Tale: Avslutningskonferanse Matprogrammet

Utfordringer og muligheter for biobaserte næringer
Kjære forsamling! Alle må ha mat. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid bli – uansett hvor i behovshierarkiet vi befinner oss. Når behovet for nok mat er dekket, melder behovet seg for at den skal være sunn og trygg. Når det er på plass, blir mennesket opptatt av smak og mangfold. Det nye nå er at vi på mange måter på nytt må lære oss det grunnleggende med å produsere maten fordi klimaet er i ferd med å forandre seg så dramatisk.

Aldri før har jorda brødfødd flere mennesker. Og likevel:
Aldri før har flere sultet eller vært feilernært.
Aldri før har det vært viktigere å produsere mat så effektivt som overhodet mulig. Så derfor:
Aldri før har det vært viktigere å være topptrimmet på kunnskap.

På alle nivåer trengs ny kunnskap. Hele tida. Derfor er den jobben dere gjør så uhyre viktig. Dere som sitter her i dag, skaffer Norge ny kunnskap om hvordan vi skal produsere nok, sunn, trygg, velsmakende og allsidig mat. Den skal gi forbrukerne gode opplevelser til en rett pris. Og produsentene skal tjene godt nok til at det er økonomisk interessant å gjøre jobben med å produsere maten.

Sunn, trygg og velsmakende mat er ingen selvfølge
Programmet Norsk mat fra sjø og land – eller Matprogrammet – har finansiert nærings- og forvaltningsrettet forskning knyttet til mat både i den landbruksbaserte og i den marint baserte verdikjeden – fra råvareproduksjon og fram til forbruker. Både næringa og forbrukerne nyter bokstavelig talt godt av de forskningsresultatene som er blitt lagt på bordet siden Matprogrammet ble etablert i 2006. Jeg vil rette en stor takk til alle dere som gjennom ulike forskningsprosjekter har bidratt til produksjon av sunn, trygg og velsmakende mat, til økt konkurransekraft og til innovasjon i den norske matnæringen.

Forskningsprosjekter finansiert gjennom Matprogrammet har lagt grunnlaget for god dyrevelferd og en dyrehelse i verdenstoppen. Dette er områder der Norge har alle forutsetninger for å være best, men det kommer ikke av seg selv! Vi har hatt et klima her i nord som til nå har vært kjølig og forutsigbart og dermed begrenset smitte fra sykdommer mot planter og dyr – men: Klimaendringer, øker faren for nye sykdommer og endrede smittemønstre. De vil sette ytterligere krav til kunnskap for at vi også i framtida skal kunne produsere trygg mat fra friske og tilfredse dyr.

Matprogrammet har også gitt oss økt forståelse for hvordan maten kan gjøres tryggere, bedre, sunnere og mer holdbar. Vi har blant annet fått:

• Kunnskap om hvordan dyrking og lagring påvirker kvalitet og innhold av næringsstoffer i bær, frukt og grønnsaker 
• Vi har fått mulighet til å øke holdbarheten av ferskt kjøtt og fisk med flere dager gjennom en spesiell kjølemetode
• Vi har fått metoder som gjør det enklere å finne smittekilden ved e.coli-utbrudd 
• Vi har fått mer kunnskap om hvordan vi kan redusere saltinnhold i bearbeidede matvarer, fra både landbruksbasert mat og sjømat.
• Og vi har fått kunnskap om hvordan marine oljer og fiskefôrets sammensetning påvirker helsa vår

Kunnskap, teknologi, prosess
De siste årene har vi hatt en omfattende debatt knyttet til de statlige kostholdsrådene. Samtidig er en stadig større andel av sykdommer i befolkningen ernæringsrelaterte. Vi ser et åpenbart behov for enda mer kunnskap om sammenhengen mellom råstoffkvalitet, prosess og matvarekvalitet på den ene siden og hvordan den maten vi spiser påvirker helsa vår på den andre siden. 

Vi vil også trenge mer kunnskap om hva som styrer våre matvalg og hva som må til for å utvikle sunne måltider som faller i smak hos forbrukerne. I dette ligger ikke bare god folkehelse og reduserte helsebudsjetter. Her ligger også muligheter for økt verdiskaping i næringsmiddelindustrien.
 
Matprogrammet har bidratt til mange nye og innovative produkter i matindustrien. For to uker siden var landbruks- og matministeren med å lansere Keep-it. Denne oppfinnelsen viser riktigere holdbarhet på matvarer ved å måle både tiden og temperaturen varen utsettes for. Dette er en måte å bidra til folk kaster mindre mat. Etter 10 års forskning er produktet tatt i bruk i butikkene. Dette syns jeg er et strålende eksempel på hvordan forskning kan bidra til innovasjon og utvikling på matområdet, og hvordan forskning kan komme både samfunnet og forbruker til gode. Forskningsbasert innovasjon rettet mot matindustrien er også nødvendig for å sikre konkurranseevnen. En konkurransedyktig matindustri gir økt verdiskaping i verdikjeden mat, norske primærnæringer får avsatt sine varer, og den gir tryggere arbeidsplasser over hele landet.

Agronomisk framgang
Så vil jeg trekke fram betydningen av forskningsprosjekter som har bidratt til avlsframgang, sortsutvikling og bedre plantehelse. Vi har fått økt kunnskap om mer effektiv og klimatilpasset produksjon og innsikt i hvordan redusere klimautslipp fra landbruket. Dette er forskningsområder som vil få enda større betydning i årene som kommer. Disse områdene har også fått en helt sentral plass i regjeringens melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords.
For norsk landbruk skal vokse 20 prosent på 20 år. Det er et ambisiøst mål som ikke er mulig å nå uten høyt kompetente næringsutøvere som sørger for agronomisk framgang.

Veien videre – utfordringer og muligheter står i kø
Produksjon av mat er kunnskapskrevende. Og globale samfunnsutfordringer knyttet til matsikkerhet, ressursknapphet, miljø og klimaendringer gjør kunnskap om bærekraftig og ressurseffektiv produksjon av mat enda viktigere i årene som kommer. Vi må produsere mer mat. Dette fører til økte utslipp av klimagasser. Og samtidig påvirker klimaforandringene produksjonsbetingelsene. Vi trenger mange kloke hoder for å løse disse utfordringene!

• Aldri før har bærekraftig og ressurseffektiv matproduksjon vært så avgjørende som nå. 
• Aldri før har forskere i Norge og resten av verden hatt viktigere problemstilinger å løse.

Nettopp derfor er utfordringer knyttet til matsikkerhet og ikke minst behovet for kunnskap på dette området blitt løftet fram som sentralt i landbruks- og matmeldinga. Dette er ikke bare en landbruks- og matmelding, det er også en kunnskapsmelding!

Befolkningen vokser raskt
Stadig flere mennesker skal mettes – også i Norge. I forrige uke så vår statsborger nummer 5 million dagens lys. Det tok 12 000 år å bli så mange. Men allerede i 2030 er vi høyst sannsynlig 6 millioner nordmenn. Gjennom FN har alle stater forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for egne innbyggere. Det betyr at vi må produsere mer mat i Norge også – på en måte som ivaretar hensynet til klima og miljø. Kunnskap om husdyravl og fôring, grunnleggende agronomi, plantevern, sortsutvikling og klimatilpasning er avgjørende for å øke produksjonen i landbruket. Tilsvarende må vi stadig utvide og fornye vår kunnskap om fiskebestandene i havet. Vi må stå best mulig rutet til å produsere mest mulig mat så gjerrig og riktig som mulig.

BIONÆR
Matprogrammet – og programmet Natur og næring – erstattes nå av programmet ”BIONÆR – bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer”. 

BIONÆR skal også legge grunnlaget for bærekraftig verdiskaping med utgangspunkt i ressurser fra sjø, skog og jord. Vi skal finne nye metoder, nye produkter, nye anvendelser.  For eksempel kan alle materialer som lages med utgangspunkt i olje, utvikles fra trevirke og annet biologisk materiale.

Dette er kjernen i begrepet bioøkonomi som igjen er grunnlaget for å utvikle de biobaserte næringene.

Globale samfunnsutfordringer og framveksten av begrepet Bioøkonomi har vært et viktig bakteppe for BIONÆR- programmet. I bioøkonomitankegangen ligger bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser til mat, helseformål, ulike biobaserte produkter og energi. Bioøkonomien forsterker på denne måten betydningen av de biobaserte næringene og setter dem inn i et større samfunnsmessig perspektiv. Jeg mener at økt fokus på bærekraftig matproduksjon og bruk av fornybare biologiske ressurser vil innebære et løft for primærnæringene.

Fortrinn og potensial
For å legge grunnlaget for en framtidsrettet primærnæring og realisere de muligheter som ligger i bioøkonomien, forutsettes det en betydelig kunnskapsutvikling. Vi trenger økt innsikt om biologiske sammenhenger og kunnskap om hvordan vi kan få mer avling og økonomi for produsentene fra tilgjengelige arealer og ressurser. Enkelt sagt handler det om å få mer ut av hvert frø vi sår og med minst mulige miljøbelastninger. Kall det gjerne en bærekraftig intensivering av primærnæringene. Bedre agronomi er på den måten like mye en del bioøkonomien som bruk av bioteknologi i avlsarbeid eller for å framstille nye biobaserte produkter.

Samtidig skal framtidige forskningsprosjekter finne muligheter for alternativ utnyttelse av biologiske ressurser og på den måten legge til rette for næringsutvikling og framtidig vekst i primærnæringene. Norge har bevisst og målrettet utnyttet sine store fortrinn innenfor oljeøkonomien. På samme måte bør vi ta mål av oss til å være blant de beste til å kombinere våre betydelige naturressurser med humankapital innenfor bioøkonomien.  Vi bør stå i første rekke internasjonalt til å utvikle varer og tjenester innen mat, helseformål, produkter av fiber og energi.

Spennende muligheter
Vi kommer neppe så langt at vi kan lage gull av gråstein – i hvert fall ikke i løpet av de neste 10 årene.  Men det knytter seg spennende muligheter til å ta i bruk ny teknologi og skape høyverdiprodukter av det som i dag er avfall og biprodukter. Nytenkning og forskning kan bidra til å øke verdiskapingen både fra jordbruk, skogbruk og havbruk og vi kan utløse blågrønne synergier ved at de ulike næringene kan utnytte restråstoff fra hverandre. Vi har allerede flere gode eksempler på de muligheter som ligger her.

• Forskere ved SINTEF har utviklet en metode for å lage nedbrytbar plastemballasje fra trefibre. 
• Ved UMB har man knekt koden for en mer effektiv produksjon av biodrivstoff. Et enzym utvunnet fra rekeskall, gjør det mulig å benytte mindre verdifull biomasse som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon i produksjonen av biodrivstoff. 
• Og ved Borregaard kan de lage fiskefôr av trestammen. Dette er bare starten på framtidens bioøkonomi.

Bare fantasien – og kunnskapsutviklingen begrenser mulighetene videre.

Men for matgledens og matprodusentenes skyld håper jeg det er langt fram til at Askeladdens gode hjelper som kan ha glede av å ete stein, blir en realitet.

Ta kunnskapen i bruk!
Til slutt en klar oppfordring, både til forskere, næringene og industrien. Det er avgjørende at den kunnskapen forskningen genererer, når fram dit den er ment å brukes – og at den blir tatt i bruk. Vitenskapen må omsettes til produkter, prosesser og tjenester som bidrar til næringsutvikling og verdiskaping. Kunnskap er dessuten avgjørende for å styrke rekrutteringen og lønnsomheten i primærnæringene.  Det er myndighetenes ansvar å bidra til at dere får realisert ideer til forskningsprosjekter som svarer på de utfordringene og mulighetene vi står ovenfor. Primærnæringene og de tilhørende industrier må sørge for at kunnskapen tas i bruk.

Gode forskningsmiljøer er ikke bare nødvendig for å levere kunnskap til næring og forvaltning. Det er også helt nødvendig for å legge grunnlaget for gode, forskningsbaserte utdanningstilbud som sikrer rekruttering til studiene. Aktive forskningsmiljøer er på den måten avgjørende for å sikre personer med rett kompetanse til næring, matindustri, rådgivning og forvaltning. Den rød-grønne regjeringen vil arbeide for å styrke kompetansen og rekrutteringen til primærnæringene og til industri som baserer seg på deres ressurser.

Lykke til!
Lykke til med avslutningskonferansen og med det nye programmet – både til Forskningsrådet og til norske forskere. Vi ser fram til å få forskningsresultater som er med på å videreutvikle Norge som matnasjon og gleder oss til å følge utviklingen fram mot et mer biobasert samfunn der primærnæringene står i sentrum. Det trenger vi!

Takk for oppmerksomheten.