Tale: Åpningsinnlegg på konferansen - Hund og samfunn

Mennesker og hund har vært knyttet sammen til alle tider og de fleste grupper i samfunnet vårt har et eller annet forhold til hund, enten som tjenestehund eller ganske enkelt som et ”familiemedlem”. 

Per Sivle uttrykker det så treffende i innledningen til fortellingen ”Berre ein hund” om hunden Hall: ”Men um han no og berre var ein hund, so var han då korsom ein framifrå hund; han var framifrå både stor og klok, og livde dertil sitt hundeliv så framifrå utbytt av lagnaden millom lukka og ulukka, at livssoga hans, vissa for meg, eig fullt så vel krav på å minnast som mangt eit mannsliv”.  

Denne gamle historien gir et varmt bilde av relasjonene mellom gutten Per og hunden Hall. Dette er relasjoner som også mange av dagens hundeeiere har til sin hund.

Men mye har skjedd siden Per Sivles dager. Jeg registrerer at det har blitt et helt annet fokus på samfunnsnytten av kjæledyr bare de 10 -15 siste årene.  Programmet for dagens konferanse spenner vidt og tar opp mange aspekter knyttet til hundens rolle og samfunnsnytte.

Det er gjennom ansvaret for dyrevelferdsloven og dyrehelseregelverket at jeg har min formelle tilknytning til ”hundeverdenen”. Som landbruks- og matminister har jeg derfor befatning med problemstillinger knyttet opp mot sjukdommer som rabies og enkelte alvorlige parasittsjukdommer, som kan smitte mellom hund og mennesker. Hundens rolle og betydning i samfunnet fortjener også politisk oppmerksomhet.

Uten at jeg skal gå nærmere inn på de temaene som dere får utdypet senere, har jeg lyst til å trekke fram jakthunden som er så viktig for utnyttingen av viltressursene i landet. Gjennom jakt har jeg sett hvordan tette relasjoner og godt samarbeid bygges opp mellom hund og jeger. Og gardshunden - den er en del av det norske bygdebildet! Vakthunden som skaper trygghet og verner om liv og verdier er en annen side. Andre hunder i tjeneste, både som førerhunder, gjeterhunder, lavinehunder, politihunder, tollvesenets hunder, vekker stadig beundring.

Jeg forstår at det er sterkere fokus på en rekke andre nytteområder etter hvert, i tillegg til de tradisjonelle bruksområdene som er nevnt.  Opplæring av servicehunder for andre typer handikappede enn svaksynte, som f. eks for døve, diabetikere og epileptikere, er svært interessant.
 
Hundehold eller kontakt med hund har en rekke positive effekter for mennesker, både når det gjelder fysisk og psykisk helse, som dere er vel kjent med.  Signaler om at hund i institusjoner bl.a. for eldre har gitt økt livskvalitet, og at bruk av hund i fengsler har gitt bedre mulighet for rehabilitering etter fengselsopphold, er spennende og viser bare noen av mulighetene.

For å kunne dokumentere den positive effekten av ulike former for hundehold, er det viktig med forskning. Flere institusjoner som Norges veterinærhøgskole, UMB og Veterinærinstituttet er viktige i denne sammenhengen. God helse og god velferd hos hund krever også kunnskap. Derfor ble det satt av 1 mill kr til forskningsinnsats på helse og velferd hos kjæledyr i statsbudsjettet for i år.

Noe som også må nevnes er den rent økonomiske nytten av kjæledyrene i lokalsamfunnet. Utviklingen av veterinærtjenester, salg av fôr og utstyr til kjæledyr kommer i tillegg til selve omsetningen av kjæledyr. Et aktivt hundemiljø med kan være med på å skape et mer interessant lokalmiljø.

Som ansvarlig for regler om dyrevelferd, er jeg også opptatt av velferd for sports- og familiedyr.  Jeg er glad for den nye dyrevelferdsloven som vi fikk på plass, og som trådte i kraft 1. januar i år. Loven er en moderne lov som nedfeller viktige prinsipper for vår oppfatning av dyr og krav til vår behandling av dyr. Viktig er det at loven fastslår at dyr har egenverdi, uavhengig av om de er til nytte for mennesker eller ikke.

En viktig grunn til at det ble utarbeidet en ny dyrevelferdslov, var at vi trengte bedre virkemidler for å forebygge såkalte dyretragedier – altså situasjoner der dyr utsettes for alvorlige lidelser på grunn av mishandling eller manglende tilsyn og stell. Den nye varslingsplikten som loven fastsetter, er like aktuell om det er kjæledyr eller produksjonsdyr som ikke får forsvarlig behandling.

Som et resultat av urbaniseringen er det i dag mange som lever uten kontakt med dyr. Kunnskap om hundens behov og naturlige adferd er grunnlaget for at den skal ha en god sameksistens med mennesker.

Oppbyggingen av forståelsen for hvordan dyr skal behandles bør skje på et så tidlig tidspunkt som mulig. Barns kontakt med og forståelse av hund, enten ved å ha hund i hjemmet eller gjennom skole og annen opplæring, er viktig også for å øke kunnskap om og forståelse for dyrevelferd. Jeg vil gjerne oppmuntre til kreativitet når det gjelder slike kontaktmuligheter. Samtidig er det viktig at det er en voksen som har det formelle ansvaret for dyr. Derfor skal ikke barn under 16 år ha selvstendig ansvar for dyr, noe som også er nedfelt i loven.

Det er viktig at Norsk Kennel Klub spiller en tydelig rolle for å fremme ansvarlig hundeavl og hundehold i Norge. Jeg er kjent med at klubben har utarbeidet etiske grunnregler for avl og oppdrett og for hold av hund.  Det er bra! Samtidig er det ingen tvil om at det er både etiske og dyrevelferdsmessige utfordringer ved dagens hundeavl. Det avles i dag på hunderaser med eksteriørtrekk som fører til eller disponerer for sjukdom og skade i en slik grad at det ikke kan anses å være etisk forsvarlig. Arbeidet dere har startet opp med å sette fokus på uheldige effekter som kan følge av enkelte krav i rasestandardene, er av stor betydning.

Jeg vil derfor utfordre dere til å ha sunne og funksjonsfriske hunder, både fysisk og psykisk, som et overordnet mål for alle raser som skal holdes og avles i Norge.

Det kreves bredde i samfunnskontakten med god formidling av kunnskap for at samspillet mellom hund og mennesker skal være godt i dagens samfunn.
Dere representerer de fleste hundeeiere i landet og er derfor godt plassert til å ivareta denne oppgaven.

Jeg ønsker dere en god konferanse og lykke til med arbeidet videre.