

Regjeringen har derfor hatt sterkt fokus på jordvernet i mange år. Temaet er blitt ytterligere aktualisert den seinere tid som følge av utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. 

Om dette innlegget

Jeg er blitt bedt om å si noe om hva regjeringen gjør for å sikre matjorda vår.

I den forbindelse vil jeg si noe om forslaget om en jordvernhjemmel, men mest om hva vi ellers har gjort, og om hvilke muligheter vi har etter dagens regelverk.

Nasjonale målsettinger

Regjeringen har siden 2005 hatt som målsetting å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010.

Etter råd fra Jordverngruppa (jeg skal senere si litt mer om den), har vi spesifisert denne målsettingen til å gjelde dyrka jord.

Vi har dermed utelatt den dyrkbare jorda, selv om det også er viktig å ta vare på den, og selv om vi også måler omdisponeringen av den.

Jordverngruppa mente også at vi burde ha særlig oppmerksomhet på den jorda som er egnet til matkornproduksjon.

Det har vi også i enkeltsaker, men ikke når det gjelder rapporteringen fra kommunene, noe som vi kanskje burde vurdere nærmere.

Det er tross alt ganske store forskjeller mellom arealene som går inn under betegnelsen dyrka jord – alt fra den fineste matkornjorda i de beste klimasonene til innmarksbeitene i de dårligste sonene.

I alle fall, - helt konkret er målsettingen nå å omdisponere maksimalt 5 700 dekar dyrka mark årlig innen 2010.

Også dette etter råd fra Jordverngruppa.

5 700 dekar utgjør nemlig halvparten av den gjennomsnittlige omdisponeringen av dyrka mark fra 1994-2003. 

En har valgt å sammenligne fra denne perioden, siden målsettingen første gang ble formulert i 2004. (Faktisk av en borgerlig regjering)

Foreløpig ser det ut til at regjeringen langt på vei kommer til å nå denne målsettingen. 

Omdisponeringen av dyrka mark er i alle fall blitt redusert de siste årene og ligger nå på ca 8 000 dekar årlig. 

Foreløpige tall for 2009 er på 8 130 dekar. Men dette tallet kan både bli høyere og lavere når de endelige tallene kommer i juni.

Vår regjering gikk jo i fjor inn i sin 2. regjeringsperiode. I den forbindelse la vi fram en ny politisk plattform.

I den opprettholdes formuleringen om at matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på. 

Det står bl.a. også at regjeringen skal vurdere en hjemmel for varig vern av jord og øke landbruksbistanden for å styrke den globale matsikkerheten

Dessuten står det at landbruks- og matpolitikken skal gjennomgås i en egen melding til Stortinget. 

På den måten vil LMD få anledning til å gå grundig gjennom bl.a. jordvernpolitikken på nytt.

Enkelte har tatt til orde for at vi burde få oss en 0-visjon når det gjelder omdisponering.

Å komme helt ned på 0, vil nok bli svært vanskelig, for ikke å si umulig, men på en annen side er jo visjoner noe en bare strekker seg etter og aldri helt når, - i motsetning til målsettinger.

Hva har så regjeringen gjort til nå?

A: Brev til alle kommuner og fylkesmenn
I 2006 sendte miljøvernministeren og landbruksministeren et felles brev til bl.a. alle kommunene og fylkesmennene, der målsettingen ble formidlet og budskapet om et styrket jordvern ble gjort klart.

Dette var nødvendig etter en mindre streng holdning til jordvern i den forrige regjeringen som satt fram til 2005. 

Vi er ganske sikre på at dette brevet har hatt effekt.

Vi vet i alle fall at fylkeslandbruksstyrene har stoppet flere tusen dekar med omdisponering og nedbygging, og at kommunene har fokusert mer på denne omdisponeringen.

Det ble i brevet vårt bl.a. presisert at kommunene må kunne dokumentere at potensialet for fortetting er utnyttet før en tar i bruk nye jordbruksområder

Det ble også presiserte et behov for regional planlegging for å se ting i sammenheng over kommunegrensene

B: Økt bruk av innsigelser
I 2006 ga vi også Statens landbruksforvaltning (SLF) innsigelsesmyndighet i kommunale plansaker. 

Den kunne brukes der fylkesmannen hadde innstilt på innsigelse, men som ikke ble fulgt opp (vedtatt) av fylkeslandbruksstyrene.

Totalt har SLF hatt 63 saker til behandling etter denne ordningen og fremmet innsigelse i 46 av dem.  

Samlet omfatter disse innsigelsene ca. 5 200 dekar dyrka mark. Av dette utgjorde ca. 4 500 dekar matjord egnet for kornproduksjon. Riktignok er ikke alle disse sakene endelig avgjort ennå.

Fra januar i år ble imidlertid fylkeslandbruksstyrene nedlagt, og slik at fylkesmannen overtok innsigelsesmyndigheten også på landbruksområdet.

Behovet for å ha SLF til å overprøve fylkeslandbruksstyrene falt dermed også bort.

Innsigelse fra statlige fagmyndigheter betyr at sakene løftes opp til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse i samråd med LMD, - dersom ikke en av partene gir seg, - noe som de ofte gjør.

MD/LMD har nesten alltid fulgt opp innsigelsene som gjelder jordvern (i denne regjeringsperioden)

Avgjørelsen i disse sakene er viktige for signaler for fylkesmennene og kommunene. 

C: Jordverngruppe
LMD nedsatte i 2007 en jordverngruppe for å få en vurdering av virkemidlene og forslag til nye virkemidler for å styrke jordvernet

Jordverngruppa la fram sin rapport i januar 2008, og kom med mange gode forslag for å styrke jordvernet.

Vi er nå godt i gang med å følge opp denne jordverngruppas rapport.

D: Rapporteringsplikt for kommunene
Vi ga i fjor fylkesmannen mulighet til å kreve å få tilsendt kommunale vedtak i omdisponerings- og delingssaker etter jordloven.

Dette skal gjøre det lettere for fylkesmannen å følge med på kommunenes praktisering, for eventuelt å påklage kommunenes vedtak.

Bakgrunnen for tiltaket er at enkelte kommuner går for langt i disse sakene, og tillater omdisponering i svært stor grad.

Vi er imidlertid ikke kjent med at denne hjemmelen er tatt i bruk ennå.

E: Vektlegge jordvern sterkere i samferdselssakene
Statens egen virksomhet er jo også en utfordring, ikke minst innen samferdselssektoren. 

Samferdselstiltak legger svært sterke føringer for arealbruk.

Kunnskap om ringvirkninger av samferdselstiltakene bør derfor inngå i beslutningsgrunnlaget for tiltakene. 

Jordvernhensynet har nå fått større plass i Nasjonal transportplan. Det skal bl.a. nå rapporteres på nedbygging av jordressursene. Jordvernhensynet skal også nå ligge som en premiss ved planlegging av nye samferdselsprosjekt.

F: Nye og gamle bestemmelser i PBL (plan- og bygningsloven)
Jeg vil understreke at PBL er, og har vært, det aller viktigste verktøyet for å redusere nedbyggingen.                                                                                    

I PBL finnes en rekke virkemidler som både kommunen, fylkesmannen og staten sentralt kan ta i bruk for å sikre jordvern.

En revidert lov trådte i kraft i juli 2009. 

Ved denne revideringen fikk vi nye virkemidler som kan bidra til å styrke jordvernet.

I tillegg videreføres viktige virkemidler som vi helt klart kan bruke i sterkere grad. 

Men jeg vil også påpeke at jordverninteressene er betydelig styrket i den nye PBL. Både på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå er verktøykassa utvidet. 

Mye av potensialet for jordvern ligger dermed i faktisk å ta i bruk virkemidlene i PBL, både de nye og de vi tidligere har hatt.

Nasjonale forventninger

På nasjonalt nivå blir kanskje det viktigste nye virkemiddelet at det hvert fjerde år skal fastlegges Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. 

Det første dokumentet med nasjonale forventinger skal foreligge senest i juli 2011.

Jeg håper og tror at det her i større grad vil bli fastlagt en mer helhetlig og oppdatert nasjonal politikk for arealbruken. 

Til nå har den statlige politikken blitt framstilt mer stykkevis og delt i bl.a. diverse stortingsmeldinger og i egne brev til kommunene (jf ”jordvernbrevet” fra 2006).

Regional planlegging

Jeg ser det som positivt for jordvernet at bl.a. regional planlegging nå styrkes som verktøy. 

Det å planlegge for flere kommuner samlet, er viktig for å gjøre de riktige overordnede grepene,  - ikke minst når det gjelder lokalisering av næringsarealer. 

Regionale planer bør brukes blant annet med sikte på å: 

• Fastlegge langsiktige utbyggingsretninger og grenser for landbruk, 
• Innføre krav om fortetting i eksisterende byggesoner,
• Bidra til å fremme samferdselsprosjekter i Nasjonal Transportplan, osv.

Gjennom den nye hjemmelen i PBL for å utarbeide regional planbestemmelse er det innført et nytt virkemiddel til å ivareta jordvern. 

Denne kan brukes til å forby særskilt angitt bygge- og anleggstiltak i inntil 10 år med mulighet for forlengelse.

Dersom denne nye hjemmelen skal få betydning for jordvernet, er det en forutsetning at regionene vet å ta den i bruk!

Langvarig binding av deler av kommuneplanens arealdel

Et annet nytt virkemiddel er at staten kan ”binde” deler av kommuneplanens arealdel i en lenger periode, når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det. 

Bakgrunnen for bestemmelsen er behovet for sikring av enkelte verdier og interesser, som for eksempel jordverninteressene, som ikke bør være gjenstand for kommunal vurdering hvert fjerde år.

Selv om slike interesser også kan ivaretas gjennom bruk av innsigelsesinstituttet, vil et vedtak etter denne bestemmelsen gi muligheter for større forutsigbarhet for de aktuelle områdene. 

Bestemmelsen skal både være et redskap for at kommunene selv, men ikke minst også for statlige myndigheter.

Og dette er en bestemmelse som gir et litt mer langsiktig sikring av arealer.

Kommunal planlegging

Kommuneplanens arealdel blir i ny PBL fortsatt stående som et sentralt dokument for arealbruk. Det er viktig at kommunene er bevisst sin rolle her, og tar i bruk de mulighetene som finnes for å sikre jordressursene. 

Ny PBL gir nye virkemidler også for kommunal forvaltning. Det kan f.eks utarbeides hensynssoner med retningslinjer, eller bestemmelser til arealformål med sikte på å ivareta jordvernet i kommunen. 

Til slutt når det gjelder plan- og bygningsloven.

Dispensasjonsadgangen er strammet inn og klargjort, bl.a. slik at kommunene ikke kan dispensere i strid med viktige overordnede hensyn og i strid med uttalelse fra statlige myndigheter.

Dette skal bidra til at kommunene følger opp eventuelle langsiktige føringer bl.a. om jordvern i sine egne planer.

G: Vinne hjertene for jordvern
Å vinne hjertene for jordvern er nok et av de viktigste tiltakene for å redusere nedbyggingen av dyrka mark. 

For hvis det er vilje til jordvern, så skulle vi ha nok virkemidler til å gjennomføre det.

Å avholde en nasjonal jordvernkonferanse, har vært et av elementene i denne satsningen. Den ble holdt på våren i 2008.

Denne ble fulgt opp av en regional jordvernkonferanse i Trondheim i 2009. Det var stor oppslutning og god mediadekning også om denne.

Politisk ledelse prioriterer også å delta på andre arrangement der jordvern er tema.

Kronikker og avisinnlegg om jordvern prioriteres. 

Å informere om viktige avgjørelser i jordvernsaker blir gjort

H. Og så (endelig) til forslaget om ny jordvernhjemmel
LMD sendte i september ut et forslag om å etablere en lovhjemmel for varig vern av matjord. 

Det er et paradoks at mens vi verner strandsonen og skog, mangler vi tilsvarende muligheter for å verne det viktigste av alt: Matjorda, selve livsgrunnlaget for oss mennesker.

En hjemmel for vern vil gjøre det mulig å få til en varig sikring av arealene, hevet over gjentatte forsøk på omdisponering  

Vi ser for oss at det kun er de viktigste og mest utsatte områdene som bør vurderes vernet (”indrefiletene”). 

De andre virkemidlene, med plan- og bygningsloven som den sentrale, skal benyttes på de øvrige arealene. 

Et slikt vern vil innebære en sikring av muligheten for fortsatt drift av arealene, og et aktivt landbruk vil kunne ivaretas innenfor et slikt formål. 

Høringsfristen gikk nylig ut, slik at vi ikke helt har fått oppsummert resultatet av høringen. 

Men et flertall av kommunene er i mot hjemmelen. 

De fleste mener at den nye plan- og bygningsloven er det beste og/eller det viktigste virkemiddel for å ta vare på matjorda. 

Jeg er også kjent med at jordvernforeningen i Vestfold er kritisk til en vernehjemmel i jordloven som virkemiddel for sterkere jordvern.

Mange mener at den nye plan- og bygningsloven må få tid til å virke, og at det derfor blir feil å etablere et nytt regime for arealforvaltning løsrevet fra den helhetlige planleggingen plan- og bygningsloven er ment å legge til rette for.

En del er også redde for at en vernehjemmel kan føre til svakere beskyttelse av de områdene som ikke vernes, og at en vil få et økt utbyggingspress mot disse arealene. Jordvernforeningen har bl a pekt på dette.

Vi vurderer nå grundig om vi skal gå videre med forslaget om vernehjemmel, eller om vi skal prioritere andre tiltak for å styrke jordvernet.

For øvrig vil jeg bare understreke at forslaget om en bestemmelse om vern av dyrka jord har skapt en stor debatt i kommunene, som igjen har bidratt til en bevisstgjøring av jordvernets viktighet.

Og så godt som alle som har uttalt seg til forslaget, er enig i at vi må ha et sterkt jordvern!

Takk for oppmerksomheten!