Kronikk: Reindriftspolitikken gir næringen utviklingsmuligheter
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Tale/innlegg | Dato: 02.04.2012
Samisk reindrift er både en næring og en levemåte, den har også muligheter som ikke er fullt ut utnyttet i dag. Nylig var jeg invitert til å presentere den nye Landbruks- og matmeldingen på Sametinget i Karasjok. Gjennom den nye meldingen har regjeringen lagt frem en reindriftspolitikk som skal fremme muligheter, og sikre en bærekraftig utvikling av næringen.
Jeg har et sterkt ønske om at den samiske reindriften kan få utnyttet potensialet som finnes i næringen. For å lykkes er det helt avgjørende at Sametinget, næringen og myndighetene sammen jobber for at reindriften skal utvikles i en positiv retning. Det er derfor gledelig at vi i møter med Sametingsrådet og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) er blitt enige om en vei videre basert på god kontakt og dialog.
Ny reindriftsavtale
Det er likeledes gledelig at Staten og NRL den 23. februar inngikk en ny reindriftsavtale for 2012/2013. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 104,5 millioner kroner. Dette er en økning på 2,5 millioner kroner i forhold til inneværende reindriftsoppgjør. Avtalen vektlegger reindrift som næring, med bedre tilrettelegging for de næringsutøverne som har reindrift som hovednæring. Jeg mener at avtalen gir grunnlag for en fortsatt positiv utvikling av reindriften.
Potensialet for etterspørsel er større enn potensialet for produksjon
Næringen står i en unik posisjon fordi produksjonen foregår på naturens premisser. Reinkjøttet er en eksklusiv matvare, og jeg mener at potensialet for etterspørsel er større enn potensialet for produksjon. Det er derfor meget viktig at alle reinbeitedistrikt utnytter det potensialet som finnes for å øke produksjon gjennom økt slakteuttak og et tilpasset reintall.
Økologisk bærekraftig reintall
I de fleste områdene har siida og reinbeitedistrikt nå selv utarbeidet og fått fastsatt økologisk bærekraftig reintall. Her har lovens intensjon om økt ansvar for forvaltning av distriktets ressurser fungert utmerket. Jeg vil berømme disse distriktene for et meget grundig og godt arbeid med bruksreglene. I noen få områder har myndighetene derimot måtte fastsette et økologisk bærekraftig reintall for distriktene. Oppfølging av fastsatt reintall er, og vil være en prioritert oppgave fremover. Distriktene som må redusere reintallet, skal utarbeide reduksjonsplaner. Jeg forventer at de fleste gjennomfører reduksjonen i løpet av slaktesesongen 2012/2013.
Reindriftens mange ressurser
Reindriften har også andre ressurser enn kjøttproduksjon som kan utnyttes bedre enn i dag. Samfunnet har et økende behov for tjenester innen læring og omsorg. For eksempel kan barn og unge ha behov utover vanlig klasseromsundervisning. Jeg mener at næringens virksomhet både på fjellet og i hjemmet er en utmerket arena for læring. Og reindriften har gode tradisjoner for å lære opp barn og unge i familiens ”reindriftskole”.
I tillegg har reindriften et potensial til å levere spennende tjenester og produkter til reiselivet. I dag er det enkelte reineiere som kombinerer reindrift med reiselivsvirksomhet. Det kan være servering av samisk tradisjonsmat, aktiviteter knyttet til driften, friluftslivsaktiviteter eller noe annet. Det er viktig at den samiske reindriften utnytter alle disse mulighetene slik at næringen kan utvikles videre. Jeg er glad for at partene under forhandlinger om reindriftsavtalen for 2012/2013 har blitt enige om at det skal utvikles et systematisk tilbud innen reiseliv, og andre tjenester som samfunnet etterspør.
En velfungerende forvaltning
Forutsetningen for å kunne få til en god utvikling i reindriften er en velfungerende og effektiv forvaltning.
I Landbruks- og matmeldingen har vi foreslått omfattende endringer i den offentlige forvaltningen av reindriften. Forslaget innebærer at det administrative ansvaret for områdekontorene blir overført til de fem nordligste fylkesmennene. Videre at områdestyrenes avvikles, og at deres oppgaver blir overført| til fylkesmennene. Forslaget skal bidra til en mer effektiv og enhetlig forvaltning, som også evner å se næringens særegne behov. For reindriftskompetansen på områdekontorene vil ikke forsvinne. En overføring av områdekontorene til fylkesmannen betyr bedre samordning av spørsmål om areal, miljø og reindrift.
Reindriftsstyret foreslås videreført med samme oppnevning som før. Dermed er det samiske perspektivet i forvaltningen vel ivaretatt. Nå som reindriften gjennom 2007-loven har fått økt ansvar for interne anliggender, vil det nye systemet tilrettelegge for en god og hensiktsmessig forvaltning. Det er viktig å få gjennomført disse store – og kanskje for noen tøffe – tiltakene for å kunne utnytte de fantastiske mulighetene som ligger i den samiske reindriften.