Tale: Forebygging av matavfall - høyt på den matpolitiske agenda

Kjære forsamling- kasting av mat dreier seg hovedsakelig om ett forhold: DÅRLIG OPPDRAGELSE!

Jeg mener det må være et tegn på dårlig oppdragelse når vi som norske forbrukere kaster en fjerdedel av maten vi kjøper.

Med dårlig oppdragelse mener jeg at vi norske forbrukere mangler kunnskap og opplæring om sammenhengen mellom mat, forbruk, ressurser og klima- og miljøproblemer. 

Vi tar oss ikke tid til å planlegge matlagingen og handling og vi mangler grunnleggende kunnskap om mat og hvordan vi skal behandle restematen og hva vi skal bruke den til, og derfor ender det med at vi kaster den. Dette til tross for at det finnes mange gode og billige retter lagd av restemat.

I det norske overflodssamfunnet har vi lagt oss til noen dårlige vaner, som fører til at vi kaster unødig mye mat. Dette har sammenheng med manglende bevissthet hos den enkelte av oss. Her må vi alle bli mer bevisste. 

På global basis er det anslått at halvparten av maten som produseres ender opp som matavfall og at 1/3 av maten forbrukerne kjøper blir kastet. 

Kasting av mat har også en moralsk side. Aldri før har så mange mennesker på jorda sultet. 

Stuart, som taler etter meg, viser i sin bok at det er det beregnet at all mat som blir kastet fra forbrukere i USA og Europa kunne fødd alle verdens sultende 3-7 ganger. 

Kasting av mat skaper klimaproblemer og forsterker behovet for økt matproduksjon. Klimaendringer må forventes å forsterke matsikkerhetsutfordringene.

Det er derfor særdeles viktig å redusere matavfallet - sikre at maten som produseres faktisk ender opp som mat -  av hensyn til både klimaet og matsikkerheten.

Den globale matproduksjonen må fordobles innen 2050 for å mette en befolkning som ventes å være på hele 9 milliarder mennesker.

Norges befolkning ventes å øke med 1 million innen 2030. 

Sikkerhet for mat er grunnleggende i alle samfunn. Igjen har vi sett store økninger i den internasjonale hveteprisen som følge av tørken i Russland og landets eksportrestriksjoner. Flommen i Pakistan er også en påminnelse om sårbarheten i matforsyning og global matsikkerhet. 

For å bidra til at det blir nok og trygg mat til alle, må vi i årene fremover tenke globalt og handle nasjonalt.

Alle land harrett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. 

Vi må ta vare på mest mulig av den dyrka og dyrkbare jorda. (Bare 3 prosent av Norges areal er dyrket mark og vår selvforsyningsgrad av landbruksprodukter er nå på ca 50 prosent.)

Vi har derfor ikke råd til at matjord bygges ned eller gror igjen i det tempo og omfang som nå skjer. Sjøl om vi i løpet av de siste årene har greid å redusere omdisponeringa av dyrket mark betydelig, har vi fortsatt ikke nådd målet om halvering.

For å møte utfordringene med å sikre mat til en voksende befolkning, må vi også redusere mengden mat som går tapt etter at den er produsert. Enorme mengder mat går tapt både i produksjons- og omsetningsleddene og på forbrukernes kjøkken.

Dette er viktige utfordringer som regjeringen ønsker å belyse i den nye meldingen til Stortinget om landbruks- og matpolitikken som vi holder på med. Her er de globale utfordringene knyttet til matsikkerhet, klima og miljø sentrale.

ForMat har også levert innspill til meldingen til Stortinget. Disse vil bli nøye vurdert på linje med de andre innspillene vi har mottatt.

Tiltak i verdikjeden mot matavfall og for mattrygghet

eSporing og FORMAT er prosjekter der man har som mål å sikre at verdikjeden fungerer best mulig. Med eSporings-prosjektet vil vi styrke sporbarheten på mat, mens FORMAT har som mål å minimere avfallsmengden og de miljøbelastningene denne representerer. Det er viktig at disse prosjektene har en verdikjedetilnærming. 

Jeg tror at det om få år vil være naturlig at alle matprodusenter har like god oversikt over avfallet fra egen matproduksjon, foredling og omsetning, som de har oversikt over salgstall. Avfall er forurensning, og den som forurenser må bære de økonomiske kostnadene for samfunnet i økende grad.

Avfallet representerer en stor kostnad allerede i dag, og den vil nok i framtida representerer en større og viktigere kostnadspost.

Jo hardere konkurransen blir, jo mer avhengig av full kontroll på - og minst mulig av – utgiftene. Det kommer til å være avgjørende for hvem som har best resultat på bunnlinja. 

Med gode sporingssystemer internt i bedrifter, ved distribusjon og i salg fra butikk, vil en kunne få god styring på hvor varene er og hvor avfallet oppstår. Jeg tror det er viktig å bruke sporingssystemer i arbeidet med å redusere avfallsmengden. 

Slik jeg har forstått er ForMat prosjektet ganske unikt i internasjonal sammenheng ved at det har samlet alle de viktigste aktørene i matverdikjeden fra industrien til handelen, om å gå sammen i arbeidet for å forebygge matavfall. Det er et initiativ dere kan være stolte av.

Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet støtter ForMat-prosjektet økonomisk og vi følger også prosjektet med stor interesse blant annet gjennom vår observatørstatus.

ForMat-prosjektet har satt en ambisiøs målsetning om å redusere mengden nyttbart matavfall med 25 prosent innen 2015 med 2009 som basisår. Jeg utfordrer alle aktørene langs matverdikjeden til å bidra til at dere lykkes med å oppfylle denne målsettingen.

Matavfall i Norge

Matavfall er den avfallstypen som har vokst raskest i Norge i de senere år. Østfoldforskning, som forteller mer om dette senere i dag, har beregnet at det oppsto om lag 71 kilo nyttbart matavfall per innbygger i Norge i 2007. 

Av dette står forbrukerne for omtrent 80 prosent. 

Det nyttbare matavfallet er beregnet å utgjøre et samlet verditap på 9-10 milliarder kroner. 

Klimagassutslipp knyttet til produksjon og distribusjon av mat som kastes i Norge, beregnes til ca. 535 000 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer årlige utslipp fra ca. 160 000 biler. 

Produksjon av biodiesel av dette matavfallet vil kun veie opp for en tiendedel av dette utslippet.

Årsaker til matavfall og tiltak - generelt/ForMat-prosjektet

Årsakene til at matavfallet vokser er mange og komplekse.

Noe av det viktigste med ForMat, er at det skal bidra til å øke kunnskapen om nyttbart matavfall hos næringsmiddelprodusenter, dagligvarehandel og forbrukere. Økt kunnskap om mengder, hvilke varegrupper matavfallet omfatter og årsaker til at matavfallet oppstår er også nøkkelen til å fremme videre tiltak.

Datomerking, enhetsstørrelser/emballasje

Allerede nå er det imidlertid en del ting vi vet om årsakene til matavfall.

Østfoldforsknings forbrukerundersøkelse viser at forbrukere ofte kaster mat på grunn av misforstått tolkning av ”best før”-merkingen. Holdbarhetsmerking er basert på mattrygghetskriterier, men undersøkelsen viser at feiltolkning kan bidra til unødig kasting av mat. 

Det er produsentene som selv bestemmer kriterier og merker med holdbarhetsdato. Jeg støtter opp om gjennomgangen av fastsettelsen av dato-merkingen som dere i næringen har initiert, og det gleder meg å høre at Mattilsynet og næringen sammen har nedsatt en arbeidsgruppe som ser nærmere på disse problemstillingene. Mattilsynet vil også komme inn på dette temaet senere i dag.

Etter at jeg i den senere tid har vært aktivt ute i offentligheten og oppfordret næringen til å innføre tiltak for å redusere matavfallet, har deler av næringen endret eller lansert endringer i datomerkingen. Blant annet har TINE endret merkingen på sine søte og syrlige meieriprodukter fra ”Siste forbruksdag” til ”Best før”.

Det er viktig at næringen arbeider videre for å få en holdbarhetsmerking som ikke fører til unødig kasting av mat, men samtidig ikke setter mattryggheten i fare. 

Holdbarheten for forbrukeren kan også forbedres gjennom bedre tilpassede enhetsstørrelser og løsninger som bevarer maten bedre etter at emballasjen er brutt. 

Nofima Mat gjør et viktig arbeid på dette område og vil fortelle mer om dette senere i dag.

Matsentral

Et annet mulig tiltak som kan forebygge matavfall, er en mulig opprettelse av det vi har valgt å kalle en matsentral. 

Jeg har tidligere utfordret bransjen til å foreslå løsninger som medfører at spiselig mat ikke blir kastet, men i stedet blir spist. Jeg hilser dette initiativet fra NorgesGruppen velkommen som ett mulig svar på min utfordring.

Kirkens Bymisjon leder en arbeidsgruppe som skal utrede mulighetene for å etablere en matsentral for å distribuere fullverdig mat som av praktiske årsaker ikke kan omsettes i vanlige kanaler. 

I stedet for å kaste mat som ikke har gått ut på dato, men som likevel ikke omsettes på vanlig måte fra dagligvarebutikker og engroslagre, er tanken å samle maten slik at humanitære organisasjoner kan gjøre den tilgjengelig for de som oppsøker dem. Hvis det finnes løsninger som gjør det mulig å etablere en slik sentral, er tanken at dette skal bli et opplegg der hele dagligvarebransjen samarbeider. 

Både NorgesGruppen og ICA har allerede avtaler med ulike humanitære organisasjoner om distribusjon av mat til dem, men tanken bak en matsentral er å kunne øke kapasiteten og forutsigbarheten på denne distribusjonen. 

Det finnes matsentraler eller ”Food Banks” i mange europeiske land. En av dem er Fødevarebanken i København som dere får høre mer om senere i dag.

Informasjonstiltak

Økt oppmerksomhet rundt matavfall fører til redusert matavfall. Derfor er det gledelig at det fremgår av ForMat’s nylige gjennomførte undersøkelse at flere forbrukere sier at de i løpet av den senere tid har blitt mer oppmerksomme på matavfall som problem. Og faktisk har også matavfallet gått noe ned i 2009. Vi får ta det som et resultat av en felles god innsats.

Når det er sagt, er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Mengden matavfall skal fortsatt reduseres.

God informasjon til forbrukerne er viktig i den sammenhengen.

Matportalen.no som er Mattilsynet, matdepartementene og tilgrensende etaters forbrukernettsted, har lansert gode råd for å redusere mengden matavfall i husholdningene gjennom oppslaget ”Slik lagrer du middagsrester”. 

Opplysningskontoret for egg og kjøtt har laget det anvendelige heftet ”God mat av rester” som kan lastes ned på deres nettside matprat.no. Grønn hverdag oppfordrer også forbrukere til forebygging av matavfall både gjennom sitt nettsted gronnhverdag.no og gjennom en miljøvennlig kokebok med restematoppskrifter.

Dere får høre mer om dette i ettermiddag.

Jeg har også selv lansert mine ti matvettregler som kan hjelpe forbrukeren til å redusere sitt matavfall, og disse er å finne på departementets nettsider.

Avslutning

Kjære forsamling, kasting av mat viser et klart faktum: MATEN ER FOR BILLIG. 

Når vi norske forbrukere har råd til å kaste en fjerdedel av maten vi kjøper, da tør jeg å påstå at maten faktisk er for billig. 

Det er derfor på høy tid å legge ned hylekoret som stadig skal ha billigere mat som fører til dårligere utvalg, dårligere kvalitet og produsenter som får for dårlig betalt for sine varer.  

Prisen vi i rike Norge betaler for vårt daglige brød er ikke i samsvar med vår levestandard. 

Sett i forhold til den uakseptable og skjeve fordelingen i verden er bruk-og kastmentaliteten vi praktiserer både når det gjelder fullt brukbar mat og andre varer den reneste galskap. 

Jeg stiller meg derfor gjerne sammen med dere i kampen mot bruk- og kastmentaliteten, og kasting av mat i særdeleshet. 

Takk.