Tale: En fremtidsrettet landbrukspolitikk

Takk for invitasjonen til å delta på årets januarmøte og for anledningen til å møte fylkets ordførere og rådmenn. 

Jeg vil først av alt rette en stor takk til fylkesmannen som har valgt å ta opp landbruk som tema på både årets og fjorårets samling. Fylkesmannen skal ha ros for at landbrukets utfordringer og ikke minst muligheter blir løftet fram og synliggjort også utenfor landbruksfamilien.

Departementet er gjennom styringsdialogen med fylkesmannen kjent med den gode dialogen som embetet har med kommunene, så landbruk skulle være et kjent tema for dere i kommunene.

I forbindelse med jordbruksforhandlingene i fjor kom det en strøm av opprop fra tillitsvalgte og politikere i Kommune-Norge om behovet for å sikre et godt oppgjør ut fra den betydning norsk landbruk har for matforsyningen, infrastruktur og bosetting, reiseliv og sysselsetting. Det bekrefter at jordbruket har en sentral rolle i en rekke lokalsamfunn.

Jeg vil først snakke litt om de overordnede mål regjeringen har overfor norsk landbruk.

Regjeringens mål for landbrukspolitikken

”Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet” (Soria-Moria II).

Regjeringen legger stor vekt på distrikts- og regionalpolitikken.

Landbruket er bærebjelken i mange lokalsamfunn i distriktene som ressurs for sysselsetning og bosetting.

Produserer ”fellesgoder” knyttet til kulturlandskapet, miljø og levende bygder.

Kort om jordbruksoppgjørene i forrige regjeringsperiode

Samlet ga jordbruksoppgjørene i Soria Moria I-perioden, 2006-2009, grunnlag for inntektsløft på om lag 73 000 kroner per årsverk.

Tilsvarer nær kronelik utvikling andre grupper ligger an til for perioden 2006-2010.

På landsbasis er det for saueholdet i perioden 2006 til 2010 lagt til rette for en inntektsøkning på over 100.000 kroner pr årsverk.

Jordbruksavtalen for 2009-2010

Inntektsøkning på 28000 kr/årsverk i snitt i forhold til budsjett 2009 før oppgjør

• Tilskuddene til det grasbaserte husdyrholdet økte mer enn den totale bevilgningsøkningen på 560 mill. kroner 
• Vel ¾ av tilskuddsøkningen vil komme melkeproduksjonen til gode

Sikre og styrke distrikts- og strukturprofilen i virkemidlene

• satsene i driftstilskuddet til melk ble økt med 16.000 kroner pr. bruk (25%), uavhengig av om bruket har 12 eller 60 kyr. Sterk strukturprofil

Styrke landbrukets miljøprofil, ivareta kulturlandskapet, øke beiting med husdyr og styrke klimatiltaka.

Øke innsatsen for det økologiske jordbruket, med sikte på økt produksjon og forbruk.

Forbedre velferdsordningene for jordbruket.

Ny regjeringsplattform

Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken fra forrige periode.

St. melding om landbruks- og matpolitikken

Offentlig utredning om kjedemakt i dagligvarebransjen.

Redusere konfliktnivået i rovviltpolitikken.

Gjøre landbruket til en del av klimaløsningen.

Øke landbruksbistanden for å styrke global matsikkerhet.

Stimulere til økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og ”inn på tunet”.

Sikre grunn- og videreutdanningen i landbruket og øke konkurranseevnen i hele verdikjeden gjennom økt satsing på kunnskap og forskning.

Ny stortingsmelding - ny politikk?

I startfasen med å utrede grunnlaget for den nye stortingsmeldingen.

De globale utfordringene knyttet til mangel på mat, behovet for økt matproduksjon, økt handel med mat og klima- og miljøspørsmålene, gir andre rammevilkår og nye utfordringer for det norske landbruket og verdikjeden.

Stortingsmeldingen har som mål å legge grunnlaget for en fortsatt bred oppslutning om norsk landbruks- og matpolitikk, gjøre landbrukssektoren samfunnsansvar tydeligere og legge til rette for at norsk landbruk møter fremtidens utfordringer på en offensiv måte.

Mange endringer i rammevilkårene for norsk landbruk og i næringa etter at Stortingsmelding nr 19 ”Om norsk landbruk og matproduksjon” ble lagt fram i 1999.

Meldingen skal skissere hvordan vi kan kombinere økt konkurransekraft i volumproduksjonen med økt mangfold og økt næringsvirksomhet, for å ivareta en variert landbruks- og matproduksjon over hele landet. Dette er en ballanse gang som blir viktig å finne!

De overordnede politiske forutsetningene for meldingsarbeidet vil være regjeringens landbruks- og matpolitiske målsetninger, slik det blant annet fremgår av Soria-Moria II

Kursendringen regjeringen startet med i Soria-Moria I skal forsterkes og videreutvikles

Det legges opp til en god prosess i arbeidet med den nye meldingen – regionale møter – innspill 

Ny næringsvirksomhet - Et taktskifte

Nye næringer blir en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken.

Vi skal ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet - ”taktskifte”

Her skal fylkesmannen ha ros for å ha satt ”taktskifte” høyt på agendaen og for arbeidet med å synliggjøre og løfte fram landbruket.

Bygdeutviklingsmidler og flere ulike verdiskapingsprogram er virkemidler som gjør det økonomisk mulig for næringsaktører å utvikle nye produkter og/eller bedrifter.

Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser.

Dette skaper store muligheter for landbruket.

Jeg vil hevde at landbruket byr på så mange muligheter at det kun er fantasien som setter begrensninger. Allsidighet er stikkordet, jeg kan nevne:

• Gårdsmatproduksjon og -salg 
• Reiselivsopplevelser  
• Fritidstilbud til barn og unge 
• Omsorgstjenester – Inn på tunet 
• Utnytte bygninger på nye måter 
• Utleievirksomhet av utstyr 
• Andre former for tjenesteproduksjon 
• Energiproduksjon

Samfunns- og næringsutviklerrollen

Landbruket er en viktig faktor i samfunnsutviklingsarbeidet og bør i større grad inngå i den kommunale planleggingen. 

Landbrukets ressurser både materielle og menneskelige, er viktige for kommunene og bør utnyttes på tvers av sektorene - det vil dere sikkert få flere eksempler på utover dagen. 

Viktig at landbruk i større grad integreres i det øvrige samfunns- og næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 

Min utfordring til dere er at landbruk i større grad må opp på den politiske dagsorden både på lokalt og regionalt nivå.

For nettopp å nå både politikere og kommuneledelsen har Landbruks- og matdepartementet i flere år hatt et tett samarbeid med KS, og en samarbeidsavtale om landbruk og næringsutvikling i kommunesektoren. 

Denne avtalen ble nettopp fornyet for 3 nye år. Jeg hører at mange kommuner ikke kjenner til denne samarbeidsavtalen. Min oppfordring er at både fylkesmann, fylkeskommunen og kommunene bør sette seg inn i denne avtalen og bruke den for å bl.a. få opp landbruk på dagsorden i kommunestyrene.

Departementet har siste året også sendt ut 4 elektroniske nyhetsbrev til kommunene: Landbruksnytt for kommunene. Jeg håper mange av dere abonnerer på dette nyhetsbrevet.

Fylkeskommunen sentral aktør på landbruksområdet

Som dere kjenner til har Forvaltningsreformen ført til at Fylkeskommunene har fått et medansvar for gjennomføringen av landbruks- og matpolitikken fra 1.1.2010.

Fylkeskommunen har fått en viktig rolle som regional utviklingsaktør også på landbruks- og matområdet og det er lagt til rette for økt regionalt folkevalgt engasjement på landbruksområdet.  Bl.a. er det gitt mulighet til å gi innspill til jordbruksforhandlingene.

Samarbeidet i det regionale partnerskapet mellom Fylkesmannen, Innovasjon Norge og fylkeskommunene blir viktig 

Fra 2010 har KRD i samarbeid med flere andre departement satt i gang en ny satsing for å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Her vil fylkeskommunene ha en sentral gjennomførerrolle i samarbeid med øvrig regional forvaltning.

Utfordringer for landbruket i Troms

Nedgang i antall bruk og produksjon er bekymringsfull

• Betydelig strukturrasjonalisering i landbruket i Troms
• Det faglige miljøet begynner å bli lite og tynt rundt i kommunene
• Det er viktig at produksjonen av melk og kjøtt opprettholdes slik at regionen får beholde meierianlegg og slakterianlegg.

Behovet for investeringsmidler

• Lite tilgang på risikovillig kapital (bankene) slik at utbygging blir svært avhengig av INs BU-midler (investeringsmidler)

Rekruttering

• For LMD er det viktig å sikre framtidige yrkesutøvere til landbruket - da dette er en forutsetning for en dynamisk landbruksnæring og levende bygder 
• Utfordringer med rekruttering er også et kjent fenomen her i Troms – mange eldre gårdsbrukere - få unge som vil ta over.
• LMD følger dette opp gjennom støtte over statsbudsjettet og jordbruksavtalen

Rovdyrsituasjonen

• Stor utfordring for landbruket i fylket - likevel går tapene pga. rovvilt i positiv retning i fylket
• Troms er et fylke det går an å vise til på rovviltområdet.
• Gode forvaltningsplaner som legger til rette for langsiktighet

Leiejordproblematikken

• Ca. 60 prosent av jord i bruk er leiejord
• Utfordring spesielt i forhold til utbygging og investering

Dødsbo med landbrukseiendommer som ikke skiftes
Jeg er kjent med at det særlig i Nordland og Troms er mange dødsbo med landbrukseiendommer som ikke skiftes, og som dessverre forblir uskiftet i mange år.

Fordi det ikke har skjedd et erverv i konsesjonslovens forstand, har landbruksmyndighetene ikke hjemmel til å håndheve boplikten. Det er også høyst tvilsomt om det er hjemmel til å håndheve driveplikten overfor boet. Dette fører til at større drivverdige arealer både av skog og dyrka mark verken utnyttes eller skjøttes. Dyrket mark gror igjen. I tillegg oppstår store problemer for eksempel i forbindelse med grøfting, gjerdehold, skogbruk og annen bruk av utmarksressursene lokalt. Videre har potensielle leietakere vansker med å komme i kontakt med eier, dvs. dødsboet, eller de vet rett og slett ikke hvem de skal henvende seg til, for å få i stand en leieavtale.

Skiftelovutvalget har i NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning vurdert ulike juridiske virkemidler for å få fortgang i skiftebehandlingen av dødsbo med landbrukseiendommer.  Utvalget foreslo en bestemmelse om at landbruksmyndighetene kan sette en rimelig tidsfrist for gjennomføringen av bobehandlingen når det inngår landbrukseiendom i dødsboet.

Landbruks- og matdepartementet har i forbindelse med høringen foreslått enkelte justeringer av utvalgets forslag, blant annet:

• Lovbestemt frist for gjennomføring av bobehandlingen
• Enkelte justeringer på bakgrunn av endringer i konsesjonsloven og jordloven 2009
• Hjemmel til å følge opp brudd på driveplikten overfor dødsboet
• Bestemmelse om plikt for skiftemyndighetene til gi landbruksmyndighetene de opplysningene som er nødvendige for å håndheve enkelte bestemmelser i konsesjonsloven og jordloven

Etter utvalgets forslag vil pårørende få plikt til å gi skiftemyndigheten opplysninger om det de vet om formuesforhold og slektskapsforhold til avdøde og andre spørsmål som har betydning for den videre behandling av dødsboet. Landbruks- og matdepartementet har i høringen også reist spørsmål ved om det vil være en løsning å utvide denne bestemmelsen slik at ektefelle eller slektning får plikt til å melde fra til landbruksmyndighetene hvis det er en landbrukseiendom i boet. Et alternativ kan også være at skiftemyndighetene får den samme plikten.

Høringen behandles nå i Justisdepartementet. Landbruks- og matdepartementet samarbeider nå med Justisdepartementet om den nærmere utformingen av bestemmelser om skifte av dødsbo hvor det inngår landbrukseiendommer.

Reindriftsnæringen

Troms er et viktig reindriftsfylke, men med mange utfordringer knyttet til blant annet krevende naturforhold  og arealpress. 

Når det gjelder arealplanlegging, er kunnskap om reindriftens driftsforhold og særlige behov viktig. Dialog og samhandling er nødvendig for å få gode prosesser hvor de involverte, herunder reindriften selv, forutsettes å bidra konstruktivt.

For øvrig vil jeg berømme fylkesmannen for det gode arbeidet som er gjort og fortsatt pågår vedrørende beitekonflikten på Stonglandshalvøya.

Som kjent har det vært forhandlet med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon - undertegnet i Stockholm 7. oktober i fjor. 

Det har vært en lang og krevende vei, ikke minst når det gjelder reindriften i Troms, og det var derfor svært viktig at man til slutt oppnådde en forhandlingsløsning.

Fortsatt er det noen skritt å ta før en ny konvensjon har trådt i kraft, men når det har skjedd er det vår klare oppfatning at konvensjonen vil være et solid fundament for en fortsatt grenseoverskridende reindrift.

Regional og lokal tilpasning av landbrukspolitikken

Landbrukets innovasjonspolitikk må ”skreddersys” ut fra mulighetene som finnes i ulike deler av landet slik at den støtter opp under lokale og regionale initiativ. Departementet vil vurdere innretningen av landbrukets virkemidler og vurdere nye virkemidler som kan egne seg for sektoren med sikte på økt innovasjon i alle sektorens næringer.

I en slik sammenheng vil også spørsmålet om større grad av differensiering av virkemidlene i landbruks- og matpolitikken bli et sentralt tema. På hvilken måte en slik differensiering skal følges opp vil bli drøftet i forbindelse med arbeidet med ny landbruksmelding.  

Vi vet at ulike regioner og kommuner har ulike utfordringer og muligheter når det gjelder både landbruket og næringsutvikling, og mener derfor det er viktig å gi dere handlingsrom.

Jeg vil her sitere statsråden som sier:
Noen påstår at handlingsrommet for kommunene er lite innenfor landbrukspolitikken. Jeg vil si det motsatte! Handlingsrommet er nesten alltid mye større enn man tror.  Det handler i stor grad om å se det og utnytte det.

Kommunene er som førstelinjetjeneste, en sentral aktør i arbeidet med å bidra til nyskapning og utvikling av levende bygdesamfunn, og å oppfylle landbrukspolitikken på dette området. Flere departementer (LMD, KRD, FKD) har derfor gjennom samarbeid med IN og KS, ønsket å satse på kommunene som førstelinje for næringsutvikling der målet er å styrke kommunenes kompetanse innen næringsutvikling ytterligere. Det regionale partnerskapet er spesielt utfordret i denne sammenhengen.

Landbruksforvaltningen

For at kommunesektoren skal kunne utføre oppgaver og ansvar på landbruksområdet, og for å kunne ta ut det verdiskapingspotensial som landbruket representerer, må kommunene ha en kompetent landbruksforvaltning. 

Departementet får mange bekymringsmeldinger på manglende kapasitet og kompetanse i landbruksforvaltningen i flere kommuner - dette er også tilfelle i Troms.

La meg understreke at det er i utgangspunktet kommunenes eget ansvar å se til at det er tilstrekkelig kompetanse og kvalitet på de oppgaver en har et forvaltningsansvar for. I den sammenheng vil jeg spesielt peke på nødvendigheten av å ha tilstrekkelig med ressurser til kontrollarbeidet i forhold til de ulike tilskuddsordningene som kanaliseres med utgangspunkt i jordbruksavtalen. En god forvaltning av disse ordningene er bærebjelken for landbrukets legitimitet i samfunnet.

Midler til denne forvaltningsoppgaven ligger i rammetilskuddet og størrelsen bestemmes ut fra kriterier som areal (totalt og dyrka) og ant. gårdsbruk.

Siste kartlegging i regi av fylkesmannen, (pr.1.1.09) av ressurssituasjonen i den kommunale landbruksforvaltningen i Troms viser at det fortsatt er reduksjon i antall årsverk i landbruksforvaltningen. Jeg ber dere politikere og ledere i kommunen om å vurdere situasjonen og betydning for din kommune av å ha en kompetent landbruksforvaltning.

Avgjørende at tiltak som gjøres overfor landbruket i kommunene, er godt forankret i den administrative og den politiske ledelsen. Eksempel med ”Inn på tunet”.

Vårt departement vil fremdeles følge utviklingen på området og det oppfordrer jeg også næringsorganisasjonene til å gjøre. 

Kommunen har også fått et nytt verktøy til å følge utviklingen i ressursbruken da det fra året 2008 har blitt oppretta en egen funksjonskonto for landbruk og næringsutvikling i KOSTRA. (funksjonskonto 329). Kvaliteten på tallmaterialet for første året bærer preg av at det tar tid å innarbeide og bruke en slik ny funksjonskonto, det er det bare dere i kommunen som kan gjøre noe med. 

Avslutning

Regjeringen vil ha et sterkt og levende landbruk i Troms!

Regjeringens intensjon er at kommunene også framover skal ha en aktiv rolle i gjennomføringen av landbrukspolitikken. Det må det ikke herske tvil om! 

De kommuner som ser verdiskapingspotensialet som landbruket representerer, og de koblinger det er eller kan bli mellom landbruk og øvrige sektorområde, vil forhåpentligvis også se behovet for en kompetent landbruksforvaltning.

Jeg er overbevist om at suksesskriteriet for nye næringer er at vi tenker i nye former, sammen med nye partnere og på helt nye områder.

Vi er avhengige engasjerte folkevalgte, en god forvaltning og en aktiv næring. Landbruksområdet bør ha en god politisk forankring i kommunene. Mitt ønske er at staten og kommunene gjennom gjensidige forventninger og tillit kan videreutvikle landbrukets bidrag og potensial til beste for kommunene og samfunnet for øvrig.

Ta i bruk de ressurser - både menneskelige og materielle som landbruket representerer, og ikke minst: Sett landbrukspolitikken på dagsorden i kommunestyret! Bygdene trenger et sterkt landbruk.

Takk for oppmerksomheten!