Tale: Miljøverndepartementets møte med regionale rovviltnemnder

Gode forsamling. Takk for invitasjonen.

Dobbel målsetting i rovviltpoltikken gjelder fortsatt
Måloppnåelsen for gaupe og jerv er overoppfylt. For bjørn og ulv – ser vi en økning mot bestandsmål. Vi har ikke måloppnåelse hva gjelder beitebruk. Tapsnivået for sau og rein er vedvarende på uforsvarlig høyt nivå. Videre mangler forutsigbarhet for levedyktig næring (levedyktig næring, dyrevelferd, jordbruksfaglig, og mer.)

Landet - utviklingen i antall erstattede sau/lam fordelt på rovdyr
Tapsomfanget er erkjent å ligge på et uforsvarlig høyt nivå, både for sau (som her på figuren) og rein. Har det festet seg et nivå som noen oppfatter som normalt? Soria Moria II legger grunnlaget for å redusere tapene og konflikten drastisk dersom de følges opp. For å nå målet om næringsmessig beitebruk må tapene halveres. 

La meg trekke fram et eksempel: Utvikling av tap på utmarksbeite og antall vinterfôra sau i Tynset kommune. Fra tap på 3-4 prosent før rovvilt er økt til tap på 8 -10,5 prosent etter 2003. Tynset er i hovedsak avmerket som prioritert beiteområde i forvaltningsplanen.

Dette betyr at det er mange som årlig har svært høye rovvilttap og usikkerhet i forhold til rovvilttap. Dette er for mange bruk ødeleggende for å nå målet om levedyktig næringsdrift med tanke på investeringslyst, generasjonsskifte, mm.

Holtålen
Det er store tap og usikkerhet om store tap i Holtålen. Et annet eksempel kunne vært Selbu kommune, hvor konfliktnivået er svært høyt.

Soria Moria II er en beskjed om justering av forvaltningen
De 16 punktene om rovvilt i Soria Moria II ble laget på bakgrunn av at konfliktsituasjonen er uakseptabel mellom målene om rovvilt og beitebruk. Jeg er sikker på at gjennomføring av punktene vil redusere konflikten i 2010. Jeg håper at gjennomføring av punktene etter intensjonen vil bidra til å bringe konflikten ned på et akseptabelt nivå innen 2-3 år. Jeg aksepterer selvsagt ikke at vedtatt politikk forvaltes slik at Regjeringen år etter år må innrømme at konfliktsituasjonen er uforsvarlig. Det forutsettes selvsagt at Soria Moria II er formidlet ut til alle ledd i forvaltningen, herunder de regionale rovviltnemndene (RRN).

Oppfølging av Soria Moria II
Av Soria Moria II vil jeg spesielt fremheve ”at antall ynglinger holdes så nært bestandsmålet som mulig” . Gaupe og jerv står for ca 65 prosent av erstatningene for sau og det meste av reintapene. En reduksjon av gaupebestanden fra siste 3-års snitt på 80 ynglinger til omkring bestandsmålet på 65 vil åpenbart ha effekt. En reduksjon av jervebestanden fra siste 3-års snitt på 52 ynglinger til omkring bestandsmålet på 39 ynglinger vil åpenbart ha effekt.

Tap på grunn av gaupe og jerv
Tap på grunn av gaupe følger gaupebestanden. Forvaltning av gaupebestanden slik at sannsynlig ynglepotensial påfølgende år ligger på bestandsmålet vil utvilsomt føre til reduserte tap.

Forvaltning av jervebestanden slik at sannsynlig ynglepotensial påfølgende år ligger på bestandsmålet vil utvilsomt føre til reduserte tap.

La meg gå nærmere inn på oppfølgingen av Soria Moria II
I erklæringen lyder det: ”.. der bestandsmålet ikke er nådd skal oppbyggingstakten ta hensyn til nødvendig tid til tilpasning…”. Sitat slutt. Dette gjelder særlig utbredelse av bjørn og oppbygging av bestanden. Bjørn står for ca 20 prosent av erstatningene på sau i 2009.

Videre står det at ”.. lav terskel for å ta ut hannbjørner som har gjort skade eller utgjør et skadepotensial.”  Sitat slutt. Dette betyr f.eks. at det skal gis skadefellingstillatelser på bjørn i viktige beiteområder før skade er skjedd, herunder vårjakt på sporsnø, bruk av STATENS NATUROPPSYN, betalte jaktlag og videre. Lisensjakten må utvikles, utnyttes og målrettes mest mulig.
Sporsnø høsten 2009 resulterte i felling av 9 bjørner på lisens (av totalt 18 felte bjørner). Dette vil med stor sannsynlighet ha effekt på reduserte tap i 2010. 

Så står det at ”.. lav terskel for å felle ulv som har gjort skade eller representerer et skadepotensial utenfor ulvesonen”. Sitat slutt. Jeg mener hånderingen av ulveflokken i Rendalen (Osdalsflokken) og Galventispa i 2009 ikke er et godt eksempel på en balansert måloppnåelse.

Ulv som gis vern må være myndighetenes ansvar i forhold til konflikt med beitedriften.
Det må gis fellingstillatelser til lisensjakt og aktiv felling v/STATENS NATUROPPSYN og jaktlag.

Videre står det at  ”Effektivisere skadefelling av rovvilt. Det offentliges praktiske og økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres, med sikte på at andelen vellykkede skadefellingsforsøk skal øke.” Sitat slutt. Om dette vil jeg si at skadefellingstillatelser har som formål at skadedyr skal felles. Dette er en forutsetning for at målet om næringsdrift og beitebruk skal nås.

Saksbehandlingstiden er blitt imponerende kort, men det må gis rammer i tid og rom som i større grad sannsynliggjør felling.

Felling på barmark er imidlertid lite effektivt og har begrenset verdi som tapsreduserende tiltak.
Det er derfor nødvendig at det offentlige tar ansvar for å supplere ordinær kvotejakt og lisensjakt, slik at rovviltnemndenes vurdering av nødvendige uttak blir realisert. 

Til slutt vil jeg nevne det punktet i Soria Moria II som lyder: ”.. sikre nødvendig bistand og veiledning fra STATENS NATUROPPSYN til skadefellingsforsøk i regi av kommunale fellingslag.
… økonomisk kompensasjon fra dag en.” Sitat slutt. Det må ikke være dyreeiers ansvar alene å sørge for gjennomføring av skadefelling. Det er positivt at kapasiteten hos STATENS NATUROPPSYN er styrket og at kompensasjon for deltakere i fellingslag er sikret kompensasjon fra dag en, fra og med 2010.

Konfliktpunkter
To viktige konfliktpunkter er erstatninger og bestandsdata. Det står at ”Endre erstatningsordningen for husdyr med sikte på at faktisk tap skal erstattes”. Sitat slutt.. Erstatning for tap pga rovvilt er lovfestet og ikke til diskusjon. Gapet mellom omsøkt og faktisk erstattet tap er en utfordring. Ca 60 prosent av omsøkt sau og 20-30 prosent av omsøkt rein erstattes. Dette er en vedvarende kilde til misnøye og gjensidig mistillit. Derfor er det en viktig oppfølging at Miljøverndepartementet nå nedsetter et ekspertutvalg som skal gå gjennom erstatningsordningen og komme med forslag til endringer.

Soria Moria II om bestandsregistrering - styrket overvåking og lokal deltakelse
Offisielle bestandstall som avviker for mye fra lokal opplevelse av situasjonen bidrar selvsagt til mistillit og konflikt.

Det oppleves svært negativt når troverdige vitner lokalt ikke blir trodd, både for den enkelte og i lokalbefolkningen. Dette har dessverre vært et omkved i alt for lang tid.
Jeg tror det vil virke konfliktdempende når Direktoratet for naturforvaltning nå følger opp og legger til rette for økt mulighet for reell lokal deltakelse i registreringsarbeidet. 

Jeg vil nevne:

• Utredning av beregning av antall ynglinger av bjørn og ny vurdering av bestandsmål.
• Beregningsmodell for bjørn og samarbeid med Sverige om grenseulv.

Det er viktig å komme fram til en bedre målestokk for estimering av bjørnebestanden og enighet med Sverige om ulvetelling på grensen.

Ulvesonen
Ulvesonen ligger fast i henhold til stortingsforliket i 2004. Dette betyr også at områdene utenfor ulvesonen ligger fast.

Det skal være forutsigbarhet i forhold til forvaltningen av ulv utenfor sonen.

Galventispa vakte harme og frustrasjon i 2009, med god grunn. Slike episoder tjener verken vernehensynet og beitebruken eller politikken og forvaltningen.

Rovvilt og næringsdrift
Rovvilt er for mange sterkt begrensende for næringsdrift basert på utmarksbeite. Derfor har Regjeringen satset sterkt på å sette av midler til Forebyggende og konfliktdempende midler (75,5 millioner kroner i 2010).

Dette skal, sammen med forutsigbar rovviltforvaltning, bidra til å kompensere begrensningene som mange opplever.

Dette er i tråd med stortingsbehandlingen (2004) der det er nedfelt at storsamfunnet skal ”stå for avbøtende tiltak for å minske rovvilttap og motvirke frykten mange føler overfor noen av rovviltartene”.

Differensiert forvaltning
Dere rovviltnemndene har i ulik grad lagt opp til en differensiert forvaltning, i tråd med prinsippet nedfelt i rovviltforskriften. Dette er et prinsipp som skal bidra til forutsigbarhet for både rovviltvern og forsvarlig beitebruk.
 
I prioriterte yngleområder og viktige leveområder for rovviltet er det nødvendig å innrette seg på tunge forebyggende tiltak som; mer eller mindre hjemmebeite, ulike løsninger med rovviltsikre gjerder og som en siste utvei – omlegging av driften.
Dette må balanseres mot forutsigbarhet for næringsdrift basert på beite i andre områder. Jeg mener rovvilttap utenfor prioriterte rovviltområder er en av de største utfordringene i dag.

Levedyktig næringsdrift
Jeg vil gi en belæring innenfor mitt fag. Levedyktig næringsdrift basert på beite innebærer at en del forutsetninger må være oppfylt: 

• langsiktighet og forutsigbarhet
• rammebetingelser som motiverer for langsiktige investeringer
• banken må ha tro på at investeringen er fornuftig
• ok økonomi
• utsikter til å kunne levere høykvalitet produkter (lammekjøtt)
• god dyrevelferd
• utsikter til forsvarlig arbeidssituasjon for eier/familie
• utsikter til videre drift ved generasjonsskifte

Det er relativt enkelt å løse en akuttsituasjon med forebyggende tiltak fra år til år forutsatt at det finnes budsjettmidler.

Dette er nødvendige tiltak, men fyller oftest ikke forutsetningene for levedyktighet.
En opplevelse av store rovvilttap eller utrygghet for store tap motiverer ikke for investeringer og generasjonsskifte.

(Jeg viser her til diagrammer over tapsutvikling regionalt og lokalt.)
 
 Det er mer krevende å fylle forutsetningene for levedyktig næringsdrift (jf. over).
Men det er disse forutsetningene som må fylles for å lykkes med målsettingen om beitebruk.

Soria Moria II-punktene om rovvilt er en klar beskjed fra Regjeringen om at utviklingen og status pr. i dag ikke er akseptabel og at forvaltningen må justeres slik at ubalansen i måloppnåelse mellom rovvilt og beitebruk rettes opp. 

Levedyktig reindrift
Rein er særlig utsatt for rovvilt da det går på utmarksbeite hele året, således gir rovvilt utfordringer for hele reindriftsnæringen.  Det er videre en kjensgjerning at dyr i dårlig kondisjon er mer utsatt for tap generelt, og til rovvilt i særdeleshet.

Det er derfor bemerkelsesverdig at det er i sør-områdene - hvor dyretallet er tilpasset beitegrunnlaget og dyrene er i godt hold, at man finner de største tapene! Når enkelte reineiere opplever at store deler av årets produksjon av kalver går tapt til rovvilt sier det seg selv at levedyktig reindrift ikke er mulig. Vi har gjennom folkeretten et særskilt ansvar for å bevare det materielle grunnlaget for sørsamiske reindrift, dette gjelder også å beskytte næringen mot uforsvarlig store tap.

Det beste og mest effektive tiltaket for å redusere tap i reindriften er å skille rein og rovvilt, særlig i de periodene reinen er mest sårbar. Dette gjelder senvinter og på kalvingsland. Det er derfor særlig viktig at rovviltnemndene tar hensyn til disse områdene når det utarbeides forvaltningsplaner i de ulike regionene. Reindriftens arealbrukskart er et viktig redskap i så måte, og revisjon av disset er en prioritert oppgave for reindriftsmyndighetene.

Videre er det viktigste forebyggende tiltaket for reindriften å gjennomføre uttak av rovvilt før de mest sårbare periodene begynner. Og da selvsagt i de områdene hvor næringen erfaringsmessig har hatt store rovvilttap.

Rovviltnemndene
Det er et krevende oppdrag som er lagt på dere i rovviltnemndene.

Dere gjør fornuftige vurderinger og prioriteringer i bruk av midler til forebyggende tiltak, fordeling og målretting av kvoter, lisenser og skadefellingstillatelser.

Det er krevende å balansere mange hensyn for å nå de regionale bestandsmålene og samtidig legge til rette for levedyktig beitebasert næringsdrift.

Måloppnåelsen er imidlertid ikke balansert pr. i dag (jf. tapssituasjonen).

Det forutsettes at rovviltnemndenes handlingsrom for å oppnå bedre balansert forvaltning økes som følge av Soria Moria II.

Nasjonalt beiteprosjekt
Formålet med dette er bedre sauehold med mindre tap på beite. Det er over Jordbruksavtalen satt av 5,5 millioner kroner i 2009 og 6,5 millioner kroner i 2010. En partssammensatt arbeidsgruppe anbefaler videreføring i 2011. Det er gitt ca 4 millioner kroner til støtte kjøp av radiobjeller, ca 1 millioner kroner til tiltak mot flått og alveld i Møre og Romsdal. Det er også gitt ca 1 millioner kroner til planlegging, organisering av beitebruken (i fylkene Hedmark, Oppland, Troms).

Utfordringer til rovviltnemndene
Jeg vil utfordre dere på følgende:

• Forvaltningsplaner som pålitelig grunnlag for langsiktige investeringer –
  Levedyktig næringsdrift
• Differensiert forvaltning
• Forutsigbarhet for levedyktig næringsdrift.

Takk for oppmerksomheten!