Tale: Regjeringens satsing på Inn på tunet

Kjære forsamling!

Det er med stor glede jeg deltar her i dag, på den første fellessamlingen for deltagerkommunene i Inn på tunet-løftet.

Dette skal være en dag for informasjon, inspirasjon og nettverksbygging står det i programmet.  Forsamlingen selv skal være aktive deltagere gjennom gruppearbeid og mingling.

Jeg er sikkert på at dette blir en livlig og givende dag for dere. Og takk til Innovasjon Norge som sammen med Fylkesmennene har planlagt dagen. 

I dag blir det i høy grad innsatsen fra dere selv  som blir avgjørende for utbyttet og læringseffekten.

I denne regjeringsperioden har vi intensivert vår innsats for Inn på tunet. Det er drevet merkevarebygging  - for å si det sånn  - vi vil at Inn på tunet  skal være synlig og markedsført som et tilbud med gode effekter og stor aktualitet for utvikling av offentlige tjenestetilbud. Jeg føler at vi lykkes i flere og flere sammenhenger og departementer.

Vi gjør mange løft:
Gjennom Inn på tunet-løftet har vi fått til en spennende mobilisering i mange av landets kommuner.  Det var ikke med liten stolthet våre to ministre konstaterte at hele 137 kommuner  meldte seg som prosjektsøkere. Her hadde vi tydeligvis truffet en streng som ga gjenklang.

I tillegg til selve Inn på tunet-løftet vil skape et løft gjennom arbeidet med en ny St. melding for landbruks-og matpolitikken  og ikke minst gjennom  arbeidet med en Nasjonal strategi for Inn på tunet .

IPT-løftet er en nasjonal satsing med todelt formål :

1. det er en konkret 3-årig satsing rettet mot kommunene – der utvalgte kommuner skal gjennomføre et tverrsektorielt løft for arbeidet lokalt i egen kommune 
2. et nasjonalt politisk løft for å styrke lokale, regionale og nasjonale aktørers samarbeid om Inn på tunet

Det forelå altså hele 106 søknader fra 137 kommuner.  Vi har 18 millioner kr. til fordeling over 3 år. Kommunene har søkt om 29 mill. kr bare for 2010.
 
Vi er imponert over kommunenes interesse og gode søknader.

Vår tilnærming er selvfølgelig at dette også gir spennende og meningsfylte arbeidsplasser i tilknytning til landbruket – flere bein å stå på gårdsbrukene – og selvfølgelig at dette er gode, alternative tjenestetilbud.

Regjeringen har bestemt å igangsette arbeidet med ny St.melding. Vi i politisk ledelse har reist rundt på regionale samråd , avholdt innspillsmøter på utvalgte temaer og invitert hele næringa til aktiv medvirkning. 

Det er behov for mange bein å stå på i landbruket. Dette er ikke noe nytt. I meldingsarbeidet må vi se på potensialet for vekst innenfor vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser. Kan vi gjøre noen grep for å legge bedre til rette for satsing her?

Inn på tunet er en spennende vekstnæring i denne sammenheng.

Det er nå om lag 850 gårdsbruk som tilbyr Inn på tunet- tjenester, og det er stor interesse for å starte opp slike tilbud rundt i hele landet. En tilsvarende registrering i 2007 viste 650 tilbydere. Dette indikerer en betydelig vekst i næringa.

Inn på tunet skal være en del av det mangfold vi ønsker å stimulere til for å utvikle livskraftige lokalsamfunn der det skapes nye næringer, der folk trives og spesielt kvinner og barn og ungdom finner en utfordrende og attraktiv framtid.

I regjeringsplattformen vår Soria Moria II er Inn på tunet nevnt spesielt - som et område det skal stimuleres til å utvikle innenfor tjenesteproduksjon knyttet til landbruket.

Vi har hatt fokus på at tjenestene må utvikles i et samspill med markedet. Det spesielle her er at det er det offentlige som utgjør den største kjøpergruppen. Og Inn på tunet må konkurrere på kostnadseffektivitet, kvalitet og konkurranseevne i mange kommuner.

Den nasjonale handlingsplanen for Inn på tunet som kom i september 2007, har vært et svært viktig redskap for synliggjøring og prioritering av oppgaver i utviklingsarbeidet.

Handlingsplanen har bidratt til å sikre gode offentlige tilbud gjennom kvalitetssikra Inn på tunet tjenester, økt kunnskapsproduksjon gjennom forskning, nettverk, samarbeid og kompetanseheving.

LMD tar nå initiativet til en nasjonal strategi  for Inn på tunet. Inn på tunet er samhandling på tvers av fagprofesjoner og kulturer, og skal vi komme videre med dette arbeidet må det på plass en tverrdepartemental og sentral forankring av Inn på tunet.

Dette gjelder i første rekke de involverte departementene, men også i sentrale bruker- og interesseorganisasjoner, landbrukets næringsorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og hos andre samarbeidspartnere.  Dette krever en bred prosess og en klar ambisjon om å løfte Inn på tunet ytterligere.  En nasjonal strategi for felles politikkutforming  og samarbeid med andre departement  skal handle om:

• innovasjon i tjenester
• kvalitetssikring
• forskning og utvikling 
• kompetanse og utdanning 
• organisering - roller og ansvar 
• nordisk og internasjonalt samarbeid

Det legges opp til en bred involvering og prosess.

Jeg nevnte at KRD er med i Inn på tunet-løftet. Jeg vil gjerne understreke viktigheten av samarbeidet med KRD og den relevans Inn på tunet-løftet har i distrikt-og regionalpolitisk sammenheng.

Distrikts-og regionalmeldinga St.meld.25 Lokal vekstkraft og framtidstru vektlegger nettopp dette: Å sette i gang positive utviklingsprosesser i bygdene og støtte opp om lokal utviklingskraft. Tenke nytt og tørre nytt! 

• Styrke lokal vekstkraft i kommunene 
• Styrke kommunenes samfunnsutviklerrolle 
• Styrke kommunenes rolle som førstelinje for næringsutvikling.

Forskning og utvikling er grunnlaget for innovasjon og kvalitetssikring
Rapporten ”Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for Inn på tunet ”er kom i 2008 og gir en god status for de mange aktivitets-og kunnskapsområdene i Inn på tunet - samt en sammenstilling av framtidig behov for dokumentasjon og forskning. 

Det er bevilget 12,6 mill kr over tre år til forskning. Aktuelle forskningsprosjekter som er igangsatt er  bl.a prosjektene:

• Grønne tiltak for mennesker som er ute av arbeidslivet; effekter på helse og arbeidsdeltakelse, skal blant annet dokumentere brukernes preferanser og behov. UMB, Universitet i Wageningen i Nederland, repr for landbruket og NAV.
• Fremme psykisk helse ved hjelp av recovery/bedrings-orientert grønn omsorg-tjenester. Identifikasjon av kritiske faktorer i rehabiliterings-prosessen. Høgskolen i Hedmark, Helsinki University, Sveitsiske Pädagogosche hochschule (Zürich) og Universitetet i Stockholm.

Viktige temaer å se nærmere på:

• effekten av tjenestene
• organisasjonsformer og nettverk
• roller og samhandling
• forretningsmodeller

Internasjonalt er det også stor interesse for forskning på bygdeutvikling/ lokalsamfunnsutvikling og grønne tjenester – eller det som kalles Green Care eller Social farming.

I juni i år ble det lansert et nasjonalt kvalitetsikringssystem for Inn på tunet. Dette var en viktig milepæl.

Det er Norges Bondelag som har utviklet kvalitetssikringsverktøyet i samarbeid med sentrale aktører. Verktøyet skal eies og driftes av KSL Matmerk . Dette innebærer bl.a. revisjon og at gårdene blir lagt i en database hos KSLMatmerk, hvor kjøpere av tjenestene kan se om gårdene har gjennomført egenkontroll.

Landbrukets kvalitetssikring skal dekke generelle og spesielle HMS- krav, aktivitetsinnhold og absolutte krav og minstestandardkrav til tilbyder.

Inn på tunet er type tjenester  med svært mange  aktører og også fallgruber.

Vi må holde sterkt fokus på brukerne av tjenestene og at dette ofte er rettighetsbaserte tjenester.

På kjøpersiden- det vil ofte si det offentlige gjennom kommuner og stat - må det også arbeides aktivt med egen bestillerkompetanse.

Kunnskapsdepartementet har f.eks nylig kommet med et rundskriv om alternative opplæringsarenaer . Landbruks-og matdepartementet er glad for denne type rundskriv med avklaringer ift lovverk og praksis - i dette tilfelle Opplæringsloven. 

I framtida må være en tett dialog med fagmyndigheter på alle sektorområder for å få til kvalitet på tilbudene.

Inn på tunet har etter hvert fått god tradisjon for å bygge nettverk, lære av hverandre og ikke minst øke kompetansen gjennom forskning og utdanning.

Inn på tunet-løftet har skapt en fantastisk mobilisering og interesse ute. Det er skapt forventninger om resultater. Jeg tror det er viktig å se at forankringsarbeidet trenger tid – og det vil kunne komme tilbakeslag i prosjektene som igjen avløses av ny læring og nye muligheter. 

Idealisme og dugnadsånd som har preget deler av Inn på tunet - har funnet nye veger og nye former.

Vi ser et kunnskapsbaserte og innovative tjenestetilbud i utvikling - med målrettet fokus på kvalitet, profesjonalitet, standardisering og skreddersøm !

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk er levende opptatt av Inn på tunet og skulle gjerne vært her selv i dag.

Som en del av vårt profileringsarbeid for Inn på tunet, har vi satt sammen en video fra bl.a lanseringen av Inn på tunet-løftet  9.februar i år i Oslo og et innslag fra  Sand gård i Enebakk.

La denne videoen være en hilsen fra ministeren til forsamlingen.

Lykke til med resten av dagen  - og takk for meg.