Tale: Innlegg for Bygdeservice Norge

Hjertelig takk for invitasjonen.

Dere har en viktig rolle i mange bygdsesamfunn og betyr mye som tilleggsnæring i jordbruket. Dette skal jeg komme tilbake til og forsøke å se den virksomheten dere har i lys av Regjeringens politikk for landbruk og bygdeutvikling.

Regjeringens mål for landbrukspolitikken
Regjeringens politiske plattform, også kalt Soria-Moria II, slår fast at Regjeringen legger stor vekt på distrikts- og regionalpolitikken og landbrukets betydning for dette. Det slås fast at ”Landbruket i Norge har flere funksjoner: å produsere trygg mat og sikre matforsyningen, og å samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet.” Jeg mener det er viktig å understerke nettopp dette: Landbruket er bærebjelken i mange lokalsamfunn i distriktene og har mange sidevirkninger, som  en viktig ressurs for sysselsetning og bosetting. I tillegg produserer vi ”fellesgoder” knyttet til kulturlandskapet, til miljø og til levende bygder.

Ny regjeringsplattform
For å si noe litt mer konkret om den nye regjeringsplattformen, vil jeg peke på følgende: Vi vil videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken fra forrige periode. Vi er i gang med å skrive en ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Vi setter nå i gang med å foreta en offentlig utredning om styrkeforholdene og kjedemakten i dagligvarebransjen, og et utredningsutvalg er allerede oppnevnt av Regjeringen. Vi arbeider for å redusere konfliktnivået i rovviltpolitikken. 

Noe av det viktigste vi gjør er å gjøre landbruket til en del av klimaløsningen, bl.a. ved å fremme betydningen av bærekraftig bruk av de globale jordbruksressursene og betydningen av nasjonal matproduksjon for å sikre den globale matforsyningen. I denne sammenheng vil vi også øke landbruksbistanden for å styrke global matsikkerhet. I Norge vil vi stimulere til økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og ”inn på tunet”. 

Personlig er jeg opptatt av kompetanse - dette er viktig. Vi vil sikre grunn- og videreutdanningen i landbruket og øke konkurranseevnen i hele verdikjeden gjennom økt satsing på kunnskap og forskning.

Ny stortingsmelding - ny politikk?
Det er mange endringer i rammevilkårene for norsk landbruk og i næringa etter at Stortingsmelding nr 19 ”Om norsk landbruk og matproduksjon” ble lagt fram i 1999. De globale utfordringene knyttet til mangel på mat, behovet for økt matproduksjon, økt handel med mat og klima- og miljøspørsmålene, gir andre rammevilkår og nye utfordringer for det norske landbruket og verdikjedene. Vi ser en sterk strukturutvikling, og produksjonen forskyves.

Men jeg vil understreke: Stortingsmeldingen har som mål å legge grunnlaget for en fortsatt bred oppslutning om norsk landbruks- og matpolitikk, gjøre landbrukssektoren samfunnsansvar tydeligere og legge til rette for at norsk landbruk møter fremtidens utfordringer på en offensiv måte. Meldingen skal skissere hvordan vi kan kombinere økt konkurransekraft i volumproduksjonen med økt mangfold og økt næringsvirksomhet i vare- og tjenesteproduksjon, for å ivareta en variert landbruks- og matproduksjon over hele landet. Dette er en balansegang som blir viktig å finne! 

De overordnede politiske forutsetningene for meldingsarbeidet vil være Regjeringens landbruks- og matpolitiske målsetninger, slik det blant annet fremgår av Soria-Moria II. En regjeringsplattform nedsettes for 4 år, men en stortingsmelding bør etter min mening ha gyldighet i om lag 10 år. Kursendringen som Regjeringen startet med i Soria-Moria I skal forsterkes og videreutvikles. Det legges opp til en god prosess i arbeidet med den nye meldingen, både regionale møter og innspill. landbruks- og matdepartementet reiser rundt i regionene før arbeidet med meldingen igangsettes, for å samle innspill til nettopp dette.

Samfunns- og næringsutviklerrollen
Det må ikke være noen tvil om at landbruket er en viktig faktor i den videre utviklingen av det norske samfunnet. Dette utviklingsarbeidet bør i større grad inngå i den kommunale planleggingen. Landbrukets ressurser, både materielle og menneskelige, er viktige for kommunene og bør utnyttes på tvers av sektorene. 

For nettopp å nå både politikere og kommuneledelsen har Landbruks- og matdepartementet i flere år hatt et tett samarbeid med KS, og har inngått en samarbeidsavtale om landbruk og næringsutvikling i kommunesektoren. Denne avtalen ble nettopp fornyet for 3 nye år.  

Ny næringsvirksomhet - Et taktskifte
Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører også til økt etterspørsel etter rene, naturbaserte opplevelser som bygdene kan levere. Det fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser. Ikke minst gjelder dette innenfor det grønne, bygdebaserte reiselivet. Dette skaper store muligheter for landbruket. Nye næringer blir derfor en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken. Vi skal ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet – et ”taktskifte.” Bygdeutviklingsmidler og flere ulike verdiskapingsprogram er virkemidler gjør det økonomisk mulig for næringsaktører å utvikle nye produkter og/eller bedrifter.

Jeg vil hevde at landbruket byr på så mange muligheter at det kun er fantasien som setter begrensninger. Allsidighet er stikkordet. Jeg kan nevne: Gårdsmatproduksjon og -salg, småskala matproduksjon ellers, reiselivsopplevelser og grønt reiseliv, og fritidstilbud til barn og unge. Videre: Omsorgstjenester – Inn på tunet, utnytte bygninger på nye måter, utleievirksomhet av utstyr, andre former for tjenesteproduksjon, samt energiproduksjon.

Bygdeservice
I dette bildet inngår dere som er aktive utøvere i Bygdeservice i en viktig form for landbruksbasert tjenesteproduksjon. Med ca. 1000 personer fordelt på 67 bygdeserviceforetak hadde dere i 2009 en samlet omsetning på noe i overkant av 200 mill. kroner, noe som i snitt gir en tilleggsinntekt på ca. 200 000 kroner pr. person. Dette er imponerende tall og viser vel egentlig at Bygdeservice har stor økonomisk betydning for mange og at virksomheten er med på å styrke driftsgrunnlaget på gården.  

Det er vel heller ingen tvil om at i følge undersøkelser som er gjort av BU-midlenes effekt når det gjelder å etablere ett nytt årsverk på bygdene, så kommer Bygdeservice overlegent best ut som det mest effektive. Årsaken til det lave støttebeløpet over BU-midlene   til et årsverk i Bygdeservice er at man ikke har noen investeringer, og heller ikke drar på seg løpende kostnader av betydning; - man utnytter de ressursene man allerede besitter.

Men jeg tror også det er snakk om andre verdier enn de rent økonomiske tilleggsverdier.  Jeg vil anta at oppgavene i Bygdeservice oppleves som noe som gir god mening, som noe ekstra meningsfylt, det å kunne utnytte det utstyret man har og ledig tid til inntektsbringende arbeid på en fleksibel måte, innimellom annet arbeid på garden. I tillegg kommer selvsagt den verdien dere opplever av faglig fellesskap og sosialt miljø og at samarbeidet og den fleksible organiseringen gir god mening for hver enkelt.

Jeg tror også bygdefolk flest opplever det som en betydelig sosial verdi at det finnes en organisasjon i bygda som er tilgjengelig – ofte utover ordinær arbeidstid, og som kan ta oppdrag på få timers varsel. Det ligger også en sosial verdi i dette at arbeidet utføres av folk fra stedet som man vet om eller kjenner, som rår over effektivt, maskinelt utstyr og som av bygdefolk flest oppleves som pålitelige og kunnskapsrike.

På den andre siden er jeg sikker på at dere ser den muligheten som kan oppstå i form av uenighet og lite fruktbar konkurranse med andre, profesjonelle yrkesutøvere i bygda som opplever det samme tjenestemarkedet som sitt marked. Jeg mener det er viktig at man finner den rette rolle og arbeidsdeling i dette markedet slik at man unngår unødige konflikter. Det er viktig å ivareta en riktig balanse her og å opprettholde det gode omdømme Bygdeservice har i bygdene.

Jeg tror markedet er økende. Mer fritid, økt hyttebygging og et økende behov fra alt fra snøbrøyting, skuterkjøring, gravearbeider og annet, er dere med på å ruste opp bygdene for moderne reiseliv og turisme. Bygdeservice har utviklet et allsidig tjenestetilbud. I tillegg til å utnytte maskinparken og å utføre mange fysisk krevende og typisk mannsdominerte tjenester, registrerer jeg at Bygdeservice etter hvert også omfatter en del administrative oppdrag. Dette har sammenheng med at kvinnene har kommet inn i Bygdeservice. Dette viser at bygdeservice også kan være av betydning for rekrutteringen til landbruket.  

På denne måten er dere med på å gi mange lokalsamfunn og bygdelag nye og fleksible tjenestetilbud. Og kanskje aller viktigst; på denne måten er Bygdeservice med på å styrke landbrukets omdømme og legitimitet, og det håper vi skal bli en varig virkning av den nye stortingsmeldingen.

Bygdeservice Norge spiller slik jeg ser det en viktig rolle på flere måter. For det første er det en viktig tilleggsnæring for mange, og gir gode inntektsmuligheter gjennom å tilby tjenester av forskjellig slag til private og offentlige aktører, lokalbefolkning og turister. For det andre gir det stor samfunnsnytte å utnytte eksisterende maskinpark og slik fordele investeringene i samfunnet på en mer effektiv måte. For det tredje bidrar dere til en ikke ubetydelig omdømmebygging for landbruket. Det at bønder  yter god service overfor sine kundegrupper og fremstår som dyktige ”mangesyslere”, bidrar til å gi landbruket et ansikt utad og skaper viktige kontakter mellom landbruket og ”folk flest”.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til videre med landssamlingen og Årsmøtet.