Tale: Nordisk konferanse om tilsyn med dyrevelferd

Det er en glede for meg å få hilse dere velkommen til denne nordiske konferansen om tilsyn med dyrevelferd. Vi blir ofte invitert til åpning av arrangementer og konferanser som andre har organisert og hvor vi må sette oss inn i tanken bak det hele. Men denne gangen er ideen unnfanget hos oss med opphav i vår daglige virkelighet - den virkeligheten vi ser både fra politisk og forvaltningsmessig side. Jeg er derfor glad for at dere som er så travelt opptatt på en rekke internasjonale arenaer har avsatt dyrebar tid, slik at vi kan samles om dette aktuelle temaet.  Jeg setter også spesielt pris på den nordiske plattformen hvor vi kan utforme holdninger og strategier sett fra vår del av verden, på de ulike sektorene. Her i dag er det på det matpolitiske området med spesiell fokus på tilsynet med dyrevelferd, vi er samlet. 

Jeg har registrert at det stadig legges større vekt på dyrevelferdsområdet i Europeisk politikk og i utformingen av felles europeiske strategier. Det har sikkert dere fra de nordiske landene mye av æren for.  Vi har arbeidet sammen i Europarådet i Strasbourg i mange år og lagt grunnen for det som etter hvert er blitt lover og regler for dyrs velferd i vår verdensdel. 

De senere årene er det innenfor EØS-avtalen og det svært omfattende veterinærområdet vi har hatt den viktigste møteplassen. Det nordiske samarbeidet har vært av stor betydning for oss i Norge. Og jeg tror også vi har kunnet bidra med en god del gjennom våre eksperter. 

Det har vært en stor utvikling når det gjelder regelverk på dyrevelferdsområdet i løpet av de siste årene.  Hos oss har vi først og fremst fått den nye dyrevelferdsloven som trådte i kraft 1. januar 2010.

Det er en moderne fullmaktslov som hjemler muligheten for en rekke forskrifter. Lovens virkeområde gjenspeiler også utviklingen som har skjedd når det gjelder holdningen til dyr generelt. Vi både har fått og får nye og reviderte forskrifter, både nasjonale og EØS-forskrifter. 

Jeg registrerer at EUs nye strategi for dyrevelferd legger stor vekt på håndhevingen av eksisterende regelverk. Det er bra!  Artikler og paragrafer med fine vendinger som ikke tas på alvor og som det ikke blir investert i å følge opp, er til liten nytte for dyrevelferden.  

Tilsynet og virkemiddelbruken er nøkkelen til å sikre gjennomføringen og etterlevelsen av bestemmelsene. Men forutsetningen er at det er basert på vitenskapelige fakta.   Vi investerer derfor i forskning på dyrevelferdsspørsmål gjennom NFR (Norges forskningsråd).  Selve forskningen foregår på Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og UMB som er premissleverandører for forvaltningen vår.  Men jeg vet at de også er aktive, både i nordisk og i europeisk sammenheng. Vi har flere forskere fra våre forskningsinstitusjoner her i dag, som vi er svært stolte av. Den praktiske nytten som resultatene av denne forskningen har, for tilsynet og for næringen, er det sentrale spørsmålet. Tilsynet må vite hva det skal måle med og næringen må vite hva den skal måles etter. 

Erfaringen vi har fra Norge viser klart behovet for å kalibrere tilsynet med dyrevelferd.  Publikum, bransjen og media er opptatt av hvordan Mattilsynet følger opp regelverket på dyrevelferdsområdet.  Vi erfarer stadig at det blir mediestøy, en mengde ytringer på internett, og snart spørsmål fra opposisjonen på Stortinget hvis folk oppfatter at dyrevelferden ikke blir fulgt opp på samme måte i alle deler av landet.   

God dyrevelferd kan bidra til bedre økonomi i husdyrnæringen, men investeringene i dyrevelferdstiltak kan også koste. Investeringene for å sikre og for å bedre dyrenes muligheter til naturlig adferd slik regelverket og bransjestandarder etter hvert krever, kan være forbundet med betydelige kostnader for den enkelte dyreeier. Det er derfor viktig at regelverket håndheves likt for å sikre at det ikke virker konkurransevridende.   

Fra politisk ståsted er det viktig å kunne vurdere utviklingen på området. Antall påviste regelverksbrudd gir ikke nødvendigvis noe objektivt mål på tilstanden. Det har vi for eksempel sett her til lands. Når Mattilsynet har økt tilsynsfrekvensen kommer det oppslag i media om at tilstanden på dyrevelferdsområdet er blitt forverret. 

Det er sterkt fokus på utvikling av indikatorer som kan gi bedre mål på nivået av dyrevelferden. Jeg hører fra Mattilsynet at mange inspektører opplever at det kan være vanskelig å håndheve skjønnsmessig regelverk/regelverk som er basert på krav til funksjon. Publikum er også opptatt av hvordan det sanksjoneres ved regelverksbrudd. Objektive mål på dyrevelferd vil derfor være viktig, både for å bidra til straffeforfølgning og for å sikre rettssikkerheten for den enkelte dyreeier.  Derfor vil jeg understreke betydningen av forskningsinnsatsen for å finne gode velferds indikatorer. 

Selv om vi har mye til felles i vår dyrevelferdshistorie, har de nordiske landene organisert tilsynet med dyrevelferd på ulike måter. I Norge er det stor lobbyvirksomhet for opprettelse av eget dyrepoliti. Det vises til organiseringen i andre nordiske land.  Men vi mistenker at mange ikke vet hvordan Mattilsynet og politiet arbeider. 

Vi ser fram til å få litt mer kunnskap om de praktiske erfaringene de enkelte landene har med disse og andre saker. 

Det har tidligere vært gjennomført nordiske tilsynskonferanser med stor suksess, men der har fokus vært på tilsyn med andre av forvaltningsområder enn tilsyn med dyrevelferd. Vi gleder oss derfor til å få vite mer om arbeidet med de ulike temaene i de andre nordiske landene, både når det gjelder tilsynsmetodikken, virkemiddelbruken og problemet knyttet til utveksling av informasjon om rettighetstap/aktivitetsnekt over landegrensene. Vi håper fra norsk side at dette ikke blir siste gang at det arrangeres en slik konferanse om tilsyn med dyrevelferd. Vi utfordrer derfor de andre medlemmer av Nordisk ministerråd til å vurdere om dette bør bli et regelmessig arrangement.

Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle en riktig god konferanse og igjen takke for at dere kom og for den enkeltes bidrag til felles forståelse.