Tale: En landbrukspolitikk tilpasset regionale utfordringer og muligheter

Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud, Fylkeshuset Drammen

 

I framtiden skal vi produsere mer mat og vi skal utvide næringsgrunnlaget basert på landbrukets ressurser. Begge deler bør det ligge godt til rette for i denne regionen.

Her har vi mange store og små profesjonelle matprodusenter, nærhet til store markeder for både varer og tjenester og god jordbruksjord, klimatiske forhold som blant annet tillater dyrking av mange typer grønnsaker. Dessuten har vi turister som kommer til regionen både sommer og vinter. 

Variasjonene i Buskerud er store, både når det gjelder utfordringer og muligheter. Dere har noen  av de største og mest fruktbare jordbruksarealene i landet. Samtidig har dere også et aktivt fjellandbruk som står ovenfor helt andre utfordringer enn de som finnes i Lierdalen.  

Skal vi nå målene vi har satt oss for norsk landbruk, må jordbruksjorda utnyttes der den er. Dette er viktig for Regjeringen.

Vi trenger både de store korn og grønnsaksprodusentene, de storehusdyrbrukene, saueprodusentene som henter nærings fra utmarksbeitene og de mindre brukene med utpreget satsing på kreative kombinasjonsnæringer. Vi må rett og slett utnytte det som finnes av ressurser både i naturen og på gårdene.  

Dette er ett av hovedbudskapene i Landbruksmeldinga. 

Regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk
Vi er opptatt av å utvikle en politikk som fremmer regionale og lokale fortrinn. Vi er avhengig av en nasjonal landbrukspolitikk som basis for landbrukspolitikken.  Men ettersom både landet vårt og landbruket er så variert, må det også være rom for regionale tilpasninger. Særlig gjelder dette for utvikling av nye næringer basert på landbrukets ressurser.

Vi mener det er dere, de lokale og regionale aktørene, som kjenner egen regions fortrinn og potensial best. Dere, som arbeider i virkemiddelapparatet, har lokalkunnskap, kjenner bedriftene i området og inngår i det regionale innovasjonsapparatet som skal støtte opp om virksomhetene. Derfor er det også dere som har best forutsetninger for å utvikle varer og tjenester i deres region.

I Landbruksmeldinga har Regjerningen tatt tre grep for å bidra en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk.

De tre grepene består i at:

• de nasjonale ordningene skal få en tydeligere distriktsprofil,
• det regionale handlingsrommet skal styrkes og
• landbruksavhengige kommuner skal gis særskilt oppmerksomhet i framtidig prioritering av virkemidler og innsats.   

Tydeligere distriktsprofil
Landbruks- og matdepartementet har nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som skal utrede ulike forslag til hvordan distriktsprofilen i nasjonale ordninger under jordbruksavtalen kan gjøres enda tydeligere.

Arbeidsgruppen hadde sitt første møte tidligere denne uka, og skal etter planen ferdigstille sitt arbeid innen 1. februar 2013. Forslagene de kommer fram til, vil ligge til grunn for anbefalinger om oppfølging mht. tydeligere distriktsprofil i jordbruksoppgjøret 2013.

Dette er et stort og krevende arbeid og det blir spennende å se hvilke forslag arbeidsgruppen kommer opp med. 

Regionalt bygdeutviklingsprogram
Gjennom å styrke lokale og regionale aktørers ansvar for å prioritere og disponere midler til næringsutvikling, gis det også økt regionalt handlingsrom og muligheter for å prioritere etter regionale behov.   

I landbruksmeldinga signaliserte vi at vi ønsker å etablere Regionale bygdeutviklingsprogram fra 2013, og at en større del av virkemidlene skal forvaltes regionalt.

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør gjorde vi flere grep for å legge til rette nettopp for dette. 

I jordbruksoppgjøret er det satt av til sammen 524 millioner kroner til næringsutvikling over Regionalt bygdeutviklingsprogram. Av disse utgjør fylkesvise bygdeutviklingsmidler 508 mill kroner.  

Dette er en økning på 65 millioner.

• 55 millioner er overføring av bedriftsrettede midler som er flyttet fra nasjonale programmer i Innovasjon Norge til regionalt nivå (22 millioner fra Lokalmatprogrammet og 33 millioner fra Bioenergiprogrammet.)
• 10 millioner er tilføring av friske midler. 

Det er altså en vesentlig andel midler som dere nå vil få ansvar for å forvalte på regionalt nivå.

Først og fremst er dette et tilak for å øke det regionale handlingsrommet. Samtidig mener vi også at en slik omfordeling av midler vil bidra til en tydeligere ansvarsdeling mellom sentralt og regionalt nivå enn tidligere:

• De Regionale næringsprogrammene skal ha ansvar for regional utvikling, herunder bedriftsutvikling.

• Programmer og satsinger sentralt i Innovasjon Norge skal i første rekke bidra løse oppgaver av nasjonal karakter som det ikke er naturlig at man kan ta ansvar for regionalt.

Regionale bygdeutviklingsprogram skal bestå av:

• Regionale næringsprogram
• Regionale miljøprogram
• Regionalt skog- og klimaprogram

Målsettingen er som tidligere regional utvikling, økt verdiskaping i regionene og mer lønnsomhet for den enkelte bedrift.  

Vi mener imidlertid det er viktig at næringsutviklings- og miljøarbeid innen jord- og skogbruk sees mer i sammenheng enn tidligere. Gjennom etablering av Regionale bygdeutviklingsprogram  forventer vi derfor en bedre samordning av det regionale miljø- og næringsarbeidet enn det vi har sett til nå.

Jeg er overbevist om at det finnes synergieffekter mellom de ulike programmene som enda ikke er hentet ut. Dette ønsker vi synliggjort gjennom den overbyggende strategien de Regionale bygdeutviklingsprogrammene er ment å være.  

Prioritering og innretning av de økonomiske virkemidlene til bygdeutvikling skal, på samme måte som i dag, skje gjennom utforming av regionale strategier via de regionale partnerskapene.

Et sentralt mål er å sikre god kobling med øvrige regionale planer og mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid regionalt. Her er ikke minst fylkeskommunens deltagelse og engasjement viktig.

Dette åpner for bedre samspill innenfor landbrukets virkemidler og med virkemidler fra andre sektorer. Her tror jeg det er et utviklingspotensial i mange fylker, og at det er mye å vinne på bedre samspill. De fylkene som har best samhandling, har også de mest fornøyde kommunene, og er flinkest til å spille kommunene gode.

Harmonisering av Regionale bygdeutviklingsprogram i forhold til pågående planarbeid og regionalt utviklingsarbeid for øvrig, må vurderes ut fra hva som er av eksisterende planer i det enkelte fylke. Vi forventer at det gode samarbeidet som allerede er etablert mellom Fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og næringsaktørene i landbruket blir videreført. 

Dere fikk rett før sommeren brev fra oss med klarsignal for å sette i gang arbeidet.  

Som vi har signalisert i dette brevet, vil arbeidet på nasjonalt og regionalt nivå foregå parallelt. Dette er en krevende måte å arbeide på, det er vi klar over, men jeg tror ikke det vil by på vesentlige problemer. 

Utarbeidelse av ny forskrift, vil være en viktig del av det arbeidet vi vil ta fatt på sentralt.  I tillegg vil det bli utarbeidet noen overordnede nasjonale føringer. Vi har imidlertid ingen planer om å utforme føringer som vil legge vesentlige begrensninger på det regionale handlingsrommet. Det sier seg selv, gitt at formålet med hele denne omleggingen er å øke det regionale handlingsrommet.  

Områderettet innsats - fjellandbruket

• Innenfor rammene av en regionalt tilpasset politikk vektlegger landbruks- og matmeldinga også behovet for å ha særskilt oppmerksomhet mot områder der landbruket spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting. Fjellområdene i øvre deler av Buskerud er eksempler på slike områder.
• Jeg vet dette er noe dere er opptatt av. Jeg vil oppfordre dere til å arbeide videre med mål om å utvikle konkurransefortrinn og bidra til økt verdiskaping i disse områdene, for eksempel gjennom utvikling av varer og tjenester innen mat- og reiselivsområdet, utvikling av Inn på tunet- tjenester og etablering av annen type bygdenæringer.

Avslutning
For å bidra til ei bærekraftig landbruksnæring og levedyktige lokalsamfunn er det viktig å se ut over egne sektorgrenser, og koblinger mot øvrig distrikts- og regionalpolitisk innsats.

Derfor vil jeg igjen understreke betydningen av et godt samarbeid i det regionale partnerskapet, der blant annet Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og faglagene er helt sentrale.

Selv om mange elementer i arbeidet er kjent, innebærer omleggingen en vesentlig flytting av virkemidler til regionalt nivå, sammen med økt ansvar for å prioritere tiltak ut fra utfordringer i egen region. Det er det derfor ingen liten omlegging av næringsutviklingsområdet vi har lagt opptil nå.   

Jeg har stor tillit til at dere ute i fylkene vil følge opp dette økte ansvaret på en god måte – og jeg er glad for å registrerer at arbeidet er i full gang.

Dette oppstartseminaret som Fylkesmannen og fylkeskommunen nå har tatt initiativ til i felleskap, er en svært god start for dere i Buskerud. 

Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet, og ser fram til å se resultatet!