Tale: Lokalmat på menyen

Kjære forsamling

Jeg vil starte med ett ord for kvelden:

• Filosofer har lenge vært opptatt av det,
• Antropologer og psykologer har gjennomanalysert det, 
• Vi politikere bruker det som et verktøy:

begrepet er IDENTITET

Et allsidig og innholdsrikt ord med noe ulike definisjoner. Det skal jeg ikke gå inn på, men vi forstår at identitet har noe med hvordan vi oppfatter oss selv, føler tilhørighet til. Har vi ikke et slikt sosialt lim, så snakker vi gjerne om en identitetskrise.

Identitet er noe som skapes over tid, som vi fødes inn i, eller som vi velger selv.

Vi kunne ha snakket mye om etnisk identitet, religiøs- eller kanskje politiske identitet. Det får bli en annen gang.

Jeg vil stoppe opp ved mat-identiteten:
tradisjoner som er skapt gjennom en lang historie, som kanskje begynte som fattigmannskost, men som nå regnes for å være delikatesse.

Maten er en svært viktig del av vår identitet, og vi ser stadig flere spennende eksempler på at flere og flere vil ta den tilbake, ja kanskje videreutvikler den.

Senest i går gikk det reklame på TV2: en vossing med brei dialekt sto fram i TV-ruta, foran et lite gårdsbruk i bratte vestlandslier og presenterte Vossafår. De hadde ingen kjendis, kunne de slå fast, som kunne stå der å presentere ”paolegget”,

men en nesten-kjendis, ei gardskjerring som hadde vært publikum i Beat for Beat. Begge gliste bredt og holdt opp ei pakke Vossafår.

Humoristisk ja, men her oste det også av identitet, stedsfølelse, dialekt, vossevang og brudeferd. Og de som legger denne saltpølsa på maten, får en matopplevelse med både smak, geografi og historie.

Maten skal ikke bare nytes gjennom munnen, men også gjennom øyne og øre. Det er i denne helheten, der også kunnskapen om råvarene, produsenten og historen kommer frem, at maten smaker best.

Ja, se rundt omkring i mange av landets regioner som nå kjører frem tradisjonsmat under merkenavnet Lofoten, Valdres, Hardanger, Hallingdal, for å nevne noen De har forstått dette med identitetsverdi. Stedsnavnet eller regionen blir selve merkenavnet for maten. 

Jeg tror at i en globalisert verden, der vi opplever en kulturell glidelåskjøring, så trenger vi noe som viser en forskjell, - en egenart.

Dette blir et konkurransefortrinn. Når vi er utenlands, eller når turister kommer til Norge, er både vi og de opptatt av mat som er en del av en helhetlig reiseopplevelse.

Dette har RICA forstått, og jeg tror det er god butikk for dem som vil satse nytt på det gamle, og som gjør det i samarbeid med andre aktører.

RICA har nå 101 lokale produsenter fra Kirkenes til Grismstad som leverer  598 produkter, kvalitetssikret og plukket ut sammen med KSL Matmerk. Gratulerer RICA- dette er bra jobbet. 

Det er vel fire år siden RICA startet prosjektet ”lokal mat på menyen”- mat som er produsert i nærheten av sine hoteller, og der hensikten var å styrke det gastronomiske særpreget med sterk forankring i den norske matkulturen.  

Eksempel: 

• Fra Tromsø tilbys tørkede reinsdyrshjerter, 
• fra Røros serveres tjukkmjølk, og 
• bringebærene kan for eksempel kommer fra Njøs i Sogn. 

LOKAL MAT
Når departementet har valgt å gjøre lokal mat til et satsingsområde er det fordi lokal mat betyr tre ting på en gang:

1. Det er bra for den lokale produsenten, 
2. det er bra og spennende for forbrukeren og 
3. det er fordelaktig sett med et miljøperspektiv.

Over tid er det utviklet en stor interesse for lokal mat. Interessen er stor i hele Europa. Noen kaller det en trend. Et Google søk ga knappe 450 000 treff.

Vi satser derfor på å gjøre maten mest mulig tilgjengelig og synlig i hoteller, på matfestivaler, i butikker – alle skal være et ustillingsvindu for norsk mat og norsk matmangfold.

Vi satser på å utvikle matmangfoldet ved å satse på lokale og regionale konkurransefortrinn. 

Jeg mener derfor at dette matmangfoldet må bygges nedenfra; det må bygges med kunnskap og kompetanse, med samarbeid mellom bedrifter og på tvers av bransjer, enten det dreier seg om matbedrifter eller reiselivsbedrifter. Derfor er samarbeid med Rica og andre hoteller for den saks skyld så viktig.

Fra 2011 skal vi målrette og utvikle VSP mat ytterligere. Den nye satsingen har vi kalt Utviklingsprogram for Matspesialiteter fra norsk landbruk. 

De viktigste nye grepene vi vil gjøre er å utvikle egne virkemidler til produsentsammenslutninger og etablere et tilbud om markedstjenester til lokalmatprodusenter.

Lokal mat engasjementet er aktivt og økende i hele verden. 

I Brasil stilles det for eksempel krav om at de som leverer mat til skolebarn minimum skal ha 30% innslag av mat produsert lokalt. Fordi det er bra både for barnas helse, for ivaretakelse av matkulturmangfoldet i Brasil og for næringslivet.

EU har sitt regelverk for å beskytte særegen mat som kommer fra spesielle områder for eksempel parmesanost, Champagne eller seranoskinke. Tilsvarende har vi utviklet en merkeordning med beskyttede betegnelser for Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, Ringerikserter, Eplejuice frå Hardanger, Rakfisk fra Valdres, Fjellmandel fra Oppdal – bare for å nevne noen.

I Danmark finnes restauranten NOMA. Den er kåret til verdens beste i år. Den baserer seg hovedsaklig på råvarer som kommer fra Norden, men også på felles kulturverdier på matområdet, som vi fra norsk side har vært med å utvikle, blant annet:

1. Uttrykke den renhet, friskhet, enkelhet og etikk som forbindes med Norden
2. avspeile årstidsvariasjon 
3. bygge på råvarer, som har særlig gode forutsetninger i Nordisk klima og topografi
4. forene kravet om smak med moderne viten om sunnhet og velvære
5. fremme de nordiske produkters og produsenters mangfoldighet og kulturbakgrunn

I en global sammenheng er Norden å betrakte som et lokalt geografisk område. For en japaner f eks er nordisk mat eksotisk og annerledes.

I en norsk sammenheng er Lofoten Mat, Mat fra Toten, Rørosmat eller Arktisk meny lokal kan hende både spennende og annerledes.

POLITIKK UTFORDRINGER
Vi holder på med å utvikle en mat- og landbrukspolitikk for fremtiden. Vi arbeider med en ny stortingsmelding.    

Meldingen skal omfatte hele verdikjeden til norsk landbruk. Den skal ta opp i seg matindustriens utfordringer, og maktforholdene i verdikjeden. 

Meldingen skal også se på forbrukerens plass i mat- og landbrukspolitikken. Verdien og tilliten til norsk matproduksjon vinnes og skapes når vi som forbrukere setter pris på det vi har på tallerkenen.

Jeg kunne sagt veldig mye om meldingsarbeidet; - til dere vil jeg legge vekt på at vi er opptatt av å utvikle en politikk som fremmer lokale og regionale fortrinn på matområdet. Disse må identifiseres og utvikles i et nært samarbeid mellom næringen, myndigheter, virkemiddelapparat og forskning. 

Det er en del utfordringer med jevn og god leveranse, jevn og god kvalitet, sesongvariasjoner og ikke minst tilgang til butikk og til spisesteder. 

Dette gjør vi noe med.

Og det er en prisutfordring. Det hjelper ikke at mange vil ha de gode lokale varene, men få vil betale det disse varene koster.

Det er det flere som må gjøre noe med. Blant annet dere som arrangører.

Som matminister vil jeg også se på nye samarbeidsmåter, nettverk og nye distribusjonssystemer for å koble tilbydere og innkjøpere sammen.

Vi vil støtte kompetanseutvikling for de små produsentene.

Og vi vil videreutvikle strategier for hvordan de kan stimuleres til å bli større, mer leveringsdyktige og flinkere til å nå markedene.

Vi ser på forsknings og innovasjonsmuligheter og på hvordan departementet kan bruke sitt virkemiddelapparat best mulig.

En annen utfordring er naturligvis hvordan forbrukeren skal bli kjent med norske lokale varianter og spesialiteter.

KJENNSKAP OM LOKAL MAT
En mulighet er å spise hos RICA og andre som satser på lokal mat. Her er det heldigvis også andre restauranter og overnattingssteder som også satser på stedegne produkter, mattradisjoner og smaker. 

Denne høsten vil Konkurransen Ganefart på ny finne frem til de beste spisestedene langs veien.

Det er 207 påmeldte spisesteder. 8 regionvinnere og en landsvinner skal kåres. Følg med.

Jeg vil oppfordre dere alle til å ta en tur til Rådhusplassen i løpet av perioden 30. september til 2. oktober. Da arrangeres Mat-streif der en rekke lokale tilbydere får vist frem sine produkter.

I fjor var det over 100 000 nysgjerrige matinteresserte forbrukere til stede. Kom tidlig og ta med nok penger. 

Mange av dere er i dag kunder av Rica. Dere er i den posisjon at dere skal bestemme dere for hvor dere skal avholde ulike kurser og konferanser.

Min oppfordring til dere er følgende:

• Når dere vurderer steder, la maten som serveres være en viktig ingrediens for et godt arrangement.

Jeg har erfaring med at medarbeidere blir både gladere og kan hende de yter litt ekstra når matopplevelsen blir en positiv ”snakkis”. 

Som matminister drømmer jeg om at hotellgjester i Norge skal ha gode matopplevelser om norske mat -og drikkeskatter etter å ha besøkt et spisested. 

Tenk om spisegjestene fikk tilgang til lokale anekdoter om matens opprinnelse eller produksjon, annerledes sammensetninger, tilbehør, måter å servere på? 

Maten skal ikke bare være et slags drivstoff som gir nødvendig energi; - maten skal også være verd hele turen til akkurat det spesielle stedet? 

Magasinet National Geographics redaktør, Keith Bellows kom med sine oppfatninger om Norge som reiselivsdestinasjon i forbindelse med et stort arrangement jeg var ansvarlig for i januar.

Han mente blant annet:

• Norge er noe helt spesielt og unikt med hensyn til
  - Miljø
  - Sosialt og kulturelt inntrykk på besøkende
  - Skjønnhet
  - Bygningsarv

Maten er en ikke utnyttet fordel som vi bør vise frem.

Han oppfordret oss til å være trofast mot oss selv, og fornøyd med å være annerledes. Også i matveien. 

Da må vi få fram det mangfold som er der ute, eller som kan skapes. Lokalt.

Jeg vil inspirere RICA til – med lyst og engasjement å servere lokal mat. Kombinert med kunnskap, ressurser og kompetanse i hotellkjeden må det jo bli både bra for spisegjestene og for lokale produsenter.

Dere er avhengig av gode kokker, og det vet jeg at dere har. Kokkene her skal vi snart bli kjent med.

Jeg vil helt til slutt få utfordre dere til å fokusere enda mer på drikke fra lokale produsenter.

Norge har en lang tradisjon på å produsere lokalt både safter, ølvarianter, frukt og bærvin og sterkere saker som akevitter og likører.

Tidligere i høst fikk jeg foreta åpningen av et nytt anlegg for produksjon av norsk eplebrennevin. 

Jeg ønsker at også disse varene skal ut til det norske folk. Ikke i tillegg til de importerte, men som en erstatning for. 

I alle fall må det være en mulighet for at gjestene kan velge å prøve norske drikker - både alkoholholdige og alkoholfrie. 

Vinmonopolet vil nå gjøre det lettere å få kjøpt disse, for mange, ukjente drikkeskattene. De vil ta inn norske varianter, og de vil gjøre det lettere å få kjøpt varene. 

Måtte lokale produsenter av lokal mat og drikke få lov til å levere sine sesongvarer i store mengder.

Måtte alle Ricas spisegjestene får få nyte godt av ulike varianter av mat og drikke med lokalt særpreg og  identitet fremover.

Takk for meg.