Tale: Hilsen til Norske Reindriftsamers landsforbunds årsmøte

Landsmøtedeltagere!
 

Takk for invitasjonen. Jeg skal hilse fra landbruks- og matministeren som beklager at han ikke kunne delta under landsmøtet i år. 

Men det ga meg en gylden anledning til å være til stede ved åpningen av NRLs landsmøte. Reindrift var et nytt og spennende politikkområde for meg da jeg ble statssekretær i fjor høst. Dette tar tid å lære. Både arbeidsoppgavene og problemstillingene rundt forvaltning av reindriften er både omfattende og krevende. Landbruks- og matdepartementet er svært stolt av å være ansvarlig for en unik næring både nasjonalt og internasjonalt. 

Landbruks- og matmeldingen
Reindriften foregår i store deler av landet og under ulike forhold og rammebetingelser. Utfordringene er mange og sammensatte. Det er så mye mer enn at reintallet i Finnmark er for høyt. Det er også veldig mye positivt som er vanskelig å få fram. Landbruks- og matmeldingen synliggjør reindriftens utfordringer, og hvordan disse bør løses. 

Et samlet Storting gjorde det klar da meldingen ble behandlet12.april, at der det er for mange dyr, må reintallet reduseres. Flertallet sluttet seg til alle delmålene i reindriftspolitikken om å videreføre både en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Mindretallet – Høyre og Fremskrittspartiet – mente målet om kulturell bærekraft vil forsterke reindriftens problemer, og ikke være forenlig med delmålene om økologisk og økonomisk bærekraft. Jeg nevner dette fordi det vil bety en svært drastisk endring av dagens reindriftspolitikk å fjerne målet om kulturell bærekraft. 

Utarbeidelse og oppfølging av bruksreglene
Et økologisk bærekraftig reintall i hele reindriften er et nødvendig mål. I de fleste områdene har siida og reinbeitedistrikt nå selv utarbeidet og fått fastsatt økologisk bærekraftig reintall. Her har lovens intensjon om økt ansvar for forvaltning av distriktets ressurser fungert utmerket. Disse distriktene har gjort et meget grundig og godt arbeid med bruksreglene. 

I deler av Finnmark derimot har reindriften ikke kommet fram til et reintall som kan anses som økologisk bærekraftig. Reindriftsstyret har måttet fastsette reintallet for disse distriktene. Nå skal distriktene som må redusere reintallet, utarbeide reduksjonsplaner. Slaktesesongen 2012/2013 blir første mulighet for å følge opp bruksreglene.  

Dette arbeidet må lykkes. Å lage og følge opp disse reduksjonsplanene er selve lakmustesten på om reindriften er moden for å ta det økte ansvaret den ba om og fikk da reindriftsloven ble revidert siste gang. 

Reindriftsavtalen
23. februar kom staten og NRL fram til en reindriftsavtale for 2012/2013. Etter fjorårets brudd er jeg glad for at igjen ble avtale. Jeg mener avtalen er god og gir grunnlag for en positiv utvikling i næringa. Den prioriterer tiltak for verdiskaping og økt markedsrettet produksjon. Avtalen bygger videre på å gjøre virkemidlene i reindriftsavtalens mer næringsrettet og legger mer til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.  

Det er også mulig å knytte sammen de reindriftspolitiske virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene. Det blir mulig å benytte økonomisk virkemidler for å følge opp godkjente bruksregler. Sagt direkte: Siidaandeler som ikke følger opp bestemmelsene i bruksreglene om dyretall, får redusert støtte. Det skal merkes å ikke redusere dyretallet i henhold til reduksjonsplanen, eller unnlater å ta som forholdsmessige del av et kutt. 

I fjor ble reindriftsavtaleforhandlingene brutt for første gang. Brudd i forhandlingene er uheldig for systemet vi har med forhandlinger på reindrifts- og jordbruksområdet. De som ønsker å avvikle systemet, får gode argumenter. Jeg registrerer at NRL er kritisert for å ha for dårlig gjennomslag i forhandlingene. Ramma er for snau, tiltakene for lite omfattene. Her er det viktig og riktig å løfte blikket litt. Bare det å kunne forhandle, gir reindriften en unik mulighet både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Alternativet er å bli en post på statsbudsjettet. Forhandlingene og avtaleinstituttet gir næringen en gyllen mulighet til å påvirke sin egen utvikling.

Stortinget behandler Reindriftsavtalen 2012/2013 14. juni. I Næringskomiteens innstilling slutter flertallet seg til avtalen og Regjeringens reindriftspolitikk. Heldigvis. Men mindretallets merknader overrasker meg. Jeg mener flere av dem ville gjøre det å nå målet om en bærekraftig reindrift. Ett eksempel er forslaget om at arealbehovet for reindriftsnæringen ikke skal gå på bekostning av annen næringsutvikling eller andre interesser i samme område. Dette vil etter min vurdering innebære å anse reindriftsutøvelse som tålt bruk. 

En bedre sikring av reindriftens arealer
Arbeidet med å sikre reindriftens arealer er prioritert. Den nye plan- og bygningsloven har en rekke nye verktøy som gir mulighet til å følge opp nasjonale mål om å sikre reindriftens bruksarealer. Jeg legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner innenfor de samiske reinbeiteområdene bruker de nye verktøyene for å sikre en mer helhetlig forvaltning av arealene til det enkelte distrikt. I den forbindelse er det sentralt at nye krav til medvirkning og deltagelse fra den utøvende reindriften blir fulgt opp ved oppstart og gjennomføring av ulike planprosesser.

Plan- og bygningsloven gjør det også mulig å få laget  planretningslinjer eller planbestemmelser for arealer av særlig viktighet for en bærekraftig reindrift. Landbruks- og matdepartementet tar i samarbeid med Miljøverndepartementet, sikte på at få utarbeidet slike retningslinjer i løpet av 2012. Det er gledelig at NRL ønsker å bidra aktivt i dette arbeidet. 

Uavklarte rettighetsforhold
Arealtilgangen påvirkes ikke bare av det øvrige samfunnets behov for arealer, men også arealbruken internt i næringen. Uavklarte rettighetsforhold er påpekt som en årsak til økt konfliktnivå på vår-, høst- og vinterbeiteområdene i indre Finnmark. Regjeringen vil gi Jordskifteretten kompetanse til å utgreie rettighetsforhold internt i reindriften. Også dette følger opp landbruks- og matmeldingen og er et viktig tiltak å få på plass. 

Rovviltforvaltning
Rovvilttapet har vært økende i de siste årene. I enkelte områder går tapet utover produksjonsflokken. Dette er ikke en akseptabel situasjon. Rovviltforliket fra sommeren 2011 følger opp Soria Moria II om rovviltforvaltning. Jeg forventer betydelig lavere konfliktnivå, reduserte tap og økt forutsigbarhet også for reindriften. Det er viktig å finne løsninger som bidrar best mulig til reduserte tap og økt mulighet for levedyktig beitebruk. Jeg er tilfreds med at rovviltforliket gir forvaltningen klar beskjed om at rovviltbestandene skal forvaltes omkring bestandsmålet. Myndighetene (DN, SNO) er tillagt et større ansvar både for å holde bestandene nede (jerv, gaupe), og for effektiv skadefelling. 

Reindriften er sårbar for endringer i naturgrunnlaget, ikke bare på beitene. Endret klima er ventet å gi mer vanskelige værforhold på vinterbeitene. Det er derfor viktig å styrke beredskapen for å takle en slik utvikling. Reindriften kan langt på vei motvirke dette ved å ha dyr i godt hold, først og fremst gjennom et riktig tilpasset reintall. For eksempel viser studier i Finnmark at reinflokker med gjennomsnittlige kalvevekter over 18 kg, har lavest tap i vintre med mye snø og is. 

Slakting og omsetning av reinkjøtt
Et velfungerende reinkjøttmarked – fra vidda til midda’ – er avgjørende for å nå de reindriftspolitiske mål. Etter at reindriftsnæringen selv ba om – og fikk – opphevet målprisen for reinkjøtt i 2003, har det vært fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor den beskyttelse som importvernet har gitt. 

Markedstiltak er i utgangspunktet et ansvar for næringen og aktørene i verdikjeden. Erfaringene de siste årene tilsier behov for et mer direkte engasjement fra statens side. Hovedgrunnen til dette er at oppfølgingen av reintallstilpasningen i deler av Finnmark krever mer aktiv offentlig innsats. 

En vanskelig markedssituasjon over lengre tid har etablert en lavere pris på reinkjøtt. Til gjengjeld har salget økt vesentlig det siste året. Reguleringslageret fra slaktesesongen 2010/2011, er tømt for hele skrotter. Dette er positivt med tanke på kommende slaktesesong. Jeg har stor tro på at også restlageret av skavråstoff og småkjøtt blir solgt i løpet av nærmeste framtid.  Framover vil det være sentralt å ta ut det verdiskapingspotensialet som ligger i reinkjøtt og biprodukter av rein. For å lykkes med dette arbeidet er det viktig å styrke reinkjøttbedriftene slik at både stabiliteten og volumet i leveransene øker. Det nye Reinprogrammet er viktig for å lykkes med dette arbeidet. Produktutvikling som svarer på markedets behov og bedre distribusjonsløsninger for å få reinkjøttet ut til de betalingsvillige markedene, er nødvendig. Og økt markedskompetanse og markedsarbeid er avgjørende for å overleve i et presset marked. 

Avslutning
Jeg er optimist av natur – også på vegne av reindriften. Mange gjør mye godt arbeid. Reindriften er i en unik situasjon hvor potensialet for etterspørsel er langt større enn potensialet for produksjon. I dette ligger det store muligheter for økt verdiskaping. For og lykkes må reindriften utnytte sine konkurransefortrinn overfor forbrukerne. I tillegg må samarbeidet i verdikjeden videreutvikles. Det sentrale er å konkurrere der man må og samarbeide der man kan. Økt samarbeid i verdikjeden kan styrke både produktutvikling, salg og utvikling av markedskanaler. Dette kan også påvirke prisnivået for reinkjøtt positivt. 

Jeg ser frem til fortsettelsen og ønsker dere lykke til med landsmøtet! 

Takk for oppmerksomheten.