Kronikk: Samvirke - en nøkkel for å fø verden

Det er fortsatt nesten en milliard sultende og underernærte i verden. Verdens matvaredag er derfor mer aktuell enn noen gang. Den markeres over hele verden for å belyse en av vår tids største utfordringer: Hvordan brødfø en raskt økende befolkning i en verden med klimaendringer og stadig større knapphet på og kamp om naturressurser som jord og vann?

FN mener at økt satsing på samvirke og produsentsamarbeid vil være helt avgjørende for å møte den globale matsikkerhetsutfordringen. FN har derfor utpekt 2012 som ”samvirkets år”.  

Det store flertallet av bønder i verden er småskala produsenter. Rundt 75 prosent av den fattige befolkningen i lavinntektsland bor på landsbygda. De fleste er direkte avhengige av jordbruk og fiske for mat og inntekt. Til tross for dette mangler de ofte tilgang på ressursene og mulighetene som trengs for at de skal komme seg ut av fattigdom. Ved å inngå i et samvirkefellesskap kan bonden forhandle seg frem til bedre kontraktsvilkår, lavere priser på innsatsvarer, og få større innflytelse til å sikre seg markedsrettigheter og tilgang til markedet for sine varer. Dette er sentrale forutsetninger for utvikling av landbruket, og for å produsere maten vi trenger i framtida.

Betydningen av samvirkefellesskapet kjenner vi fra Norge. Etableringen av landbruks-samvirket i Norge har vært, og er, helt avgjørende for å gi norske bønder sikker avsetning for varene og til en akseptabel pris. Samvirke er en demokratisk organisasjonsform som snarere er på frammarsj enn i tilbakegang, både i utviklingsland og i industrialiserte land, for eksempel USA.  

Veien videre
Året 2012 har så langt markert flere hendelser av betydning for den videre kursen for landbruk og matsikkerhet – nasjonalt og internasjonalt.

Også i høst har det kommet meldinger om avlingssvikt for viktige jordbruksvarer. Tørke i USA og Øst-Europa og for mye nedbør i andre land skaper frykt for ny prisoppgang for matvarer. Jeg erfarte selv det krevende været under mitt besøk til India i august. Monsunregnet i India har sviktet flere år på rad. Det investeres i vanningsanlegg, men der er tomt i vannmagasinene. Grunnvannet har i enkelte delstater sunket mellom 10 og 20 meter på noen få år. Følgene for jordbruket og befolkningen kan være katastrofale. India ser nå etter muligheter for oppkjøp av jordbruksareal i andre land. På FNs konferanse for utvikling og miljø i Rio i juni fikk matsikkerhet en langt tydeligere plass enn på tidligere konferanser. Den politiske erklæringen fra Rio erkjenner utfordringene knyttet til framtidig matproduksjon i lys av befolkningsvekst, klimaendringer og ressursknapphet. Erklæringen fra Rio forplikter verdenssamfunnet til å investere i landbruk og at produksjon må skje på en bærekraftig måte.

I vår nye landbruks- og matmelding ligger en ambisiøs målsetting om å øke matproduksjonen i Norge med 20 % de neste 20 årene. Selvforsyningsgraden skal holdes på noenlunde samme nivå som i dag. Meldingen slår fast at samvirkemodellen skal videreføres for å sikre inntektsmulighetene i landbruket.  Utfordringene knyttet til framtidig global matforsyning var et viktig bakteppe for meldingen. Også Norge har et ansvar for å bidra til matsikkerhet gjennom egen matproduksjon.  Meldingen legger derfor stor vekt på å ta vare på våre egne ressurser for matproduksjon. Jordvern er spesielt viktig i et land som Norge med små arealer egnet for jordbruk.  

I lys av den store variasjonen i kornproduksjonen i Norge og andre land og at flere store korneksporterende land i perioder har innført eksportrestriksjoner, utredes nå behovet for å gjeninnføre nasjonale beredskapslagre av matkorn. Under jordbruksoppgjøret i 2011 ble det vedtatt å innføre en ordning med tilskudd til beredskapslagring av såkorn fra 2012. 

Regjeringen skal øke satsingen på matsikkerhet og landbruk i bistandssamarbeidet, og det legges opp til en økning på 500 millioner kroner i perioden 2013-2015. Denne satsingen gjelder i første rekke Afrika som er et av de mest sårbare områdene for klimaendringer. Samtidig har Afrika stort potensial for økt matproduksjon. I disse landene er investeringer i landbruket flere ganger mer effektivt for å bekjempe fattigdom enn å investere i andre sektorer, i følge Verdensbanken.

Samvirke – en framtidsrettet modell
I møtet med en mer usikker tid for global matproduksjon er listen over nødvendige tiltak lang. Tilpasning til et mer ekstremt klima vil kreve nye tiltak. Samtidig må vi videreutvikle det som har fungert. Derfor er jeg glad for at nettopp bøndenes organisering gjennom samvirke framheves av FN. Verdens matvaredag 16. oktober og samvirkeåret 2012 viser at samvirkeformen er en troverdig framtidsrettet modell. Verdens matvaredag 16. oktober og samvirket er derfor verdt sin markering.