Tale: Innlegg på workshop i forbindelse med overlevering av rapporten: Lokalmat på menyen i Rica Hotels AS

Gode forsamling,
 

Dette er en bra dag; - Lokal mat er på meyen og Rica Hotels er en spydspiss, det er en god grunn til å markere.

Arbeidet som Rica gjør er et viktig redskap for å utvikle det gastronomiske særpreget som skal profilere norske bønder, lokalsamfunn og regioner.

Prosjektet har vært en suksess. Det er signalet fra våre medarbeidere i departementet. 

Suksessen gjelder generelt samarbeidet mellom Rica og KSL Matmerk, men også når det gjelder

• å øke omsetningen, 
• når det gjelder tilbakemeldinger fra markedet 
• og ikke minst at dere har lykkes med å finne fram til gode produsenter og leverandører.
• Dere lykkes med å gi oss og kundene et fristende tilbud!

Dere byr på et mangfold og en bredde i matutvalget som er spesiell, for slik er det ikke over alt. Vi finner ikke dette utvalget i matbutikkene der vi handler til vanlig. 

Matkjedeutvalget har vurdert styrkeforholdene i verdikjeden for mat.  

Matkjedeutvalget mener vareutvalget i butikk og dermedmatmangfoldet lider under kjededominansen. Det smale utvalget er et resultat av dette. 

Det er nesten dobbelt så mange produktvarianter i Sverige enn i Norge, i gjennomsnitt 709 i Norge mot 1363 i Sverige. Forskjellene er betydelig for pølser, fisk, ost og brød mens de er mer beskjedne for egg, fjærfe og melk.  For landbruksbaserte produktgrupper som kjøttdeig, fjærfe, storfe og egg er det gjennomsnittlige antall produkter godt under 20 varianter. 

Dette er helt uakseptabelt. Tilgjengelighet og mangfold i vareutvalget er viktig av hensyn til sunnhet og velferd hos norske forbrukere. De valgene forbrukerne gjør er styrt av hvilke varer som er tilgjengelige og synlige i butikken. 

Fra politiske hold er det svært lite tilfredsstillende at myndighetenes legger inn betydelige ressurser for å tilrettelegge for både sunne økologiske og lokalproduserte matvarer, uten at dette gir seg tilsvarende utslag i et bredere sortiment for folk flest. 

Jeg er derfor helt enig med matkjedeutvalget når de mener at det må legges til rette for økt markedsadgang for små og mellomstore leverandører.  Og at reglene om hvordan maten skal merkes bør bli strengere.

En slik endring i regelverket vil gjøre det lettere for forbrukerne å velge varer fra eget lokalsamfunn eller region. Jeg kan love at ønske om opprinnelsesmerking tas med inn i arbeidet for å få til et tilfredsstillende felles europeisk regelverk om matinformasjon.

Motmakt mot matmakt:
Diskusjonen om hvem som har mest makt og størst mulighet til å bestemme i verdikjeden for mat, vil fortsette. Landbruks- og matministeren er imidlertid utålmodig og vil ikke sitte og vente på regelverksendringer i EU eller på enighet om hvem som styrer hva.

Det er på tide at Matkjedene snart forstår at både råvarer og ferdigvarer i butikkhyller og på tallerken skal være av god kvalitet. Mat er ikke lenger bare ”drivstoff”, for å gjennomføre hverdagens mange små og store gjøremål og forpliktelser.

Tvert imot – vi opplever mer og mer at mat opptrer i en rekke sammenhenger som en sentral kulturbærer – en kulturbærer hvor vi synliggjør det lokale kretsløp, den lokale matkvaliteten og den lokale og regionale verdiskapingen, ofte i tett samarbeid med reiselivsnæringen.

Det klare budskapet fra Landbruks- og matdepartementet er: vi vil utfordre den sentralt styrte matkjedemakten med regional motmakt: Det gjør jeg her og nå!

Vi har i Norge skapt et godt grunnlag for en offensiv lokalmatstrategi som motmakt mot kjedemakta: 

• I 2009 anslo KSL Matmerk den årlige produksjonsverdien av nisjemat i Norge til å ligge rundt 1,6 milliarder kroner. Bak de anslåtte verdiene står produkter fra rundt regnet 3 000 bønder og anslagsvis 1000 produsenter av nisje- og lokalmat. 

Til grunn for dette anslaget ligger nær et tyvetalls produkter med beskyttede betegnelser med en anslått omsetningsverdi på rundt regnet 600 millioner kroner. 

Deretter kommer 200 spesialitetsmerkede produkter til en verdi av anslagsvis 500 millioner kroner. 

Tall fra AC Nielsen indikerer at det har vært en vekst i dette markedet som er høyere enn i dagligvaremarkedet ellers. Det kan derfor antas at det ligger et potensial i en dobling av verdien de kommende årene. For eksempel er veksten innen lokal mat på 7,7 prosent det siste året.

Dette er dobbelt så stor vekst som i dagligvarebransjen totalt. 

Folk vil ha mat med nærhetsgaranti.

Vi vil at dette skal danne grunnlaget for en ny og sterkere regionalt forankret matpolitikk framover, hvor også reiselivet blir en viktig partner. 

Vår visjon er derfor å utvikle tydelige matregioner i Norge i størrelsesorden 5-8 matregioner. Det vil si: Jeg vil videreføre den regionale inndelingen for hvordan vi profilerer Norge under IGW i Berlin. 

Matregioner vedtas ikke - de må utvikles gjennom en satsing over noen år. Både gjennom samarbeid og konkurranse. 

Vi vil bl.a. bruke det nye Utviklingsprogrammet for matspesialiteter aktivt i denne sammenheng. Her blir det et eget lokalmatprogram. Jeg vil at det skal skjerpe og profesjonalisere matprodusentene i regionene: 

• Stikkordene er: Stolthet, kvalitet og samarbeid og at vi satser offensivt på regionenes konkurransefortrinn –

Vi vil også åpne for vekstbedrifter som kan levere større volum for å nå nasjonale markeder. Det vil også forsterke den regionale satsingen

Vi vil satse på det naturlige, regionale kretsløp med vekt på høg matkvalitet, lokalt og regionalt særpreg.

Vi vil her også legge større vekt på kompetanseheving og omdømmebygging og at vi satser på entreprenørskap og innovasjon, klynger og nettverk.

Og jeg vil utfordre RICA Hotels til å være lokomotiv i regionene for å synliggjøre de gode råvarene og produktene dvs opptre som motmakt til dagligvarekjedene.

Lokal mat på menyen prosjektet har gitt Rica Hotellene en flying start i dette arbeidet.  Dette er en svært spennende og imponerende satsing: der kompetanseutvikling er tydelig med i satsingen ,jfr opplæringsprogram for ledere. 

Jeg tror det er viktig at drivkraften må også ligge i partnerskapet mellom Rica og de lokale produsentene, baserte på gjensidig tillit og krav: 

• tillit til at råvarer av høg kvalitet tilfredsstiller hotellet krav, mens at de også der behandles på en måte som gjør at de beholder sine sensoriske egenskaper og på den måten profilerer bøndene som har levert dem. 
• Videre tillit til at bøndene tilfredsstiller krav til leveringsevne, emballasje, merking mv.

Dette er jo en vinn-vinn situasjon; Og det er sånn lokal mat på menyen er med å utvikle Rica Hotels som reiselivsbedrifter med lokal forankring og troverdighet sammen med lokale leverandører av fantastiske råvarer.

Takk!