Tale: Åpning av Hausttakk

Kjære Skjåkvere

Takk for invitasjonen til å åpne Hausttakk her i Skjåk. Av det jeg hittil har sett synes jeg det er en imponerende mobilisering av bygdas landbruksressurser, ikke minst når det gjelder lokal matproduksjon, som dere jo har all grunn til å være stolte av. 

Mange søker seg derfor til Skjåk disse dager, og ordføreren har fortalt at i disse dager vender utflyttede skjåkver tilbake for å sikre seg vinterforsyningen. 

Jeg synes også at det er spesielt fint at dere i tillegg til å vise fram og selge årets avling og produkter herfra, også selger fisk og frukt fra Vestlandet, noe som går tilbake til en lang tradisjon for byttehandel over fjellet, helt tilbake til at varetransport med hestekløv.

Med tiltak for barn og unge under Hausttakken er det også lagt opp til å skape et familievennlig arrangement. Dette er derfor ikke bare et arrangement for utøvere av bondeyrket og andre spesielt interesserte, men et arrangement for folk flest.

Slike arrangementer er etter min mening viktige sosiale og kulturelle begivenheter som gjør det mulig å informere om landbruket. Det viser seg at selv på landsbygda er dette nødvendig, fordi mange ikke lenger vet hva landbruket faktisk er og hva det betyr for utvikling av norske lokalsamfunn og regioner. 

Verdien av den informasjonen som dette arrangementet formidler, er derfor av verdi for å styrke omdømmet og legitimiteten til landbruket.

Stortingsmdeldingen:
Vi står nå midt oppe i arbeidet med ei ny melding og mat- og landbrukspolitikken. 

Selv om Norge er et av verdens vanskeligste og dyreste land å produsere mat i, vil jeg understreke at målsettingen om landbruk over hele landet, ligger fast. 

Jeg mener det vil være direkte uansvarlig om Norge skulle trappe ned sin matforsyningspolitikk. Det produseres altfor lite mat i verden i dag. En milliard mennesker mangler mat. 

Jeg vil si det så sterkt at verden står overfor en alvorlig matkrise. Dersom vi i økende grad skulle satse på å importere maten, ville vi ta maten fra de som allerede lever på et kritisk minimum. 

Jeg vil stille spørsmålet: Hva slags internasjonal solidaritet er det? Jeg mener derfor at matsuverenitet er stikkordet; - hvert land må ha styringen over egen matproduksjon!

Da må vi ha en landbrukspolitikk som opprettholder sjølforsyningsgraden og kulturlandskapet, slik at folk vil bo på bygda. Forsvinner kulturlandskapet, vil ikke folk bo der, heller ikke matprodusentene.

Men det betyr ikke at det er mulig å opprettholde alle typer produksjoner i alle deler av landet. Strukturen i landbruket er ikke statisk og gitt en gang for alle. 

Mitt hovedsignal på nåværende tidspunkt er derfor at vi vil bruke landbrukets ressurser slik at vi opprettholder sjøforsyningsgraden og kulturlandskapet og dermed grunnlaget for verdiskaping og bosetting i alle deler av landet. 

Et viktig perspektiv i meldingen er derfor at vi vil ha en så effektiv matproduksjon som mulig, men på norske premisser. Vi må ikke rote oss inn i en forestilling om vi kan drive landbruk i Norge som i Danmark eller de best arronderte EU-landene. I stedet må vi utnytte de ressursene vi har på en bedre måte.

Det er hvordan vi skal anvende disse ressursene som blir viktig framover. Jeg er derfor glad for alle de konstruktive innspill vi har mottatt til arbeidet med stortingsmeldingen. Vi har fått rundt 250 skriftlige innspill til meldingen, blant annet fra fylkeskommunen og fra fylkesmannen i Oppland.

Trekk ved landbruket i Oppland:
De innspillene vi har fått understreker den strategiske betydningen av at landbruket i Oppland i hovedsak er basert på grovfôrproduksjon. Mjølk og mørke kjøttslag er dominerende innslag i produksjonen, særlig i Gudbrandsdalen og i Valdres.

Jeg mener at det tradisjonelle og matproduserende landbruket med sterke produksjonsmiljøer innenfor melk-, kjøtt-, plante- og grønnsakproduksjon fortsatt må være bærebjelken for landbruket i Oppland.

Dette er produksjoner som fortsatt vil bevare kulturlandskapet og gi muligheter for å utvikle nye, grønne vekstnæringer, styrke bosettingen og dermed bruk og vedlikehold av utmarka.

Trekk ved landbruket i Skjåk:
Jeg fikk mange gode innspill på det åpne landbruksmøtet i går kveld og i løpet av formiddagen her idag, som jeg tar med meg tilbake.

Her i Skjåk arbeider dere for et høgt nivå på husdyrholdet, og for å skape nye, grønne vekstnæringer til jordbruket. Sammen med økologisk jordbruk, er utvidet satsing på dyrking av grønnsaker, bær og mandelpotet i framgang.  

Dere har med andre ord vært flinke til å bruke de naturgitte fortrinn som jordsmonnet gir for å utvikle mat med særpreg og lokal identitet. 

Dere har greid å opprettholde produksjonen av mjølk, kjøtt m.m. like høg som før. Det er også framgang i lokal foredling av kjøtt fra både husdyr og vilt sammen med andre former for lokal videreforedling av matvarer. 

Det er også flott å se at dere også er gode til å finne nye måter å samarbeide på, med flere samdriftsfjøs og purkering.  

Det var jo blant annet her professor Harald Skjervold på Norges Landbrukshøgskole, i samarbeid med aktive bønder i Skjåk, for over 50 år siden, dro i gang det moderne avlsarbeidet på gris i Norge.

Oppland og Skjåk
Samlet sett, både når det gjelder landbruket i Oppland og i Skjåk, er det er viktig for meg å understreke at en bærekraftig og klimarobust primærproduksjon er selve grunnlaget for å videreføre og videreutvikle den landbruksbaserte foredlingsindustrien og nye, landbruksbaserte næringer i denne regionen. 

Ikke minst er primærproduksjonen avgjørende viktig for vedlikehold av kulturlandskapet, for å sikre nødvendig infrastruktur og for å opprettholde bosetting og levende bygdesamfunn.  

I tillegg utgjør primærproduksjonen selve hovedfundamentet for det grønne, bygdebaserte reiselivet, for småskala matproduksjon, Inn på tunet og andre tilleggsnæringer som bygger på bonden og bygdenes ressurser.

Men verdiskapingen øker når vi kombinerer ressursene på nye måter, som for eksempel ved å kombinere lokal mat og matkultur med utviklingen av fjellregionen som turistmål. 

Bjorli Fjellmat er et godt eksempel på hvordan utvalgte, store kvalitetslam fra Nord Gudbrandsdalen i kommunene, Lesja, Skjåk Dovre, Sel, Vågå, og Lom gir en rekke kjente kvalitetsprodukter under betegnelsen ”Høgfjellslam”, med den beskyttede betegnelsen ”Spesialitet” fra det jeg vil kalle ”vår organisasjon” - KSL Matmerk.

Historien disse produktene forteller er at lammene har sitt beite sommeren igjennom i noe av Norges aller flotteste natur, i nasjonalparkene Rondane, Reinheimen, Jotunheimen, Snøhetta og Breheimen. 

Og at de kommer så å si ferdig ”urtemarinerte” ned til slakteriet etter å ha beitet i høgfjellet over 800 moh på beiteplanter som er rike på blant anna Omega fettsyrer. Det er vier, urter, gras og lyngplanter som setter den særegne smaken på kjøttet.

I tillegg er dette et godt eksempel på samarbeid gjennom produksjonsnettverket Høgfjellslam BA, som med 118 andelseiere skaper nye verdier, blant annet en merpris til bonden på kr. 5,- pr. kilo slakt.

Dette forteller jo at med sitt landbruk, med seterbruk og produksjon av mat med lokal identitet, ligger det her i fjellregionen nye muligheter for merkevarebygging. Koblingen mellom lokal mat og reiseliv skjer nå i økende grad over hele Europa. 

Men for å styrke en slik utvikling, som dere allerede her i Skjåk har tatt tak i og vært flinke til, må vi i større grad tilpasse økonomiske og kompetansemessige virkemidler til bonden og landbruket. 

Vi må sørge for å utvikle lønnsomme bygdenæringer nedenfra, med utgangspunkt i bonden og brukets ressurser, og med tilgang på møteplasser og arenaer for formidling av ekstern kompetanse og samarbeid med andre.

Avslutning
Nye næringer, basert på lokale og regionale fortrinn, som for eksempel småskala matproduksjon og reiseliv, vil gi verdifull merverdi til landbruket og et større mangfold i distriktspolitikken. 

Likevel vil slike næringer være avhengig av en oppegående og fremtidsrettet landbrukspolitikk med en primærproduksjon som styrker sjøforsyningsgraden, men som samtidig ivaretar mangfoldet og skaper tilleggsverdier gjennom nye, grønne vekstnæringer. 

Her mener jeg jordbruket i Skjåk er et godt eksempel på både en vital volumproduksjon og nyskaping i nye næringer.

Takk for oppmerksomheten og til lykke med Hausttakken, som jeg gleder meg til å delta i.