Historisk arkiv

Steinssletta

Tale: Åpning av nettverksamling for utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Statssekretær Ola T. Heggem

Kjære alle sammen.

Så er igjen kulturlandskapsvenner fra hele landet samlet. Dette er tredje gangen representanter fra Utvalgte kulturlandskap møtes for å utveksle erfaringer og for å bli kjent med hverandre.

I år er dette møtet lagt til Steinssletta og jeg føler det historiske suset her vi står på Stein gård hvor mennesker har levd sine liv gjennom flere tusen år.

Steinssletta, i Hole og Ringerike kommuner, er altså ett av nå til sammen 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap jordbruket.

Steinssletta representerer Østlandets og for så vidt også Trøndelags lavlandsbyder med aktivt og fruktbart jordbrukslandskap med gårdstun og innmark mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden/Storelva.

Tusen takk til alle dere lokalt her i Hole og Ringerike som har lagt forholdene til rette for denne samlingen.

En spesiell takk til dere som driver landbruksvirksomheten her og som forvalter de store og nasjonalt viktig verdiene her.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som del av regjeringens landbruks- og miljøpolitikk.
I tusener av år har, som dere jo vet, menneskers landbruksvirksomhet gitt livsgrunnlag for en økende befolkning. Landbruket på Steinssletta er et eksempel på dette!

Dette har etterlatt seg et mangfold av miljøverdier i form av kulturpåvirkede arter og naturtyper, kulturminner og kulturmiljøer. En rekke plantearter har for eksempel gjennom århundrer tilpasset seg de gamle driftsformene i jordbruket.

Aktivt landbruk i det langstrakte landet vårt har skapt de vakre kulturlandskapene, med et rikt naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer.

Om miljøvirkemidlene i landbruket
Virkemidlene i landbruket skal i tillegg til å sikre inntektsmuligheter, også bidra til å sikre at viktige miljøverdier tas vare på. De økonomiske virkemidlene som det i første rekke er snakk om, er en del av jordbruksavtalesystemet.

Nasjonalt miljøprogram bidrar til å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap og at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer, ivaretas og skjøttes.

Regionalt miljøprogram (RMP) med tilliggende tilskuddsordninger, skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over de nasjonale ordninger.

Det er egne programmer i hvert fylke som dekker en lang rekke miljøområder. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk, reduksjon av næringsstoffavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene.

Kommunale miljøvirkemidler gjennom SMIL-ordningen skal blant annet gi mulighet til å støtte skjøtsel av spesielle natur- og kulturminneverdier lokalt.
Andre miljøprosjekter er for eksempel tilskudd til skjøtsel av jordbrukets kulturlandskap i verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan.

At representanter fra verdensarvområdene deltar i denne nettverkssamlingen, er bra. Utfordringen for forvaltning av miljøverdier i jordbrukets kulturlandskap er jo felles, uavhengig hvilken lapp prosjektene er merket med!

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap er også et prosjekt som er gjennomført med midler over Jordbruksavtalen. Prosjektet innhenter informasjon og kunnskap om utforming av store landbruksbygg og stimulerer til ny bruk av ledige landbruksbygg for å sikre at kulturlandskapsverdiene blir ivaretatt. Også utvikling av metoder for kartlegging av kulturhistorisk landbruksbygninger, er en del av prosjektet.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket – En spydspiss
Arbeidet med utvalgte kulturlandskap i jordbruket startet opp i 2005.

Det utviklet seg til det fellesprosjektet det i dag er, et nokså naturlig samarbeid mellom landbruksforvaltning og miljøvernforvaltningen, med til sammen 14 millioner kroner.

To viktige hovedpoenger i dette arbeidet er områdenes store og viktige miljøverdier i jordbruket som tas vare på gjennom aktiv og riktig skjøtsel, - og den avtalen med grunneierne som ligger til grunn for skjøtselen og som bygger på frivillighet.

Selv om mange av de utvalgte kulturlandskapene er underlagt vernebestemmelser etter naturvernloven/naturmangfoldloven, sikrer ikke dette alene vårt felles prosjekt. Mange biter skal på plass og den viktigste står dere for, fordi dere har påtatt dere oppgaven med å skjøtte de store miljøverdiene i disse områdene.

Men det er også viktig at kommunene sikrer de utvalgte områdenes status i plansammenheng.

Vi har sagt at Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en spydspiss når det gjelder forvaltning av viktige miljøverdier og bidra med erfaringer til andre kulturlandskapsområder. Dette gjelder kompetanse knyttet til konkrete skjøtselstiltak, om samarbeid og organisering og om kommunal planlegging med hensyn til arealforvaltning og næringsutvikling.

Derfor blir overføringsverdiene gjennom nettverksamlinger og videreformidling av informasjon og kunnskap fra dere i de 22 utvalgte kulturlandskapene viktig for skjøtselsarbeid i andre steder.

Næringsutvikling
Men for oss er utvalgte kulturlandskap i jordbruket også noe mer enn forvaltning av viktige miljøverdier!

Vi har oppfordret til at områdene lokalt skal ses i sammenheng med reiseliv, samfunnsutvikling og næringsutvikling.

Så hvordan kan dere gjøre dette og hvordan kan vi bidra til at dere lykkes?

Norsk kulturarv har sett nærmere på dette. Gjennom et lite forprosjekt har de blant annet sett at det er viktig at hvert område avklarer ambisjonsnivået og oppgaver og roller seg i mellom.

Og ja, vi mener også at det viktigste er hva dere lokalt vil gjøre ut av den statusen områdene har. Vi kan bidra med ulike tiltak som støtter oppunder dette.

Hva har vi å rutte med?

Over jordbruksavtalen finnes det flere verdiskapingstiltak. Det mest nærliggende å nevne er utviklingsprogrammet for grønt reiseliv som bidrar til satsing på kompetanseheving, produktutvikling, markedsføring, samarbeid og alliansebygging.

Vi har dessuten utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk landbruk med midler til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter. Er det mulig å kople mat til utvalgte kulturlandskap? Ja, på Rennesøy har vi tidligere fått høre salg av sauekjøttet er blitt en stor suksess.

Og kanskje kan ”Inn på Tunet” som omfatter tilrettelagte, tjenestetilbud som foregår i nært samarbeid med oppvekst/skole-, helse/sosial-, samt arbeids- og velferdssektorene, passe for noen i noen av områdene.

Også BU-midlene kan nyttes til ulike tiltak, og etter vår mening er muligheten mange.

Avslutning
Jeg ser fram til å delta på samlingen i dag med vandring i det vakre landskapet på Steinssletta og til å lære om det arbeidet som dere gjør for å ta vare på de unike verdiene som vi finner her.

Jeg ønsker også at dere benytter anledningen til å gi oss og våre etater, Direktoratet for Naturforvaltning, Riksantikvaren og Statens landbruksforvaltning, tilbakemeldinger fra områdene dere representerer. Det er kun på den måten at vi kan få den riktige utviklingen av vårt samarbeid om Utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

Jeg ønsker dere alle sammen lykke til med samlingen!