Tale: Det norske matmarkedet i 2020, et mangfold av norsk mat?

Takk for invitasjonen. Takk for å få anledning til å snakke om noe så interessant og spennende som utviklingen av matmarkedet.

Vi har en ambisiøs målsetting om at matproduksjonen i 2020 skal være opp mot 20 prosent nisjeprodukter og småskalaprodukter. Jeg er helt sikker på at hovedtyngden på matmarkedet vil være volumproduksjon fram mot 2020. Hvordan vil volumproduksjonen utvikle seg? I retning av mer spesialisert matproduksjon, eller vil det utvikle seg i retning av å fange opp ønsket om mer matmangfold? Vil de store kjedene tilby flere egne merkevarer eller større prosent nisjeprodukter?

Hvordan vil det norske matmarkedet se ut i 2020? Det er vanskelig å spå spesielt om framtiden. Jeg tror med sikkerhet at det vil være noe annerledes enn i dag. Det er også åpenbart at det er mange aktører og mange ulike interesser som påvirker utviklingen. Forbrukere, media, butikkjedene, matprodusentene, forskere, politikere og myndighetene, for å nevne de viktigste. Hver og en av oss er med på å bidra gjennom ulike roller idette.

Politikken påvirker! Det er ti år siden forrige melding på om landbruks- og matpolitikken, Stortingsmelding 19. Jeg vil påstå at den har vært med på å utvikle det matmarkedet vi har i dag. Uten en landbrukspolitikk som er tydelig på å sikre tollvernet og jordbruksavtaler som bidrar til inntektsutvikling i jordbruket, ville importandelen vært enda større enn i dag. Den norske modellen har vært utslagsgivende på å utvikle landbruks- og matpolitikken og vil fortsatt være det framover.

I tillegg er det verdt å merke seg at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er et resultat av Stortingsmelding 19, og som et resultat av denne satsingen har vi fått et større mangfold av norske matspesialiteter og flere markedskanaler for slike produkter.

Matfestivaler som Trøndersk matfestival, inkludert mange av de som deltar her, har helt sikkert nytt godt av programmet.

En helhetlig gjennomgang av landbruks- og matpolitikken
Den nye meldingen til Stortinget påvirker matmarkedet i 2020. Nå er det behov for en helhetlig gjennomgang av landbruks- og matpolitikken. Stikkord er globale utfordringene knyttet til mangel på mat, behovet for økt matproduksjon, økt handel med mat og klima- og miljøspørsmålene. Dette gir andre rammevilkår og nye utfordringer for det norske landbruket og hele verdikjeden for matproduksjon. 

Vi skal skrive en helhetlig melding til Stortinget som tar for seg bredden i mat- og landbrukspolitikken, med matsikkerhet, mattryggehet, kosthold og helse og matmangfold. Vi skal se på hele verdikjeden for mat fra bonde, via næringsmiddelindustri og handel og ut til forbruker.

Målet vil være å utvikle en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk, som gir landbruksnæringen en viktig rolle i framtidig verdiskaping i hele landet, og på den måten forsterker grunnlaget for vekst og utvikling innen bioproduksjon og foredling.

Jeg kunne sagt veldig mye om meldingsarbeidet, til dere vil jeg legge vekt på at vi er opptatt av å utvikle en politikk som fremmer lokale og regionale fortrinn. Disse må identifiseres og utvikles i et nært samarbeid mellom næringen, myndigheter, virkemiddelapparat og forskning. Gjennom samråd har vi fått forsterket inntrykket av mange ulike regionale utfordringer. men også mange ulike muligheter. Vi har en ambisjon om at meldingen skal fange opp dette.  

Matkjedeutvalget – trenger vi nye måter å sikre matmangfoldet på? 
Konkurransekraftige og bærekraftige verdikjeder er selve forutsetningen for et levedyktig landbruk framover i tid.

Vi har, parallelt med at arbeidet med ny melding til Stortinget, også nedsatt et utvalg som blant annet skal kartlegge styrkeforholdene i verdikjeden for mat, vurdere konsekvensene blant annet med tanke på forbrukernes interesser og foreslå relevante tiltak.

Utvalgets arbeid er også et bakteppe for den nye landbruksmeldingen. Det er både matpolitiske, konkurransepolitiske og forbrukerpolitiske motiver som står bak utredningen. 

Det er viktig å skille mellom konkurranseskadelig adferd som reguleres av konkurranseloven og ”unfair” eller ”urimelige forretningsmetoder” som ikke reguleres av konkurranseloven.

Vi forventer at utvalget vil bidra til å identifisere og kartlegge forretningsmetodikk som kan virke urimelig og lite hensiktsmessig. Den pågående pølsekrigen i Norge er et eksempel på kampanjer der det selges med tap. Grillpølsene selges for inntil 50 prosent av innkjøpspris.  Flere butikkeier opplever også kjedekontorenes krav om å selge med tap som vanskelig å håndtere.

Når det er sagt forventer vi ikke at utvalget vil finne mye adferd som er i strid med loven. 

Det er viktig å understreke at denne utredningen er en anledning for aktørene i verdikjeden til å bidra med økt åpent og transparens om sine systemer.

Matmangfold ved å satse på konkurransefortrinn, et landbruk som leverer kvalitetsprodukter
Helt uavhengig av konklusjonene til Matkjedeutvalget mener jeg det er viktig å satse på konkurransefortrinn og et landbruk som leverer kvalitetsprodukter til matmarkedet

Her i Trøndelag har dere meget gode forutsetninger for en slik strategi. Dette fordi regionen er så rike på ressurser. Ressurser som allerede har skapt grunnlag for stor aktivitet innenfor jordbruk, fiskeri og havbruk og næringsmiddelindustrien.

Vi må heller ikke glemme de ville matressurser utenom fiskeri og havbruk, som villaksen i sjøen og i elvene rundt Trondheimsfjorden. Her finner vi langt på vei verdens viktigste oppvekstområder for atlantisk villaks. Et annet eksempel er vilt, men en årlig avkastning på om lag 1 100 tonn kjøtt fra elgstammen vår og fra annet hjortevilt.

Trøndelag er derfor en av de største regionale leverandørene av mjølk, kjøtt, fisk, egg, fjørfe og vilt til matmangfoldet i Norge og dermed en av de største og mest betydelige matregioner her til lands. 

I Landbruks- og matdepartementet er vi opptatt av at matmangfold må bygges nedenfra; det må bygges med kunnskap og kompetanse, med samarbeid mellom bedrifter og på tvers av bransjer, enten det dreier seg om matbedrifter eller reiselivsbedrifter.

På landbasis gror det nå fram stadig flere forpliktende produsentnettverk og her har faktisk Trøndelag gått i bresjen med nettverk som Rørosmat og Den Gyldne Omvei på Inderøya. Her samarbeider en rekke mat- og reiselivsbedrifter om best mulig tilgjengelighet, kvalitet, service, markedsføring og distribusjon knyttet til mat, regional matkultur og andre opplevelser.

Trøndelag er også i ferd med å utvikle et innovasjonsmønster med utgangspunkt i videregående skoler som har matfaglige undervisningstilbud. Mære er en del av det regionale kompetansenettverket i regi av Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon, og har utviklet faglig kontakt med kompetansemiljøer på småskala matforedling i Jämtland.

I tillegg er det en rekke andre innovasjonsmiljøer som næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker innenfor det vi kaller Trøndernettet, som er den felles overbygging, og som også har mat- og naturbasert inkubatoren i Verdal som en viktig del av innovasjonsstrukturen. Også andre aktører er viktige i denne kunnskapsklyngen. Her finner vi for eksempel Norsk Senter for Bygdeforskning og Høyskolen i Nord-Trøndelag og Bioforsk Kvithamar med en viktig satsing innenfor grovfôrproduksjon.

Videre vil jeg nevne Trondheimsavdelingen til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og NTNU og SINTEF med stor aktivitet innen marin oppdrett. Høgskolen i Sør-Trøndelag har næringsmiddelteknologiutdanning og Trøndelag Forskning og Utvikling AS har en egen satsing på mat og landbruk.

Det såkalte ”Tenkeloft Trøndersk landbruk” har vært et særlig viktig initiativ fra fylkesmennene og Sparebanken Midt-Norge. Det illustrerer også noe unikt i Trøndelag: et godt samarbeid mellom det offentlige og privat sektor.

Både Innovasjon Norge og fylkesmannen har engasjert seg i småskala foredling og lokal mat. De har blant annet arbeidet med tiltak knyttet til kompetanseheving med utgangspunkt i videregående skoler og høgskoler, utvikling av nettverk gjennom kurs, seminarer og studieturer, tiltak for å stimulere matkulturen og tiltak for styrke salg, markedsføring og distribusjon. 

Jeg vil i denne sammenheng nevne de mulighetene som ligger i en aktiv bruk av våre Verdiskapingsprogram for matproduksjon og Utviklingsprogrammet Grønt Reiseliv, både når det gjelder bedriftssamarbeid og muligheter for vekst.

Fra 2011 skal vi målrette og utvikle VSP mat ytterligere. Den nye satsingen har vi kalt Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. I dette etablerer vi i tre ulike ordninger:

• Lokalmatprogrammet, som er støtte til bedrifter og nettverk  
• Tilskudd til kompetanse og regionale kompetansepunkt, blant annet de tidligere ”navene”
• Omdømmebygging

De viktigste nye grepene vi vil gjøre i Utviklingsprogrammet er å utvikle egne virkemidler til produsentsammenslutninger og etablere et tilbud om markedstjenester til lokalmatprodusenter.

Jeg har også forventninger til at etableringen av Regionale forskningsfond skal bidra til at ny kunnskap og økt kompetanse for matsektoren i Midt-Norge.

Næringsaktørene viser også vilje til å bidra aktivt, blant annet gjennom etableringen av prosjektet Grønn forskning som har som ambisjon å bidra til økt verdiskapning innenfor grønn sektor i Midt-Norge gjennom å øke brukermedvirkningen til forskning og utvikling (FoU) på feltet.

Det ligger også gode utviklingsmuligheter for bedriftene og skoleverket i å samarbeide med Norges Kokkemesteres Landsforening og organisasjonen Ungt Entreprenørskap, som departementet har samarbeidsavtaler med.

Jeg har nå nevnt en rekke viktige aktører som er av stor betydning for utvikling av matproduksjonen i Trøndelag.

Min konklusjon er derfor at dere har det meste:

• tilgang på råvarer av unik kvalitet 
• produksjonsmiljøer og bedriftsnettverk innenfor mat- og reiselivsområdet, som med støtte fra forsknings- og utviklingsmiljøer og forvaltningen utnytter fortrinn i råvarer og i matkultur.
• I tillegg har dere kommet langt med hensyn til kompetanseutvikling og samarbeid på tvers av sektorer og bransjer.

Jeg tror dette er, og fortsatt vil være, viktige elementer i utviklingen av «matfylket» Trøndelag.

Til slutt vil jeg si, at det er ikke likegyldig hvor og hvordan maten er produsert. Det er heller ingen selvfølge at vi skal klare å opprettholde og utvikle et mangfold av matbedrifter.

For å lykkes med det må vi forbrukere påvirke hvordan matvaremarkedet skal utvikle seg. Hver og en av oss kan være med på at lokale matprodusenter, de som tar vare på mattradisjoner og kulturlandskap, kan leve av dette og utvikle levedyktige bedrifter og nye spennende produkter.

Trøndersk matfestival er en flott arena der produsent treffer forbruker. Det betyr kunnskapsutveksling og det gjør både produsent og forbruker bedre rustet til å stille krav og forventinger til fremtidens matmarked.

Oi! Trøndersk Mat og Drikke gjør et glimrende arbeid som arrangør av matfestivalen og er av stor betydning når det gjelder å få fram og synliggjøre produsentene i landsdelen.  Det handler om mat med særpreg; det er mat med natur og kultur i ett.

Til lykke med nok en Trøndersk Matfestival!