Hilsningstale: Naturskadeloven 50 år

Kjære forsamling,

Takk for invitasjonen til konferansen! 

Vi lever i en tid der vi får ulike hendelser/katastrofer presentert rett inn i stua via tv-skjermen eller andre medier. Her ser vi stadig innslag om matmangel og sultkatastrofer, protester på grunn av økning i matvarepriser og i disse dager opprør i flere arabiske land for økt demokrati.

I tillegg har vi naturkatastrofer i forbindelse med jordskjelv og etterfølgende tsunamier, vulkanutbrudd og flom.

Selv om vi påvirkes av det som skjer ute, er vi heldig stilt som lever i et rolig hjørne av verden. Det er likevel slik at heller ikke vi er forskånet fra ulykker av ulike slag og omfang.

Naturkatastrofer her til lands
Som denne forsamling kjenner til har vi i vårt land opplevd flere store naturkatastrofer som har krevd menneskeliv.

Både leirskredet i Verdal i 1893 som krevde 112 menneskeliv og fjellskredene i Loen i 1905 og 1936 samt i Tafjord i 1934 som resulterte i store tap av menneskeliv og materielle verdier minner oss om at også vi har vært utsatt for store naturkatastrofer.

Statens naturskadeordning
Som en følge av disse store naturulykkene ble det fremmet flere initiativ for å få på plass en offentlig ordning for å avhjelpe følgene av naturulykker.

Selv om vi også tidligere hadde støtteordninger, var det først med naturskadeloven, morgendagens 50-årsjubilant, at erstatning for naturskader ble lovfestet som en rettighetsordning.

Store naturskadehendelser de senere årene
Av store naturskadehendelser de senere årene tenker jeg i første rekke på:

• Rissaraset (leirrras) i 1978
• Nyttårsorkanen på Nord-Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland 1. januar 1992 (her har Ola egen opplevelse som ordfører)
• Østlandsflommen i 1995.

Nyttårsorkanen og Østlandsflommen berørte et stort antall eiendommer og resulterte i store erstatningsutbetalinger fra Naturskadefondet.

Disse hendelsene viste behovet for en statlig erstatningsordning for naturskader og et apparat som sikrer en sikker og rask utbetaling til de skadelidte.

Sikring mot naturskader
Før oppgaven med å yte tilskudd til sikringstiltak mot naturskader ble overført til OED ved NVE (dette skjedde 1.1.2009)hadde Statens naturskadefond også denne oppgaven.

I de siste årene oppgaven med å yte tilskudd til sikringstiltak var en del av LMDs ansvarsområde ble det under Bondevik II-regjeringen bevilget midler til Åknes-/Tafjordprosjektet.

Dette ble fulgt opp av Stoltenberg II-regjeringen som over flere år har bevilget betydelige beløp og viser at regjeringen tar folks sikkerhet på alvor. 

Avslutning
Naturskadeloven har i dag en forholdsvis avgrenset, men etter mitt skjønn en viktig funksjon i det totale rammeverket som skal legge grunnlaget for folks trygghetsfølelse.

Den statlige naturskadeerstatningsordningen bidrar til å gjøre private eiere av grunn mv. i stand til å fortsette sin virksomhet uten at den enkeltes økonomiske situasjon blir avgjørende.

Klimascenarier gir en klar indikasjon på at vi kan vente en økning i hyppighet av alle værtyper som fører til naturhendelser.

Med dette som utgangspunkt vil statens naturskadeordning også i årene framover spille en viktig rolle for folks trygghet ved naturskader.

Lykke til med konferansen!