Mat går aldri av moten

Mat går aldri av moten!

Vi vil alltid trenge bønder til å produsere mat. Og vi trenger unge og entusiastiske mennesker som vil overta. Landbruk er å utnytte naturen på en bærekraftig og framtidsrettet måte. Det gir mulighet til å velge et fritt liv og bestemme over egen hverdag.

Norges Bygdeungdomslag
Jeg vil berømme Norges Bygdeungdomslag for innsatsen. Prosjektet Grønn utdanning bidrar til økt rekruttering. Man møter ungdommen på hjemmebane. Og dette er med på å heve landbrukets omdømme.

Utdanning og kompetanse
Utdanning og kompetanse er viktig, for ikke å si avgjørende, for landbruks- og matsektoren. Kompetanse er en avgjørende faktor for kvalitet, innovasjon, teknologisk utvikling og produktutvikling i disse næringene. Sammen kan vi vise ungdommen mangfoldet av valgmuligheter landbruk som levevei åpner for – og oppfordre til å velge en Grønn utdanning. 

Vi plikter å legge til rette for å produsere så mye som mulig av vår egen mat – i dag og i framtida. Ett av verdens rikeste land må vi ikke stelle seg slik at vi kjøper maten på verdensmarkedet, i konkurranse med verdens fattigste.

Ressursene i landbruket
Vi må bli bedre til å utnytte både naturressurser og de menneskelige ressurser gjennom næringsutvikling i det tradisjonelle landbruk, og næringsutvikling i tilknytting til landbruk. Vi må også bli enda dyktigere til å koble naturressurser og menneskelige ressurser. Menneskelig kompetanse og førsteklasses råvarer kan gi uforglemmelige matopplevelser. Den sikreste måten å nå disse målene er ved å skaffe seg god utdannelse inn jordbruksfag, økonomi og ledelse

Landbruket trenger inntekter og investeringer
For at det skal være attraktivt å satse på landbruket som levevei, må det gå an å leve av gården sin. Regjeringen har lagt til rette for et inntektsløft og styrket investeringsmulighetene. Regnskapstall viser +90.000 kroner per årsverk 2006–2010. Statsbudsjettet 2012 gir raskere nedskriving av driftsbygninger, ikke avkorting for BU-tilskudd, og mer leiekjøring med gårdens redskap. Velferdsordningene er styrket og distrikts- og strukturprofilen forbedret. Dette har bidratt vesentlig til at færre jordbruksbedrifter faller ut av næringa. 

Regjeringen vil ha et levende og variert landbruk over hele landet. Derfor vil vi arbeide videre med å bedre rammevilkårene. Man bør også holde arealene i drift og dekke hjemlig etterspørsel etterpå hjemmemarkedet for en befolkning som stadig vokser.

Vi har gitt jordbruket et betydelig inntektsløft siden 2006, men er ikke i mål. Særlig løft for grasbasert husdyrhold – ryggraden i distriktsjordbruket. For matindustrien tilsvarer avgiftsendringene 630 millioner kroner i lettelser. Vi håper og tror at dette vil øke innovasjonskraften til industrien og frigjøre midler til økt innovasjon og kompetanseoppbygging.

Vi har startet en landbrukspolitisk snuoperasjon. Målet er å gjøre landbruksbedriftene i stand til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag som er å:

• Produsere trygg mat av høy kvalitet – over hele landet
• Bidra med næringsutvikling og sysselsetting – over hele landet
• Opprettholde bosettingsgrunnlaget i områder som er utsatt for fraflytting

Landbruket trenger kvinner!
Flest kvinner etablerer seg i tilleggsnæringer. Jo flere kvinner, jo mer tilleggsnæring. Greier vi å holde på damene betyr det en annen type landbruk, men landbruket taper om man ikke får tak i kvinnene. Et framtidsrettet og bærekraftig landbruk er avhengig av den kreativiteten og ståpåviljen som jentene og kvinnene representerer. Likestilling angår alle og påvirker alle. Her må hver enkelt ta ansvar for at næringa framstår som attraktiv for alle – uansett kjønn. På den måten oppnår vi god ressursutnyttelse, levende bygder og en konkurransedyktig og fremtidsrettet næring.

Kvinner skaper liv. Deres engasjement og arbeid et kjempeviktig bidrag til levende bygder. Kvinner er mangfoldige, løsningsorienterte og gode på å skape nettverk. Det er verdifulle egenskaper for å skape ny næringsvirksomhet med basis i gården og dens ressurser. 

Det er også slik at når vi vurderer hvor vellykket de ulike entreprenører er, ligger kvinner generelt sett foran menn når det gjelder å få til de prosjektene de jobber med. Så vi har absolutt behov for flere kvinner, som gjør en stor jobb. Gjennom flere år er det stimulert til økt kvinneandel og kvinnelig entreprenørskap i landbruket. Og denne regjeringen vil jeg si har tatt et krafttak for distriktene og kvinnene:
Kvinner som målgruppe er prioritert for landbrukets bygdeutviklingsmidler.

• Økt fokus på kvinner i styrer og ledelse i landbrukets virksomheter og organisasjoner
• Har satset på bo- og etableringslyst i distriktene
• Økt fokus på likestilling i samfunnet bl.a. gjennom velferdsordninger
• Styrket kommuneøkonomi, tjenesteproduksjon og velferdstilbud betyr mye for bygdenes attraktivitet og mangfold av tilbud.