Historisk arkiv

Sandnessjøen

Tale: Nordnorsk landbruksutstilling, Horva 2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Statssekretær Ola T. Heggem

Sandnessjøen

Kjære alle sammen

Takk for invitasjonen til å åpne denne tradisjonsrike landbruksutstillingen. Horva er en av landets største utstillinger i sitt slag. Det som imponerer er bredden og hvordan dere (arrangøren) har greid å få fram de historiske utviklingslinjene i det nordnorske landbruket. 

Her kombineres gamle landbruksmaskiner med ny teknologi, og vi får se moderne husdyrbruk sammen med nyskaping i grønne bygdenæringer.

Stubbebryteren her på utstillingen er med og gir denne historiske forankringen. Stubbebryteren kan tolkes som selve symbolet på det å brøyte seg rydning og skape livsvilkår og bosetting her i landsdelen.

Eller som Åge Hovengen skriver; - stubbebryteren markerte ei ny tid innen sjølbergingen og er et minne over Storsliterne i samfunnet.

Jeg synes også at det er spesielt fint at dere legger vekt på å skape en familievennlig utstilling, og ikke bare en fagmesse for utøvere av bondeyrket og andre spesielt interesserte. 

Og det er flott at utstillingen er opptatt av dyr (jeg har selv vært norgesmester i kudømming 2 ganger, i Hemsedal i -67 og i Seljord på Dyrsku’n i -68). Det er viktig at det er dyr på slike utstillinger, fordi dyr skaper kontakt med barn og dermed planter interesse for landbruket videre. Ikke minst viser det også hvor viktig husdyrbruk og mjølkeproduksjon er i det nordnorske landbruket.

Selv på landsbygda er det viktig å informere om landbruket fordi mange ikke lenger vet hva landbruket faktisk er og hva det betyr for utvikling av norske lokalsamfunn og regioner. 

Verdien av den informasjonen som denne ustillingen formidler, er derfor av betydelig verdi for å styrke omdømmet og legitimiteten til landbruket.

Stortingsmdeldingen:

Vi står nå midt oppe i arbeidet med ei ny melding og mat- og landbrukspolitikken. Selv om Norge er et av verdens vanskeligste og dyreste land å produsere mat i, vil jeg understreke at målsettingen om landbruk over hele landet, ligger fast.

Jeg mener det vil være direkte uansvarlig om Norge skulle trappe ned sin matforsyningspolitikk. Det produseres altfor lite mat i verden i dag. En milliard mennesker mangler mat. Jeg vil si det så sterkt at verden står overfor en alvorlig matkrise. Dersom vi i økende grad skulle satse på å importere maten, ville vi ta den fra de som allerede lever på et kritisk minimum. 

Jeg vil stille spørsmålet: Hva slags internasjonal solidaritet er det? Jeg mener derfor at matsuverenitet er stikkordet; - hvert land må ha styringen over egen matproduksjon!

Da må vi ha en landbrukspolitikk som opprettholder sjølforsyningsgraden og kulturlandskapet, slik at folk vil bo på bygda. Forsvinner kulturlandskapet, vil ikke folk bo der, heller ikke matprodusentene.

Men det betyr ikke at det er mulig å opprettholde alle typer produksjoner i alle deler av landet. Strukturen i landbruket er ikke statisk og gitt en gang for alle. Mitt hovedsignal på nåværende tidspunkt er derfor at vi vil bruke landbrukets ressurser slik at vi opprettholder sjøforsyningsgraden og kulturlandskapet og dermed grunnlaget for verdiskaping og bosetting i alle deler av landet. 

Mitt hovedinntrykk er at landbrukspolitikken virker bra her på Helgelandskysten, og at det er optimisme å spore i næringa, med betydelige investeringer bl.a. i mjølkeproduksjon, men at det også er utfordringer med lønnsomhet og rekruttering.

Et viktig perspektiv i meldingen er derfor at vi vil ha en så effektiv matproduksjon som mulig, men på norske premisser. Vi må ikke rote oss inn i en forestilling om vi kan drive landbruk i Norge som i Danmark eller de best arronderte EU-landene. I stedet må vi utnytte de ressursene vi har på en bedre måte.

Det er hvordan vi skal anvende disse ressursene som blir viktig framover. Jeg er derfor glad for alle de konstruktive innspill vi har mottatt til arbeidet med stortingsmeldingen. Vi har fått rundt 250 skriftlige innspill til meldingen, blant annet fra fylkeskommuner og fra fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark. Videre fra Nord-norsk landbruksråd, som omfatter landbrukets organisasjoner i de tre nordligste fylker.

Og jeg er helt enig i at det arktiske landbruket er en av hjørnesteinene i en bærekraftig Nordområdepolitikk. Landbruk, inkludert reindrift viser fram et landbruk som bruker sine naturressurser for å legge til rette for bosetting og næringsvirksomhet i hele landet. Det er med og bygger et omdømme om et landbruk med høg kompetanse på det å leve og virke i arktiske områder.

Mye av potensialet her i nord ligger i dyrkingsreserven i myr. Protestene er mange mot forslaget om å frede all myr som har mer enn 30 cm lag med torv. Det jeg kan love er at vi skal gå grundig gjennom høringsuttalelsene slik at den endelige beslutning blir grundig balansert opp mot klimahensyn og tatt på et så godt faglig grunnlag som mulig.

Trekk ved nordnorsk landbruk:

Det er ingen tvil om at samspillet mellom samisk og norsk kultur sammen med fiskeri, landbruk og reindrift fortsatt skaper levende bygder og er selve garantisten for spredt bosetting og et kulturlandskap i hele landsdelen. 

Det er derfor viktig for meg å understreke at en bærekraftig og klimarobust primærproduksjon er selve grunnlaget for videreføring og videreutvikling av den landbruksbaserte foredlingsindustrien og tilleggsnæringer i landsdelen. 

Ikke minst er primærproduksjonen avgjørende viktig for vedlikehold av kulturlandskapet, for å sikre nødvendig infrastruktur og for å opprettholde bosetting og levende bygdesamfunn.  

I tillegg utgjør primærproduksjonen selve hjørnesteinsbedriftene i det grønne, bygdebaserte reiselivet, for småskala matproduksjon, Inn på tunet og andre tilleggsnæringer som bygger på bonden og bygdenes ressurser.

Utfordringer:

Utfordringen for all matproduksjon i landsdelen er at det er langt til befolkningsrike og betalingsdyktige markeder både nasjonalt og internasjonalt. 

Fiskeriene og havbruket har løst dette gjennom sin organisering og gjennom de mulighetene som store kvantum gir i forhold til en effektiv logistikk. 

Utfordringen for landbruket er små kvantum fra den enkelte leverandør, lange avstander internt og til markedet og profilering av kvalitetene som det arktiske landbruket kan tilby. 

Dersom potensialet for å ta ut høyere pris i nisjemarkeder skal kunne utnyttes, er det behov for å bygge opp produksjon, etterspørsel og moderne logistikkløsninger innefor de virkemidler som står til rådighet.

Muligheter:

For å videreutvikle lønnsomme bygdenæringer vil jeg peke på en rekke konkurransefortrinn vi kan bygge videre på:

All matproduksjon her i landsdelen skjer i et kaldt klima og i et miljø som er reint. Nord-Norge har også uutforskede genetiske ressurser i form av planter som kan ha helsefremmende virkning eller inneholde stoffer av interesse for annen næringsvirksomhet.

For eksempel kan det være av interesse å se nærmere på om landbaserte planter og mikrober kan utforskes med sikte på økt verdiskapning innen arktisk landbruk. 

Nord-Norge produserer trygg, sunn og velsmakende mat. Lange lyse dager og lave temperaturer påvirker smak og gir økt innhold av gunstige ernæringsstoffer i bær, potet og grønnsaker og husdyrprodukter. 

  • For eksempel vet vi fra Nofima at grønnsaker, frukt og bær utvikler mye sukker og aroma. 
  • Gulrot fra polare strøk gir en søt, sprø, lys, spiss og fruktig gulrot, kanskje verdens beste. 
  • Lam i Norge har smak av beite, og preget av salt sjø på kystbeitende dyr er forskjellig fra høyfjellsbeite, noe som gir identitet til produktkvaliteten, f.eks. hos for eksempel merkevarene Lofotenlam og Varangerlam.

Jeg mener den arktiske kvaliteten representerer en konkurransestrategi for nisjemarkeder, som er egnet til å skape konkurransekraft både i primærproduksjon og i små og mellomstore bedrifter, fordi den arktiske kvaliteten er basert på unike, regionale fortrinn. 

Strategien videre må derfor konkretisere hvordan vi skal bringe disse fortrinn fra mulighet fram til verdiskaping. 

Verdiskapingen øker når vi kombinerer lokal mat og matkultur med utviklingen av Helgelandskysten som turistmål. Koblingen mellom lokal mat og reiseliv skjer nå i økende grad over hele Europa. 

I de to siste årene har vi presentert bl.a. Mat fra Lofoten, Lofotlam og andre produkter fra landsdelen under det som kalles verdens største forbrukermesse for mat, det vil si den grønne uke i Berlin (Grüne Woche). Vi har etablert et nært samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen og Nordnorsk landbruksråd i dette arbeidet. Vi arbeider nå med å få med bedrifter fra Helgelandskysten. 

I dette arbeidet vil vi konkretisere og markedsføre det som kjennetegner innovative bygdesamfunn og hvordan landbruket i nord kan tilpasse seg nye internasjonale rammevilkår.

Vi må vise fram hva vi er gode på. Vi må derfor systematisk identifisere, dokumentere og bygge ut de komparative fortrinnene vi har i lokal matproduksjon blant annet gjennom forskning og utviklingsarbeid. Vi må presentere våre fortrinn i markedsføringen, slik vi nå gjør med Mat fra Lofoten. Dette krever både utvikling av ny kunnskap og videreutvikling av nettverk og det krever stimulans av entreprenørkulturen som ligger i verdikjeden. 

Men for å få til dette, må vi tilpasse virkemidlene. Jeg er helt enig i innspillet fra Nordland Fylkeskommune når de sier:

  • Landbruksforetak i Nordland har i liten grad har vært i stand til å benytte seg av de nasjonale verdiskapingsprogrammene. En hovedårsak til dette er at strukturen i Nordland i liten grad er tilpasset den tradisjonelle klyngetenkingen som er fremtredende i de nasjonale verdiskapingsprogrammene.

Min kommentar til dette er at virkemidlene må nå bonden og brukerne og skal ikke presses inn i teorier og organisasjonsformer som er tilpasset et helt annet ressursgrunnlag enn det vi har i distrikts - Norge. Virkemidlene på tilpasses bonden og landbruket og bidra til å utvikle lønnsomme bygdenæringer nedenfra, med utgangspunkt i bonden og brukets ressurser, og med tilgang på ekstern kompetanse og i samarbeid med andre. 

Jeg er sikker på at vi skal få dette til gjnnom eksisterende og nye rammebetingelser for landbruket i nord.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med en strålende utstilling.