Kronikk: Verden og Norge trenger mer mat

I dag, 17. oktober, markeres Verdens matvaredag. Uro på verdens matvaremarkeder, klimaendringer og økende etterspørsel etter mat danner bakteppet for markeringen av denne dagen. Det er tid for å reflektere over norsk og internasjonal matproduksjon.

Her hjemme har den regnfulle høsten i Sør-Norge skapt vanskelige innhøstingsforhold for både gras, poteter, grønnsaker og korn. I et vanlig godt kornår dyrker vi tre firedeler av matkornet vårt. I år må vi importere det aller meste. Kun 10-15 prosent av kornet holder i år matkornkvalitet.

Etter flere tiår med stabile forhold og lave priser, har de siste årene bydd på turbulente forhold på verdens børser for matråvarer med tidvis sterk økning i prisene. Det toppet seg ekstra i fjor da Russland var så rammet av tørke at landet stanset all eksport av hvete. Tørken fikk umiddelbare konsekvenser for hveteprisene, og effekten smittet raskt over på andre landbruksvarer.  FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, varsler i en ny rapport at kornmarkedene vil være sårbare også i 2011-2012.

Verdens matvaredag er derfor mer aktuell enn noen gang. Den markeres over hele verden for å belyse vår tids kanskje største utfordring: Hvordan brødfø en raskt økende befolkning i en verden med klimaendringer og stadig større knapphet på og kamp om naturressurser som jord og vann? Dette er også et tema for den store bærekraftskonferansen i Rio neste år. Tjue år etter verdens første globale konferanse om bærekraftig utvikling er det på tide å gjøre opp status. Vi er svært langt fra å nå FNs tusenårsmål nr. 1 for utvikling om å halvere andelen som lider av sult og underernæring.

Utnytte naturgitte ressurser
Også Norge har et ansvar for å bidra til global matsikkerhet gjennom egen matproduksjon. Vi kan ikke kun basere oss på import av mat fra andre land, men må utnytte våre naturgitte ressurser gjennom et aktivt landbruk i hele landet. Dette er bærebjelken i norsk landbrukspolitikk.

Fremtidens utfordringer for global matproduksjon betyr at vi må planlegge for hvordan  utnytte knappe ressurser på en mer optimal måte. Dette omfatter både produksjon og forbruk. I Norge kaster forbrukere årlig nesten 300.000 tonn spiselig mat.  Jeg oppfordrer alle til å stoppe sløsing med dyrebare matvarer, dette er i seg selv den beste markering av Verdens matvaredag.

Et nasjonalt ansvar
Som landbruks- og matminister møter jeg ofte argumentet om at Norge er tjent med økt og billigere import av matvarer framfor å satse på egen matproduksjon.  Jeg ser ikke det som et alternativ – spesielt når det er høy usikkerhet rundt global matforsyning.  Da er det tvert i mot avgjørende at ingen land spiller hasard med egen matproduksjon. Matsikkerhet i Norge avhenger av både handel med matvarer og egen produksjon. Utviklingen i de globale matvaremarkedene de siste årene gjør det likevel tydelig at det ikke er noen god løsning å gjøre seg mer avhengig av et sårbart verdensmarked. For de som rammes hardest av høye matvarepriser er dette også en usolidarisk tanke. Folketallsveksten i Norge framover tilsier økt norsk produksjon dersom for å opprettholde vår selvforsyningsgrad.

Mangel på såkorn
Den vanskelige kornhøsten i år får også konsekvenser på lenger sikt. Vi regner med en underdekning på sertifisert såkorn for neste år på 20–40 prosent. Det blir derfor behov for en betydelig import også av såkorn, i all hovedsak fra de andre nordiske landene.
I jordbruksavtalen i år ble partene enige om å etablere beredskapslager for såkorn. Det er satt av en bevilgning på 3,5 millioner kroner i budsjettet for 2012. Dette vil bli fulgt opp med ytterligere bevilgninger i årene fremover.

Økt landbruksbistand
Samtidig må Norge også bidra til å utvikle landbruket i den fattigere delen av verden.  Økte investeringer i småskala- og klimarobust landbruk er avgjørende. Nettopp derfor etablerte vi Svalbard Globale frøhvelv for å sikre det genetiske mangfold for verdens kulturplanter.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 økes støtten til klimatilpasset landbruk og matsikkerhet. Ifølge Verdensbanken er investeringer i landbruket flere ganger mer effektivt for bekjempe fattigdom enn å investere i andre sektorer.

Regjeringen vil således bidra til global matsikkerhet både ved å styrke det norske landbruket og ved å intensivere innsatsen for å utvikle landbruket i utviklingsland. Utviklingen av landbruket både nasjonalt og globalt må skje på en klima- og miljøvennlig måte.  

I løpet av de tre siste årene har jeg som landbruks- og matminister merket en sterkt økende oppmerksomhet om spørsmål knyttet til global matsikkerhet, og hvilke forpliktelser dette gir oss ved utformingen av både nasjonal landbrukspolitikk og internasjonal utviklingspolitikk. Min oppfordring er å slutte opp om både Verdens matvaredag og organisasjoner som arbeider med utvikling av landbruket nasjonalt og globalt. Matsikkerhet er en sak som virkelig trenger sin markering.