Kronikk: FNs internasjonale skogår

Norge er en stor skognasjon. Kanskje ikke i skogressurser sammenliknet med andre store skogland, men i engasjement. Vi har vist vei i arbeidet med skog og klima, reduksjon av avskoging i utviklingsland – og vi leder arbeidet for beskyttelse av europas skoger.

2011 er FNs internasjonale skogår. I forrige uke deltok jeg under den offisielle åpningen i FNs hovedkvarter i New York. Vi vil også markere det internasjonale skogåret her hjemme. Vi vil gjøre det skikkelig. En viktig del blir en ministerkonferanse med alle europeiske land til stede i Oslo i juni. Før og etter det vil nasjonale organisasjoner ha en rekke arrangementer som retter oppmerksomheten mot alle de goder vi henter fra skogen. Vi vil samarbeide med FNs skogforum for å markere betydningen av å satse på å redusere avskoging, eller REDD+ som det kalles.

Redusere avskoging
Norge har markert seg som en drivkraft i arbeidet for å redusere avskoging i utviklingsland. Dette er et av de mest kostnadseffektive tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Omdisponering av skogarealer til andre formål som gir kortsiktig økonomisk gevinst er en av de største utslippskilder – mer enn 17 prosent av utslippene av klimagasser kan føres tilbake til avskoging. Dette er mye mer enn utslippene fra transport og mange andre utslippskilder som vi vanligvis anser som hovedårsaken til klimaendringer. Norge har bidratt sterkt til at man oppnådde betydelig framgang i arbeidet med å få enighet om tiltak mot avskoging under klimaforhandlingene i Cancun i desember 2010. Grunnlaget er lagt. I Durban i 2011 skal vi arbeide for at dette forankres i en rettslig bindende klimaavtale. Jeg er stolt av å være medlem i en regjering som har gjort dette til en av sine hovedprioriteringer.

Rent vann
Skog er imidlertid mer enn karbon. Mer enn 1,6 milliard mennesker er direkte avhengige av det skogen gir dem av mat og andre produkter for å overleve en tøff hverdag. Om lag halvparten av verdens befolkning får rent vann som skogen i nærområdet har renset og lagret. I New York er byens vannforsyning sikret i en avtale mellom myndighetene og skogeierne i nedslagsområdet. Et prakteksempel på hvordan skogen bidrar til velferd for befolkningen.

Biologisk mangfold
Skogen er dessuten et reservoar for biologisk mangfold – arter som økosystemene og menneskeheten er avhengig av. I Nagoya ble det i 2010 tatt viktige beslutninger i partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold. Det er grunnleggende viktig å sikre det biologiske mangfoldet, men det vil bli umulig å oppnå uten at vi også løser klimautfordringen som er den største trusselen mot alt liv.

Energikilden
I Norge tenker mange på olje, gass og vannkraft når vi snakker om energi. I andre deler av verden er det skogen som er energikilden. Milliarder av mennesker er avhengig av trevirke for å få et varmt måltid om dagen. Underernæring er en global utfordring. Uten den energien trevirket bidrar vil antallet underernærte øke. Bioenergi er ikke luksus for hoveddelen av jordens befolkning. Det er energikilden. Det vil fortsette å være det i tiår framover. I utviklingen av klimavennlig energibruk må bioenergi fra skogen inngå som en sentral del. Kvinner i flere områder i den tredje verden bruker store deler av dagen for å samle ved til dette ene varme måltidet. Vår oppgave er å gjøre deres hverdag lettere. Vi kan bare delvis løse det ved å tilby andre energikilder. Hovedoppgaven vil fortsatt være å bidra til bærekraftig skogforvaltning slik at energien kan finnes i nærområdet og utnyttes på en bærekraftig måte.

"Den grønne løgn"
For litt over hundre år siden var Norge i samme situasjon som mange utviklingsland er i dag. Skogen var utarmet. Skogen var ikke drevet bærekraftig. Ressursene var begrenset - eller degradert som vi ofte kaller det i klimaforhandlingene.

Rundt forrige århundreskiftet kom noen kloke mennesker med klare advarsler og råd; Norge kan ikke fortsette å misbruke ressursene. De kalte det "den grønne løgn". Det så ut som om alt var ganske vel, men de visste at skogen var utarmet og lite produktiv. De foreslo tiltak.

Rundt 1920 ble landskogtakseringen opprettet. Vi var et av de første land i verden med en slik kartlegging av skogressursene. Vi fikk oversikt over hvordan ressurssituasjonen egentlig var. Skogforskningen ble etablert og styrket. Den nasjonale skogmyndighet ble styrket og skoglovgivning ble vedtatt. Alt skjedde på relativt kort tid, men det tok lang tid å få orden på ressursforvaltningen. Vi nyter godt av de kloke beslutningene som ble gjort på denne tiden. Vi har i dag mer enn dobbelt så mye tømmer i skogene som den gang. Vi har mer gammelskog og leveområder for truede og sårbare arter enn den gang. Landskogtakseringen og den nyere naturindeksen forteller oss at tilstanden i norske skoger er stadig forbedret. Vi kan nytte skogen mye mer enn vi gjør uten at det reduserer miljøverdiene. Produktene kan vi bruke til å erstatte fossil energi og materialer som er mindre miljøvennlig enn trevirke. Det skal vi gjøre. Det er regjeringens mål.

Beskytte de europeiske skogene
Skogen kan bidra til å redusere klimautslipp. Samtidig er skogen svært sårbar for konsekvensene av et varmere klima. Insektskader, brann og andre skader vil øke i et varmere klima. Vi kan ikke stoppe dette alene. Vi kan ikke beskytte skogen mot slike trusler alene. Norge leder nå et europeisk samarbeid for å beskytte de europeiske skogene. 46 land og EU er med i dette arbeidet. I juni samles ministrene fra alle europeiske land i Oslo for å vedta felles tiltak for dette samarbeidet i årene som kommer. Til nå har vi bygget dette samarbeidet på frivillige tiltak og landenes gode vilje. I juni vil vi drøfte om ikke det er på tide å gjøre dette til en europeisk skogavtale som forplikter oss mer og sikrer større engasjement fra landene i dette arbeidet. I juni vil hele Europa markere at vi satser på skogen – og de vil gjøre det i Oslo, byen i utkanten av Oslomarka. Europa kunne ikke funnet et bedre sted å ta slike viktige beslutninger for utviklingen av skogressursene i denne verdensdelen.

Bærekraftig skogbruk
I det internasjonale skogåret vil nordmenn nyte de godene skogen gir. Vi kan gjøre det fordi noen i tidligere tider har gjort kloke valg og hatt klare strategier for utviklingen av skogressursene. La oss huske det – og bruke disse erfaringene når vi samarbeider med land over hele kloden i arbeidet med å beskytte skogressursene. Det kalles bærekraftig skogbruk. Det har vist seg å være den strategien som fungerer og som gir muligheter for å hente trevirke og inntekter fra skogen, samtidig som ressursene utvikles og miljøverdiene sikres. FNs klimapanel har til og med sagt at det er den beste strategien for å sikre at skogen bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.

Jeg ønsker alle et godt år – skogens år.