Historisk arkiv

Tale: Kåring av vinner av Ganefart 2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Hva er Ganefart-konkurransen?

Konkurransen Ganefart har til hensikt å finne de beste spisesteder langs veien. De gode spisesteder skal opp og frem til gleder både for norske og utenlandske turister og for befolkningen rundt spisestedene. Konkurransen skal både løfte frem og synliggjøre steder som serverer god lokal norsk mat med et smil, og den skal inspirere til økt innsats og interesse for de gode norske råvarer og retter. 

Det bakenforliggende i satsingen på slike spisesteder handler også om å ta i bruk lokale råvarer enten det er fisk, kjøtt, melkeprodukter, egg eller ulike frukter og grønnsaker. Økt avsetning av lokal mat og økt mulighet for større verdiskapning og flere arbeidsplasser på bygda spiller også inn. Konkurransen er altså et virkemiddel for å øke bevisstheten og interessen for norsk mat og matkultur. 

I år er det fjerde gangen konkurransen avvikles. Konkurransen har vært arrangert annet hvert år siden 2006. Første året vant Bios cafe i Troms. I 2008 vant Ingers kro i Myrland ved Skarveheimen, mens Gloppen hotell i Sandane vant i 2010. 

I år som tidligere år er det medlemmene i Norges Bygdekvinnelag som finner frem til spisesteder i det ganske land og som oppmuntrer til deltagelse. Uten deres engasjement og interesse for norsk matkultur, ville denne konkurransen ikke hatt en slik stor suksess som den har. Tusen takk til Bygdekvinnelaget. 

I tillegg har det i år vært mulig for spisegjester å stemme på egen favoritt eller Gjestens beste. Vinneren av denne konkurransen er kåret. Vinneren ble Hakallegarden i Møre og Romsdal. De har fått sin oppmerksomhet tidligere. Gratulerer. 

Formidlingsfokus
Årets Ganefart-konkurranse skulle ha ekstra oppmerksomhet rundt formidling av de gode råvarene, rettene, sammensetning av menyer eller gode mathistorier knyttet til noe av dette. Knappe 200 kafeer, kroer og restauranter har vært påmeldt til Norges bygdekvinnelag.  Av disse har regionale juryer kåret 8 regionvinnerer. En av disse vil være landsvinneren. 

Før jeg forteller hvem som er landsvinner vil jeg bemerke at absolutt alle de spisestedene som var påmeldt vil få en skriftlig tilbakemelding med gode tips om hvordan de kan bli et bedre spisested. På den måten er Ganefartkonkurransen også en konkurranse med læringseffekt for alle deltagere.

Bedre norske desserter ønskes
Det har blitt meg fortalt at det ser ut til å være forbedringspunkter knyttet til valg og presentasjon av desserter på mange steder. 

Det kan være seg valg av norske dessertnavn. Eksempelvis bruke ordet fløterand eller karamellpudding i stedet for italienske ”panna cotta” eller franske ”creme brulee”. Det kan være å ta mer i bruk saft og bær fra norske produkter til geleer, dessertgrøter eller som sauser som alternativ til fokus på sjokoladedesserter. Det går også an å bruke de tradisjonelle dessertene ”tilslørte bondepiker”, kremkake med fruktfyll eller ”epler i slåbrok” i større grad. Her vet jeg at Norges bygdekvinnelag har samlet inn mange lokale oppskrifter som de sikkert vil være behjelpelig å dele med kjøkkensjefene rundt omkring. 

Jeg er jo selv fruktdyrker fra Lier, og har noen egne favoritter innen desserter med epler. 

Kåring av årets nasjonale vinner av Ganefart
Årets jury har bestått av Gun Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge, Kathrine Kleveland, leder av Norges bygdekvinnelag, Jarle Baer, kokk ved Oslo spiseforetning og meg selv. 

Juryen har hatt 8 gode spisesteder å velge mellom. Hele landet er presentert fra Røkenes Gard i Harstad og restaurant Bojer i Svolvær til ”Smag og Behag” i Grimstad og ”Villa mat og mer” i Mysen.  Alle de åtte stedene serverer god mat og er gode ambassadører for spisesteder som serverer lokal norsk mat på en gjestfri og hyggelig måte. 

I 2012 skulle de ulike regionale juryene ha ekstra oppmerksomhet rundt spisestedenes evne til å formidle historier eller opplysninger om råvarene som brukes, om opphav til rettene, kanskje med en historie til. Presentasjon av maten ved bruk av norsk menyspråk og bruk av norske navn på rettene er også vektlagt. 

Juryen vil gjerne uttrykke ønske om at samtlige restauranter i Norge skal ha fokus på bruk av norsk når maten presenteres enten skriftlig eller muntlig. Det er unødvendig å ty til fransk, maten blir ikke bedre eller mer forståelig av den grunn. 

Juryen har i år hatt en ekstra vanskelig oppgave. Jurymedlemmene hadde i utgangspunktet ulike favoritter, men måtte komme frem til en vinner også i år. 

Ved å gi prisen til ”Smag og behag” vil en nyetablerer i en sørlandsby kunne fungere som et lokomotiv for å få flere i denne regionen til å se potensialet i bruk av lokale retter og råvarer. Konseptet med lunsjbar (dvs åpningstid mellom 10 og 17) gir mulighet for at andre spisegjester enn de som er ute på kveldstid kan bli kjent med sørlandske matspesialiteter og råvarer. Barn kan få halve porsjoner av den samme maten som tilbys voksne. Dette er også en fin måte å formidle lokale smaker og retter til den oppvoksende generasjon. 

Juryen har komme frem til en konklusjon og beslutningen var enstemmig. Ganefartprisen for 2012  går til ”Smag og behag” lunsjbar i Grimstad.