Tale: Betydningen av forskning og rådgivning i norsk landbruk

Tusen takk for invitasjonen til å komme på den årlige kursuka til Norsk landbruksrådgiving. Dette er jo en veldig viktig møteplass for rådgiverne som landbruket har veldig god bruk for. Med 26 000 medlemmer og 260 ansatte er dere en stor, aktiv og viktig organisasjon for næringa. Norsk landbruksrådgiving har gjennom 50 år vært et viktig bindeledd mellom kunnskapsmiljøene og primærlandbruket og en viktig bidragdyter til økt kunnskap blant bønder. Det skal også markeres i kveld. 

Vi i Landbruks og matdepartementet har store ambisjoner for norsk landbruk, og vi har trua! Regjeringa har slått fast at norsk landbruk skal vokse. Produksjonen skal øke. På politikerspråk er det sagt ”i tråd med etterspørselen etter forventet befolkningsvekst”. Den er anslått til å bli 1 prosent pr år framover. I Landbruks og matmeldinga– velkommen til bords – er dette omsatt til menneskespråk: 20 prosent vekst på 20 år! Det gir store muligheter for den som har arbeidslyst og vil satse. 

Men det gjør seg ikke selv. For å nå dette målet trenger vi full innsats fra alle de bønder vi har, vi trenger full produksjon på alle de arealer vi har i dag – og kanskje mer til. Vi må sikre dyrka marka vår. Jordvern vil i framtida bli et like moteriktig ord som Facebook er i dag. 

Og vi må ha vettuge politikere i styrende posisjoner. Vi må ha politikere som har vett til å ta vare på ”den norske matmodellen”. Vett til å ta vare på, videreutvikle og styrke de 3 grunnpillarene i norsk landbrukspolitikk, nemlig:

1. Importvernet
2. Jordbruksavtalen og forhandlingsretten rundt denne
3. Samvirket og markedsregulering

For å lykkes med den veksten vi ønsker i landbruket, er det nødvendig å sette større fokus på den gode gamle agronomien. Den som generasjonene før oss hadde peiling på, den jeg lærte om på Buskerud landbruksskole i 1984. Den som i en ganske lang periode har måttet vike for effektivisering, mekanisering og det jeg kaller for overdimensjonering. 

Her har dere spilt, og skal spille en viktig rolle. 

I et land som har ni måneder vinter og tre måneder med dårlig sledeføre, som Aukrust sa, ligger ikke akkurat forholdene lett til rette fra naturens side for matproduksjon. 

Likevel: I vårt kalde, bratte og våte land har aldri matproduk-sjonen vært større enn nå. 

Ti tusenvis av dyktige bønder investerer sine personlige og økonomiske ressurser, involverer familie og lokalsamfunn for å bygge opp norsk matproduksjon. 

Den rød-grønne Regeringja har i syv år vist at vi satser mer på landbruket enn våre forgjengere. Vi har ført en aktiv næringspolitikk, bidratt til inntektsvekst, modernisert eiendomslovgivningen, gjeninnført skogpolitikken, tatt tak i maktforholdene i dagligvarebransjen og nå nylig varslet at vi vil forsterke tollvernet enda en gang. Vi kaster oss inn i valgkampen med stor selvtillit. Meningsmålingene er ikke helt på vår side akkurat nå, men ett år i politikken er en evighet. Spør Barack Obama som tapte en 6 prosent ledelse i løpet av en drøy times TV-debatt. Vi er helt sikre på at vi har den beste politkken for norsk landbruk. Vi er like sikre på at opposisjonens ønske om å svekke de 3 bærebjelkene – Importvern, markedsreguleringer og jordbruksavtale – vil gjøre norsk landbruk mindre. Da blir det også mindre behov for landbruksrådgivere. 

Vi vil altså at norsk landbruk skal vokse.

Den økte produksjonen vil også skje i stadig skarpere konkurranse med importerte landbruksprodukter. Landbruks- og matproduksjonen er en beskyttet næring, men absolutt ikke skjermet. Nyere tall viser at importen av landbruksvarer er økt betydelig det siste tiåret. Derfor er det helt nødvendig med stadig kunnskapsutvikling for å sikre smarte løsninger for høy og sikker kvalitet og samtidig effektiv produksjon.

Vi må derfor satse mer på forskning, utvikling og rådgiving, produsentenes kompetanse må økes, det må stimuleres til bedre agronomi og bøndene må bli enda flinkere bedriftsledere.

Dere er altså helt sentrale og avgjørende for at vi skal nå dette målet!

Frukt/grønt
Økt kompetanse hos dyrkerne må på plass for at norsk fruktdyrking skal vokse. Det er ingen spøk å være fruktdyrker og egentlig blir det bare vanskeligere og vanskeligere å hele tiden svare opp for markedets krav til kvalitet, produktutvikling, sortering og pakking. Jeg tror på økt profesjonalisering i næringa. Det betyr ikke nødvendigvis flere store enheter og færre små, altså mer heltid og mindre deltid, som mange mener og tror at jeg mener. Økt profesjonalisering får man også til dersom dyrkerne deltar aktivt i sitt produsentmiljø, slutter opp om rådgivningstjenesten, slutter opp om fellesanlegg og blir en aktiv del av fagmiljøet. Da kan man bygge kompetanse – bli bedre – og mer konkurransedyktig. Det er helt nødvendig for at norsk fruktdyrking skal vokse. De har sterke konkurrenter. 

Grovfor
To tredeler av den norske jordbruksjorda er grasland. Grovfôr er oftest det eneste som kan dyrkes på disse arealene. Derfor har regjeringen lagt stor vekt på å legge til rette for lønnsomt beitebruk. Vi vet at det per i dag hentes ut om lag 300 millioner forenheter hvert år fra utmarksbeite. Det tilsvarer omtrent 1 million dekar eng.

I meldinga heter det at produksjonen av mat skal skje ”på en miljømessig bærekraftig måte, og så langt som mulig med grunnlag i norske ressurser som grovfôr og beite”. 

For i enda større grad å sikre en variert bruksstruktur over hele landet og styrke det grasbaserte husdyrholdet, skal distriktsprofilen i nasjonale ordninger gjøres tydeligere. 

Korn
Det er imponerende hvordan andelen norsk matkorn har økt etter 1990.

I gode år kan vi blande inn 75 prosent norsk hvete i matmjølet

Tilsvarende utgjør norsk korn rundt 75 prosent av kornmengden i kraftfôrblandingene

Sjøl i det dårlige avlingsåret 2010 utgjorde norsk korn omtrent 55 prosent av kraftfôret

Fra 1970 til 2006 økte byggavlingene i Norge med 2,3 kg per dekar og år. Uten denne avlingsøkningen, ville vi trengt 400.000 dekar mer for å produsere samme mengde.

Jeg er helt sikker på at denne veksten ikke ville ha kommet uten gode rådgivere.

Vi politikere legger noen av rammebetingelsene. Men i landbruket er det til syvende og sist kunnskapen og det praktiske arbeidet som gjør det avgjørende utslaget for avlingsresultat og økonomi. 

Jeg skulle gjerne ha sagt mye pent om kjøttproduksjon av alle slag, om grønnsaksproduksjon, om egg, om bær og om diverse bygdenæringer som vi ønsker full fart i. Det er jo nesten ikke grenser for kreativiteten blant norske bønder og bygdefolk. Men det får bli på 60-års markeringen deres. Jeg regner jo med å være statssekretær fortsatt da… :-) Dessuten trenger vi litt tid til spørsmål, svar og diskusjon etterpå.

Vi trenger altså kompetente og dyktige produsenter.
Derfor er dere som sitter her i salen avgjørende for at vi skal nå de målene som Regjering og storting har trukket opp. 

Landbruks- og matdepartementet vil legge til rette for en satsing på bedre agronomi. Målgruppen vil være både bonden, forskningen, rådgivningstjenesten og forvaltningen. Dette skal bli en snuoperasjon der agronomi skal gjeninnføres som det viktigste fagfeltet i landbruket.

Vi må derfor også bli flinkere til få kunnskap om god agronomi ut til bonden. 

Gjennom årets jordbruksoppgjør kom det en satsing på agronomi:

• Vi satte av 100 millioner kroner til grøfting innenfor SMIL-ordningen for å bedre jordkvaliteten. Vi jobber i disse dager med de detaljerte reglene for dette, men forutsetningen for ordningen og den bevilgningen som er gitt, er at det skal kunne gis tilskudd på inntil 1000 kr per dekar grøftet areal.
• Bevilgningen til FoU-midler over Jordbruksavtalen ble økt fra 48 mill. kr til 53 mill. kr. Forskning innen agronomiske fagområder skal prioriteres.
• Bevilgningen til Graminor ble økt med 1,8 mill. kroner, og det ble bevilget 2,5 mill. kroner til et langsiktig foredlingsprogram for bygg.
• Arbeidet med kunnskapsformidling vil vi trappe opp. Støtten til Norsk landbruksrådgivning ble derfor økt fra 48,5 millioner kroner til 53 millioner kroner.  

Dette er en god start på en agronomisatsing. Men vi vil gjøre mer! Vi vil fylle Landbruks- og matmeldinga sine gode intensjoner med konkret innhold. 

Ekspertgruppe korn
Vi har opprettet en ekspertgruppe for økt norsk kornproduksjon, der ti høyst kompetente personer deltar. Vi har bedt gruppa om en vurdering av muligheter og tiltak for å øke kornproduksjonen.

Hovedoppdraget for gruppa knytter seg til agronomiske spørsmål; bedre agronomi/produksjonsteknikk hos bonden, forskning, formidling, sortsutvikling og videreutvikling av kunnskapssystemet. Gruppa kan også se på andre spørsmål av særlig betydning. Økt kornpris har vi ikke bedt om som den eneste løsning. Det forslaget kommer nok av seg selv. Vi har bedt ekspertene om å tenke mest på andre ting. 

En økning i landets kornproduksjon er et langsiktig arbeid, men det er viktig å få snudd trenden raskt. Derfor har gruppa fått relativt kort frist på å legge fram sine anbefalinger, 1. februar 2013.  

Ekspertgruppe storfe
Tilsvarende har vi også nedsatt en ekspertgruppe om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Også denne gruppa skal primært vurdere produksjonsfaglige og markedsmessige forhold i verdikjeden for storfekjøtt, og ikke bare foreslå økt pris. Vi vet at det trengs, og trenger ingen eksperter for å fortelle oss det. 

Som for korngruppa skal også storfegruppa levere sine anbefalinger innen 1. februar neste år. 

Forskning
Norsk landbruksrådgivning har en viktig funksjon i å være bindeledd mellom forskningen og bonden. Årlig yter Landbruks- og matdepartementet godt over 400 millioner kr til forskning i sitt budsjett. I tillegg setter vi av 53 millioner kr til dette formålet over Jordbruksavtalen. Jeg vil også trekke frem Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Dette er næringsaktørenes eget forskningsfond der budsjettet for 2012 er på 130 millioner kroner. 

Med budsjettmidler, fondsmidler og FoU-midler over Jordbruksoppgjøret rår vi over mer enn 600 millioner kr til forskning hvert år! 

Vi har også et omfattende kunnskapssystem bestående av institutter, universiteter og høyskoler. De fem landbruksfaglige forskningsinstituttene omfatter omtrent 1.000 årsverk, har en omsetning på ca. 1 milliard kroner i året og er til stede i 13 fylker. Alt i alt har vi en betydelig ”verktøykasse” på forskningsområdet. Denne er og blir avgjørende for å nå Regjeringas produksjonsmål for landbruket. 

Et sterkt og robust landbruk skapes gjennom aktive og flinke bønder, i samspill med kunnskapsmiljøer og forvaltning. Selv om bøndene er selvstendig næringsdrivende som har ansvar for valgene de tar for egen gård – er de helt avhengige av gode støttespillere på kunnskapssiden. 

Jeg vil derfor understreke viktigheten av god formidling. Landbruks- og matdepartementet støtter flere hundre forskningsprosjekter. Men jeg er ikke helt overbevist om at all den nye kunnskapen kommer like lett ut til de som behøver den, enten det er næringen eller forvaltningen. Det kan være flere årsaker til dette. Internasjonalisering av forskningen, og stor oppmerksomhet på publisering i tidsskrift - og poengene dette gir – kan kanskje ha økt avstanden mellom forskerne og bøndene. 

Derfor er et viktig å se hvilke forbedringer som kan gjøres i samspillet mellom forskningsmiljøene, Norsk landbruksrådgivning og bøndene. Er det en velfungerende og riktig ansvarsdeling mellom aktørene om formidling og rådgivning? Er det muligheter for å videreutvikle Norsk landbruksrådgivning for å få mer ut av ressursene som dere rår over?

Mange norske landbruksbedrifter er store foretak som omsetter for flere millioner kroner i året og har investert for enda flere millioner. En bonde er en bedriftsleder som tar stilling til investeringsplaner, finansieringsløsninger, innkjøp, forholde seg til EØS-bestemmelser om dyrevelferd eller arbeidsvilkår for sesongarbeidere. Her finnes mange fallgruver, selv om du er aldri så flink med det praktiske gardsarbeidet. Kunnskap om bedriftsledelse er helt avgjørende. 

Vi vet at kvaliteten på mye av den dyrka jorda er på vei ned. Grøftetilstand, kalktilstand og jordpakking påvirker jordas produksjonsevne.  På samme måte finnes mye kunnskap om hvordan produsere de mest mulig næringsrike og næringsriktige produktene på en mest mulig effektiv måte.

Jeg vil understreke at dere har et stort ansvar for å formidle ny kunnskap. Et stort forskningsbudsjett er lite verdt, hvis forskningen ikke oppleves som relevant av dem som skal benytte seg av den nye kunnskapen, eller de ikke blir gjort kjent med den.  Her spiller rådgivningstjenesten en betydelig rolle. Dette er en oppgave som fortjener økt oppmerksomhet.

Jeg har lyst til å trekke frem prosjektet ”Agronomi i Nord” i regi av Bioforsk, Tine og Norsk landbruksrådgivning, som er godt eksempel på tett samarbeid mellom alle faginstanser for å dra veksler på hverandres kompetanse innenfor et prioritert område. Dette er arbeidsformer som vi har stor tro på! 

Vi er beredt til å gjøre vår del av jobben. Vi ser det som svært viktig at næringsutøverne har et rådgivningsorgan som bidrar til optimal utnyttelse av ressursene, som veileder innen økonomiske spørsmål og bidrar til optimal utnyttelse av ny teknologi.

Vi legger opp til et agronomiløft – økt kunnskap om best mulig utnyttelse av tilgjengelige landbruksarealer. 

I tillegg til agronomiløftet vil jeg nevne et lite hjertebarn jeg har. Det dreier seg for en gangs skyld ikke om frukt….

Som jeg har vært inne på har Norsk Landbruksrådgivning mange sentrale oppgaver og store utfordringer fremover. Og vi har store forventninger. En av dem er knyttet til bygging av nye landbruksbygg. I løpet av de neste årene skal norsk landbruk forhåpentligvis investere betydelig i nye landbruksbygg. Som et eksempel er det ønske om at storfehold skal legges om fra bås- til løsdrift. Her må bruk av tre bli en viktig sak - både for å utvikle og videreføre norske byggetradisjoner og for å ta ut de miljøgevinstene som økt bruk av tre gir. Innovasjon Norge har de siste 3 årene gjennomført et omfattende prosjekt knyttet til bruk av tre i landbruksbygg. Prosjektet har bidratt til bygging av en rekke pilotfjøs og resultert i utvikling av nye trekonsepter og kompetanse og dokumentasjon knyttet til bygging av landbruksbygg i tre. Disse resultatene og dette arbeidet ønsker vi at  Norsk landbruksrådgivning viderebringer på en god og aktiv måte. Dette kan gjerne skje i samarbeid med det nasjonale trenettverket (Treteknisk, Tresenteret og TreFokus) og trebransjen for øvrig. 

Kjære fagfolk og venner - jeg ønsker dere lykke til med resten av kursuka og det viktige arbeidet dere utfører for at norsk landbruk også i fremtiden skal være en kunnskapsbasert, konkurranse-dyktig og attraktiv næring.

Jeg vil på det aller varmeste gratulere med 50 år i rådgivningens tjeneste og ønske dere lykke til med viktig arbeid i mange år som ligger foran oss.