Tale: Åpning av seminaret ”Sprøytemidler – venn eller fiende?”

Produsenter og forbrukere har felles interesser: Produsentene ønsker å bruke minst mulig av kjemiske plantevernmidler. Produsentene får er bedre arbeidsmiljø. For forbrukerne betyr det minst mulig sannsynlighet for at produktene inneholder rester av plantevernmidler.

For alle er det et overordnet mål at maten skal være trygg og produsert på en miljøvennlig måte.

Seminarinvitasjonen spør om vi trenger plantevernmidler. Til dette vil jeg svare "ja": Plantevernmidler er en viktig for matsikkerheten. De er viktige for å kontrollere skadegjørere i dagens jordbruk – ugras, sopp og insekter. Rett bruk av plantevernmidler er med å begrense avlingstap og hindre forringet kvalitet på landbruksvarer.

Samtidig vet vi at det er risiko knyttet til plantevernmidler. Slike midler kan ha uønskede effekter på helse og miljø. Vi har derfor over mange år arbeidet målrettet med å redusere bruken og risikoen knyttet til plantevernmidler. Det arbeidet vil fortsette.

Undersøkelsene som blir utført hvert år for å lete etter rester, viser klart at norske produsenter er flinke til å bruke plantevernmidler på riktig måte. Likevel ønsker produsentene ønsker å bruke minst mulig kjemiske plantevernmidler. Sprøyting hører ikke til blant de hyggeligste oppgavene til en gårdbruker, i tillegg er plantevernmidlene relativt dyre i Norge.

Tidligere var det vanlig at bøndene sprøytet regelmessig, for sikkerhets skyld. Dette skjer i svært liten grad nå. Produsentene har bedre kunnskap. I tillegg har eksperter gått sammen omvarslingssystemet innen planteskadeskadegjørere (VIPS) som gjør det mulig for produsentene å gå til aksjon når det blir anbefalt gjennom dette internettbaserte systemet Det er imidlertid rom for forbedringer. Økt kunnskap og mer bruk av integrert plantevern er viktige satsninger fremover.

Kvalitetsbegrepet er subjektivt, men jeg tør komme med en påstand: Mange av forbrukerne forventer "feilfrie" produkter. I alle fall på de produktene vi selv velger ut i grøntavdelingen i butikken. Samtidig synes det å være et ønske om produkter uten rester av plantevernmidler. For enkelte produkter kan dette være vanskelig å oppnå. Kanskje det må en bevisstgjøring til blant forbrukerne – om at et ønske om ingen bruk av plantevernmidler harmonerer dårlig med ønsket om plettfrie produkter? Kanskje dette er et forhold næringen må bli flinkere til å informere om?

Redusert bruk og risiko knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler
I Norge har vi et restriktivt regelverk for godkjenning og bruk av plantevernmidler. Vi har per i dag et unntak fra EUs regelverk for markedsføring av plantevernmidler. Det har nå kommet et nytt og forbedret regelverk for godkjenning av plantevernmidler i EU – dere vil få høre mer om godkjenning av plantevernmidler i innlegget fra Mattilsynet.

EU har også vedtatt regelverk for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Dette legger vekt på tiltak som skal redusere bruk og risiko knyttet til plantevernmidler. Begge disse rettsaktene har nylig har vært på høring i Norge, og vi vil i løpet av høsten ta endelig stilling til regelverket.

De siste 20-30 årene er forbruket av kjemiske plantevernmidler i Norge redusert – både målt i totalforbruk og vi har blitt flinkere til å bruke andre typer midler, som har mindre risikopotensiale. De siste årene ser det ut til å ha stabilisert seg. Helse- og miljørisikoen er blitt redusert i løpet av de siste 10 årene. Det norske avgiftssystemet med differensiert avgift i forhold til helse- og miljørisiko, har bidratt til å dreie forbruket over på mindre risikofylte preparater.

Vi har hatt flere Handlingsplaner på området. Nåværende Handlingsplan gjelder i perioden 2010-2014. Planen har en todelt målsetting: Norsk landbruk skal bli mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler og helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler skal reduseres. Målet om mindre avhengighet skal bl.a. nås gjennom økt bruk av integrert plantevern.

Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak som nå følges opp.For eksempel beskriver den flere prosjekter som gir bedre kunnskap hos brukerne og veiledningstjenesten. Det er også snakk om utviklingsprosjekter som bidrar til å redusere risikoen. Vi har et bra samarbeid med næringsorganisasjonene i arbeidet med oppfølging av planen.

Norske produkter
Den gunstige plantehelsesituasjonen vår gjør det mulig å drive landbruk med lavere bruk av plantevernmidler enn flere andre steder i verden. Etter min mening ligger det her et konkurransefortrinn for norske produkter, som bør kunne utnyttes i enda større grad – til fordel for både for forbrukere, næringen og miljøet.

Det påvises sjelden rester over gjeldende grenseverdier i norske produkter – 2011 var det fjerde året på rad det ikke ble påvist overskridelser. Rester av plantevernmidler ble oftere påvist i importert frukt og grønnsaker enn i norske produkter.

Når det er sagt, mener jeg at vi må ha forståelse for at det andre steder i verden er andre problemer med skadegjørere enn det vi har. All mat på det norske markedet skal likevel være trygg – dette er et ufravikelig krav!

Utfordringer og behov for alternativer til kjemiske plantevernmidler
Vi har fortsatt utfordringer. Resultater fra overvåkning viser funn av enkelte plantevernmidler både i overflatevann og grunnvann. En del av funnene indikerer en viss fare for skade på organismer i vannmiljøet. Dette er ikke akseptabelt.

Klimaendringer vil høyst sannsynlig føre til større problemer med skadegjørere og medføre nye utfordringer innen plantevern. Endringer i klimaet kan også føre til endringer i nedbrytning og miljøeffekter av plantevernmidler.

Det har i de seinere år også vært et økende problem med resistens mot kjemiske plantevernmidler innen en del kulturer.

Alt dette indikerer at vi vil ha betydelige utfordringer fremover knyttet til å nå målene om redusert bruk og risiko ved bruk av plantevernmidler, samtidig som målene om god plantehelse og høyt avlingsutbytte skal sikres. Vi mener innsatsen må rettes mot å øke kunnskapen og finne frem til alternativer til kjemiske plantevernmidler, som biologisk plantevern, mekanisk bekjemping, utvikling av plantesorter som har god sykdomsresistens og utvikling av hensiktsmessige dyrkningsmetoder. Her har den økologiske produksjonsmetoden mye å bidra med. Gjennom økologisk produksjon fremskaffes viten om alternativer til bruk av kjemiske plantevernmidler.

For å avslutte: Selv om vi jobber for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler, kommer det til å være et visst behov, også i tiden framover. Derfor er det viktig at vi samtidig jobber aktivt for å redusere risikoen ved bruk.

Vi skal øke matproduksjonen i verden. Vi skal øke matproduksjonen i Norge. Og det skal skje på en slik måte at vi i framtiden, som i dag, skal kunne ha som et absolutt krav; all mat skal være trygg å spise.

Jeg ønsker dere alle en spennende dag med interessante diskusjoner!